Kan hun stave «Taliban»?

Av og til tror man knapt hva man leser – alternativt håper at det man leser er det blant myndigheter, NGO`er og presse så høyt elskede «feilinformasjon». Dessverre viser det stadig oftere å bare være nok et eksempel at Vestens Store og Gode blir mer bortreiste for hver dag som går. Man vet ikke hvem som opprinnelig har sagt det, men alt tyder dessverre på at det ikke er feilinformasjon: Den moderne antirasismen, mangfolds- og wokeideologien fører virkelig til råte i hjernen.

Enter Karen Decker, USAs chargè d´affairs til Afghanistan – et land hun åpenbart ikke vet noe som helst om. Litt på sidelinjen, men det er jo en riktig interessant kvalifikasjon for en jobb. Vår venninne Deckers lykkelige feiring av den såkalte «Black History Month» – som forhåpentligvis er en forbedret og mer sannferdig utgave av den beryktede «African History Week» som jo var et sammensurium av ville konspirasjonsteorier, vaskeekte rasisme og blatant historieforfalskning/fornekting – endte dårlig denne uken da hun forsøkte å prakke sin overstadige begeistring for BHM på afghanske jenter og kvinner. Via Twitter, selv trygt plassert i Qatar, naturligvis – Afghanistan styres jo av Taliban og er farlig for godtfolk, må vite!

Decker er hvit og det er for de fordomsfulle innbyggerne i Wokistan en (arve)synd i seg selv, men Decker tok ikke desto mindre frivillig på seg den unødvendige oppgaven med å bevise alle fordommene i boka og enda noen til – også for denne verdens ikke-wokistanere.

«Abe Lincoln [tidliere president i USA, ofte omtalt som en landets største og beste. Min anm.] ble født i dag i 1809. Han gjorde noen greier. Det er også NAACP-dagen [National Association for the Advancement of Colored People. Ditto] – hjemmet til grasrotaktivisme, inklusive miljøer, som sørger for at svarte stemmer blir hørt. Hvordan ser dette ut for afghanere som strever for å bli hørt?«, lurte fru chargè d´affairen på. Og videre: «Super Bowl LVII. To elite quarterbacks som tilfeldigvis var svarte skapte historie i en episk kamp. Gratulerer med seieren! Afghanere – hva er den mest spennende sportsbegivenheten dere husker?».

Tja, det spørs vel om det i det hele tatt lever noen afghanere som husker noen sportsbegivenheter lenger, men til gjengjeld lever det nok fortsatt svært mange – også her i det stadig dummere Vesten – som husker at Afghanistans sportsarenaer ble og blir brukt av Taliban til myrde uønskede eksistenser, som f.eks. kvinner, og det i full offentlighet med tilskuere hvis begeistring ikke står noe tilbake for Deckers. Man skulle jo tro at en chargè d´affair til landet visste om slike bagateller, men da får man nok tro om igjen. Men selv om Decker ikke aner noe om landet generelt og kvinners situasjon spesielt, så vet hun råd for uråd: Det afghanske kvinner, ribbet for de mest grunnleggende rettigheter og behandlet som umælende krøtter, trenger: De trenger litt svart jentemagi (som i tryllestøv – ikke den mer ondartede varianten)!

«Er afghanere kjent med #BlackGirlMagic og bevegelsen den inspirerte? Trenger Afghanske jenter en lignende bevegelse? Hva med afghanske kvinner?». Vel, de fleste av oss vil nok tenke at det afghanske jenter og kvinner trenger er dritkjedelige, ikke kule Black History Monthslige, rettigheter som f.eks. rett til å puste og leve eller bare bevege seg på egenhånd, få lov til å gå ut av huset, muligvis ha et yrke for å skaffe seg ugøyale livsnødvendigheter som mat og drikke og sånn, muligens retten til å få lære å lese og skrive og ikke minst retten til å slippe å bli pisket, steinet eller myrdet fordi en mann mener hun fortjener det, men for all del: Decker kan jo bare spandere en flybillett på de svarte popstjernene hun nevnte i samme Tweet og se hvordan det går. De svarte girlpower-damene vil nok gi aghanske jenter og kvinner stjerner i øynene og gjøre hverdagen deres mye bedre. Før de blir slaktet av Taliban for sin usømmelige påkledning, frie bevegelse og manglende mannlig eierskap, vel og merke.

