Hvordan kom vi dithen at vi som samfunn frivillig betaler for universitetsutdannelse for personer som mangler grunnleggende leseferdigheter og ikke tåler offentlig debatt?
I forbindelse med dobbeltdrapet i Trondheim, der både ofrene og gjerningsmannen var såkalte enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) fra Afghanistan, kom sosialantropolog, psykolog og førsteamanuensis ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) Øyvind Eikrem i skade for peke på kultur som årsaksforklaring i et intervju med Resett. Det falt ikke i god jord hos professor i sosialt arbeid og forskningssjef på området mangfold og integrering på NTNU samfunnsforskning Berit Berg, som varslet instituttets ledere Riina Kiik og Edgar Marthinsen og ba dem reagere mot Eikrem. Sistnevnte ble følgelig kalt inn på teppet. Men det instituttet tydeligvis følte at var en internsak vakte nasjonal oppsikt, Kiik og Marthinsen ble kritisert på lederplass i flere medier og universitetsledelsen måtte rykke ut og fastslå at Eikrem ikke hadde gjort noe galt.
Saken endte naturligvis ikke der. Kort etter sendte 44 studenter et opprop mot Eikrem til Institutt for sosialt arbeid. I oppropet demonstrerer de – og det så til de grader – sine fullstendig manglende leseferdigheter, og hevder at Eikrems uttalelser «stempler alle innvandrere», at «studenter med innvandrerbakgrunn føler seg personlig svært krenket» og at deres «selvbilde, selvtillit og selvaktelse» blir negativt påvirket. Man krever at dette «ikke skal kunne skje igjen».
Muligens innså både ledelsen og studentene selv hvor avslørende oppropet i realiteten er for studentenes ferdighetsnivå og læringsmiljøet ved NTNU, for studentenes talsperson, Kiik og dekan Marit Reitan opplyste at de ikke ønsket å diskutere saken åpent i media. Eikrem ble på sin side pålagt å ikke snakke offentlig om oppropet. Hvorfor det?, lurte universitetsavisen Khrono på. For å «ivareta hensynet til alle involverte. Studentene kan oppleve en uheldig psykisk belastning ved at deres sak eksponeres i media», lød svaret fra Reitan.
Sosiolog og samfunnsrefser Kjetil Rolness har imidlertid fått fatt i og publisert studentenes opprop i sin helhet på Facebook. Studentene – voksne studenter, folkens – skriver blant annet [mine uth.]:
«Etter dobbeldrapet i Trondheim sentrum mandag 17. september, reagerer vi sterkt på uttalelsen fra Øyvind Eikrem i den omstridte nettavisen Resett.no. Dette gjelder spesielt den delen av klassen med minoritetsbakgrunn, som føler seg personlig svært krenket, da de opplever Eikrems uttalelse som et stempel på at alle innvandrere er kriminelle. Vi mener slike uttalelser fører til fremmedfrykt og intoleranse, og føler oss sårbare i en slik situasjon da mange av oss har kommet fra disse krigsherjede områdene. Det er klart at en slik uttalelse kommer til å påvirke studenter med innvandrerbakgrunn sitt selvbilde, sin selvtillit og selvaktelse i samhandling med både forelesere og medstudenter», skriver de.
Jaha, ja. Var det det Eikrem sa og kan det med noen grad av rimelighet tolkes slik hele 44 voksne universitetsstudenter gjør her? Overhodet ikke. Ordrett sa han dette:
– Et viktig poeng er her at en del av migrantene er vokst opp med krigslignende forhold. Mange kommer fra stammekulturer i det midtre Asia, de er vant til streng disiplin og vold i barndommen. Slikt vil prege deres psykologiske funksjon og hvordan man responderer på situasjoner, slik som konflikter og uenighet. Det er nok vanskelig for nordmenn å forstå at det er mulig å vokse opp slik, som gjerne er regelen her. Reaksjonsmønstre og forestillinger som kan være egnet for en kultur, kan lede til store problemer i en annen, slår førsteamanuensis Eikrem fast.
…
– Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge sterkt er tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser.
Dette er det rett og slett ikke mulig å tolke som «et stempel på at alle innvandrere er kriminelle», med mindre man kombinerer manglende leseferdigheter og manglende evne til å forstå helt enkle tekster på vanlig norsk med en ekstraordinær vrangvilje. Så er det noe som burde påvirke de aktuelle studentenes selvbilde, selvtillit og selvaktelse, så er det nettopp dette, for hva i all verdens riker er det de har brukt studietiden sin til?
Vi får håpe at det bare er noe så uskyldig for mye sosialt samvær med billig øl, for ellers står det langt verre til med visse universitetsmiljøer og -ledere enn noen hittil har mistenkt. Ikke rart at hverken studentene selv eller universitetets ledelse ville offentliggjøre oppropet – og forsøkte å gi Eikrem munnkurv.
Men saken sprakk i media, og igjen fikk NTNUs ledelse kritikk på lederplass. Rektor Gunnar Bovim har i ettertid lagt seg flat og beklaget NTNUs feilvurdering. Det burde vært en kilde til glede for oss alle, spesielt for landets universiteter som jo skal være arnesteder for åpen, rasjonell og kritisk tenking. Men ikke for de aktuelle studentene, selvsagt. Forutsigbart nok føler de seg nå krenket og latterliggjort av at saken i det hele tatt omtales og debatteres i offentligheten.
– Vi er latterliggjort, føler talsperson Silje Marie Bjøung. Nei, de latterliggjør seg selv, og det er noe helt annet. Men når de åpenbart er ute av stand til å forstå en enkel tekst, er det kanskje ikke å forvente de skjønner dette heller?
I utfallet mot Eikrem viser for øvrig 44er-banden til NTNUs yrkesetiske grunnlag, som de mener Eikrem bryter. Selv har de tydeligvis gått glipp av slagordet til universitetet de går på for samfunnets regning: «Utfordre deg selv!» Jepp, og det er altså disse studentene så innstilt på at de ikke en gang tåler motforestillinger til egen verdensanskuelse, hvilket de tilsynelatende blir så krenket av at de ikke en gang greier å forholde seg rasjonelt til.
Så er det noen som er krenket og latterliggjort i denne saken, så må det være norske skattebetalere som faktisk finansierer utdannelsen til personer som ikke burde vært i nærheten av å oppta universitetsplasser som andre studenter og samfunnet som helhet hadde hatt langt bedre nytte av.
Jeg skal være den første til å innrømme at dette er veldig slemt sagt, men jeg personlig føler meg meget bedre etter å ha sagt det – og i følge disse «studentene» er det jo ens personlige følelser som teller.
Fra spøk til alvor: Hvis de 44er-banden er representative for det faglige nivået, holdningene til ytringsfrihet og offentlig debatt til de forskerne og lederne samfunnet vårt utdanner med tanke på fremtiden, vil det intolerante klimaet de hevder at meningsmotstandere skaper nå, bare være en piknik i forhold til hva de selv vil skape i morgen. Så det er nok best at vi andre gjør oss ferdige med å krenke og latterliggjøre dem i dag.
Mens vi fremdeles kan.