Årets juleproduktserie fra IKEA har fått navnet «vinterfest», og som vanlig er sosiale medier og kommentarfelter i opprør. Det heter seg at IKEA har fjernet ordet «jul» for ikke å krenke innvandrere generelt og muslimer spesielt. Kikker man nærmere etter finner man imidlertid at IKEA har en kategori som heter «Jul på IKEA» og at produktnavnet «vinterfest» er bare det; et produktnavn i likhet med «Hemnes» og «Ektorp».
Til gjengjeld er det et dårlig gjennomtenkt produktnavn, for det er nemlig ikke så rart at mange tror at det ligger andre hensikter bak. For gjennom årene har det vært mange forslag og forsøk på å fjerne ordet «jul» og heller kalle den kristne høytiden for idiotiske ting som nettopp vinterfest, vinterfestival og vintermarkering. Eller som i England, hvor man har innført betegnelsen Winterval i et forsøk på å «rebrande julen for å ikke ekskludere ikke-kristne». Og det burde selskaper som IKEA – som jo markedsfører seg selv som særdeles opptatt av inkludering og mangfold – ha visst.
Etter så mange år med feilslåtte inkluderings- og toleransestunt med særlig angrep på nasjonalsymboler og alt fra eventyrfortellinger som «De tre små griser» til nisseluer og julesanger, burde de ansvarlige også ha fått med seg hvem som alltid – alltid! – ender med regningen for stuntene. Det er muslimer, og alle meningsmålinger tyder på at de har PR-problemer nok om ikke den selvnytende europeiske inkluderingsbrigaden skal gjøre det enda verre med små og store idiotpåfunn.
Men det gjør de altså støtt og stadig. Det fremste eksempelet her til lands var Dagsavisens flaggstunt i 2008. Da foreslo redaksjonen at man burde tillate alle verdens nasjonalflagg i 17.mai-togene, for først da ville innvandrere til Norge føle seg hjemme her. Scenene fra barnetoget i Oslo hvis noen tillot seg å vifte med det israelske flagget i et land med et utpreget giftig forhold til alt som har med Israel å gjøre, for ikke å snakke om til USA, kan vi vel alle forestille oss. Og et mer smakfullt innslag på nasjonaldagen i et fredelig, demokratisk land enn Hizbollah-flagget med sitt maskingevær i er det jo vanskelig å tenke seg.
Sosiale medier var ikke like fremtredende den gangen, men alle medier hadde kommentarfelter og de eksploderte. Det kom også en rekke saklige innvendinger, men Dagsavisens Hege Ulstein og Anders Heger avfeide dem som «pinlige» og «skammelige». Da lederen for årets 17.mai-komitè i Oslo, Aamir Sheikh, tillot seg å være så lite innvandrersk at han sa nei til andre flagg enn norske i toget, skrev Ulstein utrolig nok på lederplass at han antagelig bare gjorde det fordi han var redd for å bli utsatt for rasistisk hets. Du vet; når ikke-vestlige innvandrere tillater seg å være uenige med snille, tolerante Dagsavisen, så må det jo være en grunn – og den kan ifølge Dagsavisen altså ikke være at innvandrere faktisk har egne meninger.
Men egne meninger har de, og det ble både pinlig og skammelig for Dagsavisen da de endelig tok seg bryet med å spørre (pføy!) en rekke innvandrerorganisasjoner om hva de syntes. Det var ikke èn som var enig med forslaget, snarere tvert i mot. Da unntar vi selvfølgelig Athar Ali som leder organisasjonen med det misvisende navnet Norsk Innvandrerforum, for det var sannsynligvis bare Ali Dagsavisen hadde konsultert i spørsmålet og alle vet at Ali fra dag èn har følt at Norge er 100 prosent ekskluderende av den enkle grunn at Norge er Norge og (dessverre) ikke hans hjemland Pakistan. Men skaden var allerede gjort; ikke-vestlige innvandrere generelt og muslimer spesielt har betalt avdragene – og det med en ublu rente – på Dagsavisens toleranse og inkludering siden.
