Tyrkia vil begynne å sende de enkelte lands IS-statsborgere «hjem» fra og med mandag. Det sier den tyrkiske innenriksministeren Süleyman Soylu, som ikke har konkretisert hvordan «hjemsendelsene» skal foregå. Det dreier seg om flere tusen personer som sitter fengslet i det nordøstlige Syria, hvor kurdiske styrker har hatt kontroll. Det har de delvis fremdeles, men også tyrkiske styrker har nå en stort antall IS-terrorister i sin varetekt.
Og i motsetning til den europeiske ledelsen, er Tyrkia av den oppfatning at landet deres ikke er eller bør være et hotell for morderiske, krigsvante terrorister. Det kan man jo ikke fortenke dem i, uansett hva man ellers måtte mene om Tyrkias stadig mer autoritære, aggressive president og dermed styreform.
Det formidable politiske utpressingsmiddelet fikk Tyrkia da også forært – til applaus – av den av europeiske politikere og medier høyt besungne «statskvinnen» Angela Merkel i 2016, og hun gjorde det i samarbeid med EU og med Norges velsignelse. Europas ledere orker nemlig ikke tanken på å utføre skitne oppgaver som grensebevoktning, og betaler heller derfor andre for å gjøre møkkajobben for dem. Med Merkel i spissen outsorcet dermed vår politiske ledere våre yttergrensers sikkerhet til en ustabil og upålitelig figur som Erdogan og ga ham samtidig stor makt over indre, europeiske forhold.
Så stor makt har han fått at Europa og USA svek sin allierte i kampen mot det barbariske IS-regimet – kurderne – og lot i stedet Tyrkia gå løs på dem. Man kritiserte NATO-landet (selvsagt!), men da Tyrkia truet med å åpne grensene for de 3,6 millioner migrantene de har holdt tilbake, ble det heller taust fra europeisk hold.
Etter det militære overfallet på kurderne har Tyrkia nå altså fått krigsvante terrorister å rutte med. Solyu har da også truet med å sende dem «hjem» allerede, men det er først nå det har kommet en konkret dato for «hjemsendelsene».
Den tyrkiske innenriksministeren kritiserer også de europeiske landene for å løpe fra sitt ansvar: – Vi vil ikke beholde IS-krigerne for evig. Vi er ikke et hotell for noen lands IS-krigere, sa Solyu, som pekte særlig på de landene som har tatt statsborgerskapet fra «sine lands krigere». – De har valgt den enkle løsningen. De har sagt «jeg har tatt hans statsborgerskap. Nå er det ditt problem». Det er uakseptabelt. Det er totalt uansvarlig», konstaterte Solyu.
Riktignok snakker vi om Tyrkia her, men det er vanskelig å si seg uenig. Våre lands myndigheter er og har vært uansvarlige; de har delt ut statsborgerskap som om det var sukkertøy og de opptrer som om landene de har fått tillit til å forvalte er et hotell. Som på utsiden reklamerer med en gratis, altomfattende à la carte meny.
Danske myndigheter vil ikke kommentere saken, og det vil neppe norske heller. Det er ikke til å komme fra at de som vanlig halser etter utviklingen, uten vilje eller evne til å ruste landet eller foreslå harde, men upopulære – vel og merke blant dem som føler at det er et slags adelsmerke for egen humanisme å slippe tilhengere og utøvere av en av planetens mest barbariske, blodige ideologier løs på egen sivilbefolkning – tiltak for å sikre landet mot kjente tilhengere av mord, tortur, voldtekt, mishandling og slaveri.
Gjenstridig.no vil derfor bidra med et aldri så lite forslag: hva med å ominnrede Jan Mayen til formålet? Det er på norsk jord, og da kan vi sikre humane soningsforhold i delvis friere former enn vanlig fengsel. Her vil også fagfolk, journalister, Amnesty og hele bøtteballetten har sikker og jevnlig tilgang til fangene for å dokumentere ethvert groteske overgrep – som f.eks. tregt internett, manglende Tempurmadrasser, dårlig vær og feilmerket halalmat – og deretter produsere gråtkvalte artikler året rundt for oss om hvor synd det er på de internerte.
Samtidig ligger Jan Mayen bare 91 mil fra Fastlands-Norge, slik at alle som har ivret for å få IS-krigerne og deres like redselsfulle kvinner «hjem» kan jobbe som besøksvenner så mye de vil eller ganske enkelt slå seg ned der. Å ommøblere Jan Mayen blir selvfølgelig dyrt, men siden hele Vest-Europas ledere har pådratt seg og oss det samme problemet, blir det neppe vanskelig å finne land som kan bli med på spleiselaget. Som ekstrabonus fratar vi Tyrkia i hvert fall et av pressmidlene våre ledere har forært dem helt gratis.
Vi får med andre ord i pose og sekk. Men det haster; før eller senere vil humanistene blant oss selvfølgelig finne at å sone eller bli bosatt på Jan Mayen utgjør en av Verdens Verste Forbrytelser mot Menneskeheten, så her er det ingen tid å miste!