Så er det på`n igjen. Denne gangen lyder tittelen på NRKs/Espen Langevelds/Jan Petter Saltvedts oppslag: «- Meiner dette biletet er eit problem: – Stoppar mange jenters draum. Englands «kvite» tropp i EM skapar reaksjonar» og dreier seg om det angivelig problematiske ved de kvinnelige spillernes hudfarge. I NRKs verden forhindrer nemlig dette kvinner med andre hudfarger i å delta og det er selvfølgelig utelukkende det omgivende samfunns feil. Er det for få forskjellige hudfarger på et sportslag i Norge eller det øvrige Vest-Europa, så er det bare disse landenes skyld og skam.
Det er visst noe med vestlige lands integreringsprosess og inkluderingsvilje, uten at NRKs Langeveld og Saltvedt tar seg bryet med å konkretisere nøyaktig hva de mener må gjøres med det de uten normale motforestillinger kaller «blendahvite» idrettsutøvere i det overveiende «blendahvite» Europa. De har rikitgnok ikke fått somlet seg til å sette litt mer tidriktig farge på f.eks. afrikanske idrettsutøvere ved å kalle dem «sotsvarte» enda, men i den farten NRK har degenerert til å benytte god, gammeldags rasistisk retorikk tar det neppe lang tid før vi får også får se slike fargeglade, gøyale overskrifter på trykk.
De sjenerer seg derimot ikke for å plapre overlegent om den slappe, men i redaktørstyrte medier stadig populære frasen «mangfold» – som i NRK åpenbart defineres som «hudfarge» og/eller «rase» – og da er hele hensikten er oppnådd: Alle de involvertes glorier og antirasistiske kredensialer er blankpusset, hjertelig takk og velkommen igjen til neste journalistiske raseagitasjon i velkjent NRK-style.
Så hyggelig har antagelig ikke NRKs sportsredaksjon hatt det siden februar 2021 da de begeistret kunne forkynne det glade budskap for det ganske land: Idretts-Norge er rasistisk! Ekstra maktpåliggende er det tydeligvis for statskanalen å innprente denne sin antirasistiske trosartikkel til minoritetsbefolkningen – Ja, herreguuuud da, du, tenk noe så grufullt om det skulle komme en eneste ny hudfarge til Norge og gå glipp av at landet han/hun nettopp har ankommet egentlig er et snedig kamuflert, rasistisk helvete….? Hva skulle vel han/hun tro om oss?? – så artikkelen ble naturligvis oversatt til dari, somalisk og arabisk.
Gleden over rasisme-dommen var så stor i norske medier, som med NRK og Aftenposten i spissen jublende omtalte som henholdsvis «knusende» og «skremmende lesning», at det ikke kom så mye som et kvart kritisk pip om den aktuelle rapportens aldeles absurde innhold. Av pressens vanlige omtale av diverse statistiske eller aktivistiske rapporter på særlig innvandrings- og integreringsfeltet skjønner man som regel fort at journalistene enten ikke har lest eller skjønt den rapporten de omtaler, men denne rapporten kan vi være fullstendig sikre på at de fleste i våre statstøttede medier faktisk både leste og skjønte. Beviset på det er ingen av dem så det som nødvendig å sette et nærmere søkelys på rapportens definisjoner, påstander og konklusjoner – og i hvert fall ikke stille noen vanlige, småkritiske spørsmål. Da hadde nemlig moroa fort tatt slutt!
Det hele startet da den alltid opportunistiske Abid Raja (V) i rollen som kulturminister hev seg på den gunstige stemningen i kjølvannet av opptøyene ifb med drapet på den vanekriminelle George Floyd og den radikale bevegelsen Black Lives Matters demonstrasjoner, som jo livet opp et ellers koronapandemi-kjedelig pressebilde sommeren 2020. Raja ville ikke vært dårligere og utfordret Idretts-Norge til å finne rasisme i Idretts-Norge. Og slik stemningen var på det daværende tidspunktet gjorde idretts-Norge lydig som Idretts-Norge ble fortalt og måtte etter professor Else Kristiansen og førsteamanuensis Lasse Sonne ved universitetet i Sørøst-Norges angivelig knusende rapport tilstå at joda, Idretts-Norge er «strukturelt rasistisk» som bare fy!
Som leser forventer man jo gjerne at journalister f.eks. refererer litt til innholdet, ikke bare de festlige konklusjonene, og kanskje opplyser leserne sine litt ved å f.eks. stille et spørsmål eller tre ved konklusjoner som kanskje ikke fremstår som utpreget godt forankret i virkelighetens verden? Som f.eks. ved denne rapporten, som altså var knusende og konkluderte utvetydig at Idretts-Norge er «strukturelt rasistisk», som selv fastslo at det bare var rapportert inn 20 – tyve – rasismehendelser i idretten de siste to årene. Det er selvfølgelig 20 for mye, men når man husker på at Idretts-Norge består av 55 særforbund, 11 idrettskretser, 375 idrettsråd og 10 787 idrettslag, og nærmere 2,1 millioner medlemmer, så gir det ikke akkurat noen grunn til alarm og dugnadsinnsats. Og slett ikke ord som «knusende» eller «skremmende» heller.
