Kommentarfeltet er endelig operativt, og det er en gylden anledning til å si et par ord om nettopp kommentarfelt.
Først og fremst: Velkommen til kommentarfeltet på Gjenstridig.no!
Her kan du registrere deg og kommentere ved bruk av Disqus, Facebook og Twitter. Det første tillater bruk av pseudonym. Alle kommentarer forhåndsmodereres, men det vil være mulig å oppnå «frikort» for de som stort sett alltid skriver velbegrunnede, informative innlegg. Flere vil kunne oppnå dette raskt, da jeg etter snart 14 års nær befatning med kommentarfelt har kjennskap til mange pseudonymer.
Men det er jo alltid et men, da.
Etter nevnte befatning med kommentarfelt – jeg kom også derfra selv en gang i tiden – vet jeg at kommentarfelt er langt bedre enn sitt rykte. Det er utvilsomt mange kunnskapsrike og samfunnsengasjerte mennesker der ute. Det er også mange som av forskjellige årsaker ikke kan skrive under sitt eget navn, som at de har en stilling som gir dem innsikt i eller kunnskap om ting arbeidsgiver ikke ønsker at de går ut offentlig med.
Det krever imidlertid store ressurser å drifte et kommentarfelt. Man må være på hele tiden – natten unntatt – lese gjennom kommentarer, svare på det som er nødvendig å svare på og håndtere klager fra de som mener seg feilaktig «sensurert». Dette er tid og ressurser jeg egentlig ikke har. Gjenstridig.no er foreløpig et særdeles lavtlønnet enkvinnesyrke, som allerede krever mesteparten av min tid og arbeidsevne å holde flytende. De fleste artikler er basert på omfattende bakgrunnsarbeid, og blir sjelden til på fem minutter. Gjenstridig.nos dugnadsprofil betyr at jeg foreløpig ikke har råd til å lønne noen for å moderere.
På sitt beste gir et kommentarfelt større kunnskap om enkeltsaker, tilleggsopplysninger og saklige motforestillinger. Det har jeg sagt høyt i det offentlige ordskiftet flere ganger, og det står jeg fremdeles ved. Så jeg vil ha et sånt kommentarfelt.
Det er min faste overbevisning at det går fint an å debattere det meste når man bare legger litt innsats i det. Det er jo mange måter å si ting på. De fleste spørsmålene nettsider som Gjenstridig tar opp er betente, og det er lite produktivt for ordskiftet å gjøre det verre enn det er med skriftlige sklitaklinger.
Det er nemlig en grunn til at så mange enten har stengt kommentarfeltene sine eller fjernet muligheten for å være anonym. Riktignok står man selv ansvarlig for det man skriver, men når du f.eks. gjør det her på Gjenstridig.no, gjør du det faktisk på min personlige regning. Som ansvarlig redaktør er alt som står på denne nettsiden mitt og atter mitt personlige ansvar. Det er høyst normalt å bli sint for ting og fyre av en salve, men det er ikke alt som er gangbart i offentligheten av den grunn. Et kommentarfelt blir da heller ikke bra hvis 60-70 prosent består av mye skrik og lite ull. Det er heller ikke til å komme fra at kommentarfeltstøy og -utbrudd har ødelagt mer enn èn solid og viktig sak i årenes løp.
Husk på det i en tid der særlig ytre venstre og selvutnevnte antirasister tråler kommentarfelt i håp om å finne noen grove overtramp de kan klistre til hele den alternative mediasfæren. Dette benyttes også aktivt til å tilsvine kommentarfelt som sådan, og dermed også de kommentatorene som skikker seg og gir verdifulle og positive bidrag i saksorienterte debatter. De blir fort glemt og borte i flere miljøers iver etter å fremheve de negative bidragene, i den hensikt å ramme selve nettsidene som gir disse en plattform. Og det lykkes de ofte med fordi det politiske miljøet, mediene og NGO-veldet er med på ferden da det er billige, for ikke å si gratis, poeng å skåre.
Så tenk godt over det du skriver – og gjerne før du eventuelt skriver en klage til Gjenstridig.nos huskranglefant om «sensur» eller «knebling av ytringsfriheten». Du er nemlig ikke utsatt for noen av delene; det er bare det at du skriver ting i det som i realiteten er mitt navn og som jeg ikke vil betale dyrt for i offentligheten. Ytringsfriheten innebærer faktisk ikke frihet eller rett til å si hvasomhelst hvorsomhelst på andres bekostning.
Når det er sagt, så mener jeg altså at et godt kommentarfelt er et verdifullt bidrag til samfunnsdebatten og at det derfor har vært galt av de etablerte mediene å stenge kommentarfeltene sine – og/eller gjort dem utilgjengelige for mennesker som av legitime årsaker ikke kan skrive under eget navn – i stedet for å røkte dem bedre.
La oss sammen innarbeide en kommentarfeltpraksis som viser dem hvorfor og hvordan.