Når krigserfaring kommer godt med i en svensk bydel

Gottsunda er en bydel i Uppsala, og har i følge svensk wikipedia rundt 10 000 innbyggere. Over halvparten har innvandrerbakgrunn. Gottsunda er et av de 60 områdene som står på Nationella Operativa Avdelningens (NOA) – Sveriges svar på Kripos – rapporter om det som i dagligtale kalles «utsatte områder» og «særskilt utsatte områder», og befinner seg i siste kategori.

Disse områdene preges blant annet av:

  • Parallelle samfunnsstrukturer
  • Vanskeligheter for politiet å utføre oppdrag
  • Motvilje i befolkningen mot å delta i svenske rettsprosesser
  • Geografisk nærhet til andre utsatte områder
  • Voldsforherligende religiøs ekstremisme

Skyteepisoder har blitt en del av hverdagen i Gottsunda. Beboerne føler uro, men er redde for å si noe på grunn av de kriminelle gjengene i omårdet. Flere uttaler seg til lokalavisen Upsala Nya Tidning (UNT) under forutsetning av at de blir anonymisert. Det viser seg at krigserfaring kommer godt med når man lever i lille, svenske Gottsunda: – Jeg er vant, men kan forstå at folk er redde. Jeg har vært med i krig, det skremmer meg ikke, sier en mann som ringte politiet da han hørte skudd blir avfyrt på onsdag. Men han vil ikke stå frem med navn og bilde i avisen; det kan få farlige konsekvenser fordi gjengene som herjer vil reagerere negativt.

Han har vært med i krig, så skuddepisoder skremmer ham ikke, men gjengene i området er altså så farlige at han ikke våger å stå frem med fullt navn. Han setter dog pris på at politiet er blitt mer synlige i gatebildet.

Andre er derimot frustrert over at politiet ikke tar tak i problemene i Gottsunda. En beboer forteller at politiet er klar over hvilken gruppe det er som flyr rundt i området og løsner skudd. Man verken han eller kameraten vil stå frem med navn og bilde i avisen de heller: – Jeg kommer til å dø om dere gjør det, ler han.

Frivillig i Gottsunda kirke, Petra Söderberg, er ikke redd for sin egen sikkerhet, men sier at andre frivillige kjenner uro.

Av Brottsförebyggande rådets (BRÅ) siste rapport om disse områdene, fremgår det at tilliten til det svenske politiet og rettsystemet ligger på et bunnivå hos beboerne. Over halvparten oppgir at kriminelle påvirker dem til ikke å ringe politiet eller vitne. Rapporten bekrefter også at «parallelle rettsystemer» er høyst påtagelige i disse områdene, 12 prosent oppgir at slektninger eller religiøse miljøer påvirker dem fra å kontakte svenske myndigheter, men heller til å benytte det «alternative rettsystemet». Syv av ti oppgir at de ikke de ikke kan bevege seg fritt og at de ikke tør å si fra dersom de ser for eksempel vandalisme. Årsaken er en helt reell redsel for gjengjeldelse. – Taushet har blitt en etablert norm blant visse grupper innbyggere, skriver BRÅ.

Det er i det hele tatt vanskelig for politiet å etterforske noe som helst. Beboerne har god kontroll på hvem som hører til og sivile spanere blir raskt avslørt. Personer holder vakt for beskytte de kriminelle og det etableres rask varslingskjeder når politiet arbeider i disse områdene. Det skjer via SMS, sosiale medier, apper, walkie talkie eller rett og slett ved hjelp av syklister som sirkulerer i området. Ved pågripelser oppstår raskt større folkemengder. Stemningen blir hurtig hatsk og truende, og ender av og til i befrielsesforsøk, voldelige angrep med slagvåpen eller rene opptøyer. Politiet blir jaget med steinkast, spark og slag. Situasjoner som tidligere ble løst av en patrulje, krever i dag to til fire patruljer. Redningspersonell som brannslukningstjenesten opplever det samme og må ofte ha politieskorte når de beveger seg inn i områdene. Ambulanser blir kastet stein på, utrustning stjålet og bilene ødelagt. I 2014 var forholdene så ille at ordføreren i ambulanseforbundet krevde militærutrustning for utrykningspersonell.

Lokalpolitikerne er på sin side misfornøyd med at Gottsunda står på NOAs liste, for det er ikke bare stigmatiserende og demoniserende; det forverrer visstnok de allerede omfattende problemene. Politiets realistiske beskrivelse av Gottsunda har nemlig ødelagt for kommunens utsikter til alle de investorene som ellers hadde kommet løpende:

– For oss var det ødeleggende å havne på den. I en situasjon der vi trengte å tiltrekke oss investeringer og planla bygging av nye boliger fikk i stedet Gottsunda et kraftig negativt stempel, klager Socialdemokraten Erik Pelling, som også er ordfører for kommunestyret i Uppsala.

– Listen demoniserer boligområdet og skaper i seg selv utrygghet. Det handler jo ikke om at vi vil feie samfunnsproblemer under teppet – vi vet nøyaktige hvilke utfordringer som finnes. Man gjør man ikke den jobben som kreves, trenger man ikke å peke ut områder på nasjonale lister, føler kommunalråd for Moderaterna Niklas Borg.

Men en av de stigmatiserte og demoniserte som står frem med navn er Nasir Mohamedige. Han er modig, men dessverre ikke så krigsvant som svenske myndigheter åpenbart satser på at landets raskt økende innvandrerbefolkning er, og derfor fint kan leve under lovløse forhold sånn at den priviligerte eliten de selv tilhører slipper å snakke om så ubehagelige ting som en feilslått innvandrings- og integreringspolitikk og ikke minst den galopperende gjengkriminaliteten som har fulgt der av. Man orker ikke å forholde seg til at de kriminelle i disse områdene hovedsakelig har ikke-vestlig bakgrunn, og gir dermed blaffen i at ofrene i stor grad har det samme.

På dagtid er det trygt, forklarer Mohamedige, men på kvelden holder han seg hjemme. Han føler seg utrygg i Gottsunda. Han og kona har en ett år gammel datter; de har ikke lyst til å bo i Gottsunda lenger, men har ingen håp om at de skal klare å flytte. Sverige har boligmangel, og som i Norge er det svært høye priser på boligmarkedet.

Han deler skjebne med titusenvis av særlig ikke-vestlige innvandrere som er bosatt i svenske forsteder som Sveriges humanitære elite har overlatt i hendene på kriminelle gjenger, religiøse maktmenn og klanledere fra «gamlelandet». Det er og har vært for utrivelig for pene mennesker å snakke om, for ikke å nevne gripe inn i, utviklingen. For tenk om en kommentarskribent i Aftonbladet eller en talsmann for en antirasistisk organisasjon skulle si noe stygt om moralen og menneskesynet deres? Da heller la de kriminelle gjengene og klanene i fred, og la arbeidssomme, lovlydige ikke-vestlige innvandrere i stikken.

Det er jo en så humanistisk og antirasistisk innstilling – og politikk – at det sikkert kommer til å stå innmari masse pent om de ansvarlige i historiebøkene, tror du ikke?