Så kan vi legge til småirritasjoner fra inn og utland, som f.eks. da eventyret om «De tre små griser» ble nektet å delta i en årlig konkurranse for elektroniske skolebøker i Storbritannia i januar 2008, med henvisning til at grisene kunne fornærme muslimer. I avvisningen fra den ultrafølsomme juryen som i likhet med Storeulv blåste de aktuelle grisene fra gård og grunn – lenge før en eneste muslim i det hele tatt vurderte å ytre ordet «krenket» – het det at man var «bekymret for det asiatiske samfunnet og at bruken av griser reiser kulturelle spørsmål.» Inkluderingsbrigaden hadde visst glemt at det altså ikke er muslimer som vil spise grisene; det er det Den store stygge ulven som vil. I 2008 fortalte for øvrig en rekke foreldre med barn i forskjellige barnehager i Norge at grisen i Asbjørnsen og Moes «Pannekaka» var blitt byttet ut med en rev for ikke å støte eller ekskludere muslimske barn (og sannsynligvis foreldrene). Også her hadde man tilsynelatende glemt det faktum at eventyret ender med at det er grisen som spiser pannekaka, ikke med at det er en muslim som spiser grisen.
Og så er det altså julen, hvorav noen har vært usedvanlige iherdige i forsøkene på å fjerne alle referanser til at det faktisk er en kristen høytid, om enn med hedenske røtter, og en eldgammel, kjær tradisjon i hele Vesten. Vi spoler tilbake til 2011 og Øren barneskole i Drammen, hvor elever som hadde pyntet seg med nisseluer fikk beskjed om å ta dem av seg under juleavslutningen som skolen for anledningen omdøpte til «vintermarkering». Skolen hadde også byttet ut alle julesangene med kramgoda låter som Trond-Viggo Torgersens «Tenke sjæl». Sosiale medier hadde nå for alvor gjort sitt inntog og både de og landets fortsatt åpne kommentarfelt tok fyr. Muslimer som gruppe fikk skylden.
Begge de norske sakene kommer jevnlig opp – og da ikke i positiv forstand. Det blir nærmest opprørstilstander hver eneste gang.
Så hvorfor holder de såkalt velmenende fortsatt på med dette? Er det noe som tilsier at ikke-vestlige innvandrere generelt og muslimer spesielt er glade for eller trenger innsatsen? Både skoler, etablerte medier og butikkjeder som IKEA har penger nok til å foreta en meningsmåling: ønsker virkelig Europas synlige minoriteter at noen få kulturrelativister i forvaltningen, media eller det private næringsliv skal tenke og mene for dem?
På en skala fra 1 til 10: hvor krenket eller ekskludert føler en gjennomsnittlig muslim seg av referanser til og/eller feiring av kristne høytider? I likhet med statskirkekristne feirer kulturmuslimer islamske høytider uten å være spesielt religiøse, så tror virkelig Inkluderingsbrigaden at de ikke skjønner eller sympatiserer med konseptet? Og selv dypt religiøse, praktiserende muslimer vet at de har kommet til et mange tusen år gammelt land med både hedenske og kristne høytider og ritualer. De feirer selv sine egne, så skulle ikke de forstå og leve greit med at majoritetsbefolkningen feirer sine? Alt tyder på religiøse muslimer har langt større forståelse for annen religion og andre religiøse bedre enn ledelsen i Human-Etisk Forbund og statsstøttede kulturrelativister, i alle fall.
For all del: vi finner nok alltids noen muslimer som opplever seg som dypt – og ikke minst høylytt – krenket av kristne tradisjoner og skikker, men i så fall tyder det på at de er islamister og salafister med kronisk krenkelsessyndrom, og som sådan blir krenket over at det i det hele tatt eksisterer noe som ikke er ultraislamsk og hvorfor i all verden skulle vi (eller noen andre på denne planeten) fjeske for intoleransens fortropper?
Men til orientering for Inkluderingsbrigaden: inkludering forutsetter at det finnes noe å inkluderes i. Er ikke integrering og inkludering i realiteten basert på å la innvandrere ta del i det vi har og slik la dem bli en del av det?
Dette kan muligens oppfattes som et revolusjonerende forslag, men kanskje Kulturrelativist- og Integreringsbransjen snart skulle følge Trond-Viggo Torgersens råd og la ikke-vestlige/muslimske innvandrere tenke og mene sjæl heretter?