Men dette er den organiserte antirasismens problem i et nøtteskall: Vesteuropeiske land er generelt de minst rasistiske landene på planeten og blant dem troner Norge på toppen. Det er lite å finne av den rasismen de og en hærskare akademikere innenfor det moteriktige «faget» Kritisk Raseteori faktisk lever av. Så da gjelder det naturligvis å finne på noe nytt og et av de kuleste sirkustriksene er nettopp begrepet «strukturell rasisme». Det har nemlig den fordelen at det er herlig abstrakt, totalt selvforklarende (duh!) og aldri trenger å konkretiseres. Man trenger følgelig ikke å påpeke eller dokumentere et eneste konkret tilfelle av rasistisk eller diskriminerende praksis i en organisasjon; usynlig rasisme og diskriminering er tilstede per definisjon.
Så hva er det, da? I Idretts-Norges rapport defineres det slik:
«Strukturell rasisme kan kort fortalt forstås som at samfunnet er strukturert på en måte som utelukker et betydelig antall mennesker med minoritetsbakgrunn fra å delta i sosiale institusjoner (James, 1996, s. 27). På samme måte er strukturell diskriminering en form for institusjonell diskriminering av enkeltpersoner, eksempelvis på grunn av rase eller kjønn, som har den effekten at de begrenser deres muligheter. Dette kan være enten forsettlig eller utilsiktet. Strukturell diskriminering oppstår når en politikk har uforholdsmessig negative effekter på mulighetene til visse sosiale grupper (Pincus, 1996, pp. 186–194). Strukturell rasisme og strukturell diskriminering har negative konsekvenser med tanke på demokrati og medborgerskap. Utestengning av grupper er et demokratisk problem, både for idretten og for samfunnet.»
Ålreit, det er så avgjort et faktum at Idretts-Norge ikke er så mangfoldig (i NRK-betydningen «representerte hudfarger») som ønskelig, men skyldes dette – slik det nå påstås ukritisk av politikere og media – at idretten er strukturelt rasistisk? Da må vi først stille noen grunnleggende ABC-spørsmål:
A) Hva gjør Idretts-Norge helt konkret eller hvilken praksis fører de som «utelukker et betydelig antall mennesker med minoritetsbakgrunn»?
B) Hva gjør Idretts-Norge helt konkret eller hvilken praksis fører de som begrenser personers muligheter på grunn av rase eller kjønn?
C) Hva gjør Idretts-Norge helt konkret eller hvilken praksis fører de som har «uforholdsmessig negative effekter på mulighetene til visse sosiale grupper»?
Rapporter som dette gir selvfølgelig ingen svar og det er ikke så rart: det er ingen svar å gi fordi organisasjoner som Idretts-Norge overhodet ikke gjør noe som helst som utelukker eller begrenser mulighetene til minoritetspersoner. Med andre ord: Idretts-Norge er ikke strukturelt rasistisk.
De har tydeligvis ikke vært flinke nok til å rekruttere minoritetspersoner inn i styre og stell og heller ikke som utøvere, men da snakker vi ikke lenger om rasisme og slett en strukturell av slagsen. Derimot kommer en hel rekke andre spørsmål med i betraktningen, som f.eks.: Når Idretts-Norge henvender seg bredt til hele den norske befolkningen for å rekruttere f.eks. barn til idretten, hvorfor føler minoritetspersoner tilsynelatende at det ikke gjelder dem? Hvor mange minoritetspersoner er idrettsutøvere i dag, er innmeldt i idrettsforeninger, hvor aktive er de og hvor er de aktive – eller hvorfor ikke? Hvor mange minoritetspersoner og særlig minoritetsforeldre jobber som frivillige – som er den gruppen som hovedsakelig drifter Idretts-Norge og derfor er det miljøet de fleste idrettsforeninger henter trenere og andre ressurspersoner fra? Hvor stort rekrutteringsgrunnlag har Idretts-Norge rent faktisk her? Hvor viktig anser forskjellige minoritetsmiljøer at de forskjellige idrettsgrenene er og synes de de forskjellige er viktige nok til at de melder på barna sine og selv bidrar til frivillig arbeid? Hvis ikke, hvorfor ikke det?
Hvis det er sånn, slik mange hevder, at idrett og ditto utstyr er for dyrt for mange innvandrerfamilier: vel, det kan ikke norsk idrett klandres for. Lokaler, trenere, dommere, frakt til forskjellige arenaer, vedlikehold av baner og øvrig utstyr koster penger og bortsett fra toppfotball-klubber er det ikke slik at de fleste idrettslag velter seg i penger. De er i stor grad avhengige av medlemskontigent og igjen: frivillig, til dels mye, arbeid fra medlemmenes side. Det er heller ikke Idretts-Norge som produserer og prissetter idrettsutstyr, så skylden for kostnadene får nok noen andre ta. Og den vennlige, ikke-rasistiske velferdstaten Norge har så mange støtteordninger, så hvis det må opprettes en økonomisk støtteordning for nødvendig idrettsutstyr til aktive utøvere med minoritetsbakgrunn er det neppe mange normale individer som vil stille seg avvisende eller negative til det.