Det stoppet selvfølgelig ikke der heller: «Hvem er Afghanistans MLK [den beundringsverdige og modige borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King – av moderne antirasister ansett som en klassisk og forkastelig rasist fordi den hvit supremasisme-støttende drittsekken kjempet for et fargeblindt samfunn. Min anm.]. Hvilken afghanske person, drevet av sin tro og sitt ønske om fred kan lede det afghanske folket til fjellets topp?». Det afghanske folket vet nok ikke det heller – og det må jo sies: de er faktisk ganske ignorante, da, alle skjønner jo det når selv USAs råflinke toppdiplomat ser seg nødt til å å snakke ekstraordinært nedlatende til dem som de er uvitende barn; ja, Herreallah, de kjenner antagelig ikke til Black History Month eller popstjernen Lizzo i det hele tatt og minst halvparten av dem kan jo ikke lese og skrive en gang! For et spennende, men uforståelig folk da, du! – men vi kan trygt gå utifra at hvis han, hun eller de fantes, så er de nok for lengst myrdet. Og de som eventuelt skulle finnes fremdeles og hadde flaks nok, har for lengst måttet flykte til Vesten. Og der er de så ubeskrivelige heldige at de har fått en ekstrabonus: å måtte forholde seg til naive, historieløse utenriksministre som vår egen Anniken Huitfeldt som inviterer Afghanistans bødler på statsbesøk og stiller «tøffe krav til dem» om kvinner og menneskerettigheter og girlpower og sånt. Dialogue, vettu! Virker alltid, for det har det jo gjort gjennom hele verdenshistorien. Minst. Spesielt når det gjelder religiøse fanatikere med makt og våpen, for bare se på Taliban: da de ble invitert på stasbesøk i den humanitære stormakten Norge, hadde de bare en kort dialogue med vår kvinnelige utenriksminister – du vet; Taliban hater, dehumaniserer og myrder bare afghanske kvinner; norske kvinner har de derimot uendelig stor respekt for – og vips, så fremsto de som Nye Taliban™. Du kan ikke tro hvor grusomt skuffet stakkars Anniken ble da det mot alle odds og absolutt all tilgjengelig kunnskap, viste seg at Nye Taliban bare var Gamle Taliban. Igjen.

Når vi bortskjemte – på alle andre måter enn med vår nåværende politiske, kulturelle og mediale elite, naturligvis – vestlige innbyggere synes det er et tåkrøllende pinlig skue; hva må ikke modige, frihetsforkjempende eks-afghanere med like reelle som forferdelige «levde livserfaringer» bosatt i Vesten tenke og føle? De har i alle fall min fulle medfølelse.

Men Decker er på sin side mye mer ydmyk enn Huitfeldt, for selv om hun er chargè d´affairs for det rare landet som heter A-f-g-h-a-n-i-s-t-a-n og spesialist i konfliktløsning og krisehåndtering, vet hun at hun bare er hvit og derfor har mye å lære om andres gøyale regimer og nettopp «levde livserfaringer». Så etter å ha avslørt sin lynende intelligens i Svart Jentemagi-tweeten, fulgte hun opp med denne bønnen: «Undervis meg, er klar til å lære».

Dette må ha vært en uhyre lettelse for alle de heltids-twitrende kvinnene og jentene i Afghanistan å lese, da. For det burde jo være en overkommelig oppgave selv for en travelt opptatt Twitrer, chargè d´affair samt spesialist i konfliktløsning og krisehåndtering: Hun trenger f.eks. bare å lære seg å stave «Taliban» på Google og skulle artiklene som kommer opp være for vanskelig å stave seg gjennom, så har hun sikkert noen venner som kan lese dem sakte og tydelig for henne. Decker ble regelrett slaktet – verbalt, altså i motsetning til de afghanske kvinnene og jentene hun så flott belærte (på god, komfortabel avstand fra redselsregimet disse kvinnene lever under) – og har fjernet de for henne så lite flatterende tweetene og offisielt bedt om unnskyldning for raptusen sin. Men Decker – som helt plutselig har blitt til «vi» – mente det jo bare så godt, atte. «Av og til leder selv våre beste intensjoner til feil fordi vi ikke har hørt etter godt nok eller ikke ordentlig forstår andre menneskers levde erfaringer», skriver hun søtt. Vi? Skal dette forstås som om damen fikk hjelp av flere chargè d´affairs samt spesialister i konfliktløsning og krisehåndtering på de bonede gulver i Qatar? Ikke godt å si.

Siden Decker, i likhet med sine altfor mange med-wokistanere i det offentlige, påstår at hun er kjempeklar til å lære, kan hun og meningsfellene kanskje ta med seg disse lærdommene i tillegg: Gode intensjoner er absolutt ingen unnskyldning for å være fullstendig tett i pappen. Det er ingen unnskyldning for å være komplett nedlatende, selvgratulerende eller tonedøv heller. De afghanske jentene og kvinnene Decker så nedlatende henvendte seg til har faktisk planetens gyldigste unnskyldning for sin sannsynlige uvitenhet om den (uheldige) vestlige verdens Karen Deckere og deres hjertesaker, for de er blant denne verdens mest mishandlede og undertrykkede, de har ingen – ingen! – fundmentale rettigheter og de får ikke lov til å ta den enkleste utdannelse.

Hva er så Decker og hennes meningsfellers unnskyldning, mon tro?