Men vi har nå kunnet fastslå at Idretts-Norge ikke strukturelt rasistisk for noe de sier eller gjør. Hva er det da som gjør dem strukturelt rasistiske i rapportforfatternes, den daværende kulturministerens, NRKs og utrolig nok deres egen president Berit Kjølls – som burde fått fyken på dagen for sin uhørt illojale opptreden ifb med rapporten – øyne? Rapporten gir oss det rasistiske svaret: medlemmenes hudfarge:
«Hvithet er et tredje begrep som kan anvendes og betyr at hvite mennesker høster fordeler av rasisme som et samfunnssystem til og med om den enkelte kan være sterkt uenig i diskrimineringen det fremmer. Hvithet kan være umerket, men det kan likevel ha betydning i forhold til hvordan andre ‘rasekategorier’ defineres. En analyse av hvordan makt gjennomsyrer ulike sosiale relasjoner, er sentralt i forbindelse med tildelingen av samfunnets ressurser. Erkjennelse av hvithetsprivilegier er problematisk siden disse ikke er likt fordelt. For eksempel opplever samer og andre nasjonale minoriteter diskriminering selv om de kan beskrives som hvite.»
Vi ble følgelig vitner til at Idrettsforbundets egen president, rapportskriverne, landets kulturminister, statskanalen og øvrige medier stemplet hele Idretts-Norges og deres medlemmer som strukturelt rasistiske på grunn av hudfargen deres. Som de bare har fordi landet de bor og virker i gjennom sin tusenårige historie har vært bebodd av overveiende hvite mennesker. Hvite mennesker som etter flere tusen års stridigheter mellom klaner omsider fikk samlet seg til å utvikle et av verdenshistoriens beste, tryggeste, åpne og tolerante samfunnsstrukturer – et land tusenvis av mennesker fra den andre siden av kloden med glede innvandrer til hvert år – men altså har den grusomme skavanken at flesteparten av de som bor her altså har hvit hudfarge. Faktisk utgjør den hvite befolkningen stadig en, for å bruke medias egne ord, knusende majoritet på rundt 90 prosent (SSB, mars 2021).
Det er ikke Idretts-Norges skyld det heller. Men skal vi ta absurde rapporter som dette på alvor, kan vi allerede nå fastslå at samtlige foreslåtte og iverksatte antirasistiske tiltak, rekrutteringskampanjer, kurs og annet antirasistisk vissvass er helt forgjeves og totalt bortkastede penger, for Norge er og vil forbli overveiende hvitt og derfor «strukturelt rasistisk» i uoverskuelig fremtid. Vi kan med andre ord spare pengene våre og bruke dem på noe nyttig; som f.eks. å sponse nødvendig utstyr for en minoritetsfamilie med både utøver(e) og dugnadsdeltagende foreldre.
Opportunistiske norske politikere og andre ledere på det populære rasismekjøret har åpenbart ingen bremser når det gjelder ting de tror vil skaffe dem rosende omtale; som de jo også får av elleville, ukritiske medier og journalister – som for øvrig selv er blant de mest strukturelt rasistiske i landet hvis vi skal følge logikken i den aktuelle rapporten; norske redaksjoner er nemlig i overkant blendahvite alle som en – som ikke føler seg journalistisk forpliktet til å granske den antirasistiske bølgens teorier og påstander nærmere.
Noe sånt skulle jo også tatt seg ut, for som vi ser tåler da heller ikke sistnevnte vanlig dagslys, men i NRKs og dessverre andre mediers stadig større fokus på «rase- og hudfargespørsmål» – det er ufattelig at en lesende befolkning i det hele tatt skal måtte forholde seg til dette erkereaksjonære vrøvlet – synes redaksjonene å arbeide etter retningslinjen om at leserne ikke har vondt av det de ikke vet.
Det de fleste, og her får vi være rause nok til inkludere NRKs sportsjournalister, vet eller i alle fall burde vite, er at det aldri har kommet noe godt ut av den type rase- og hudfargefokus som våre medier og levebrøds-antirasister aktivt forsøker å gjeninnføre. De statstøttede raseagitatorene i det som en gang var en antirasistisk bevegelse må vi nok fortsette å leve med så lenge de lever av og på rasisme, men er det for mye for langt at redaktørstyrte medier som NRK begrenser den rasistiske retorikken sin til dertil egnede kammers og lar oss andre slippe å være publikum for det splittende, ondsinnede og desidert usanne griseriet deres?
Er du dørgende lei av den «antirasistiske» bevegelsens stadig mer absurde påstander og mener at forvaltningen, forskere og media forsømmer seg når de ikke inntar en mer granskende eller kritisk holdning til påstander som kommer fra personer som påberoper seg en god sak? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på nytt Vipps-nummer 918 18 142.
Kan statskanalens raseagitatorer vennligst holde kjeft snart?
