Så sa det ekstraordinære landsmøtet til KrF nei til Hareides visjoner om et varmere samfunn i samarbeid med venstresiden. Hvorfor skulle de sa ja all den tid venstresiden hverken har noe monopol eller oppskrift på hvordan et velfungerende og varmt samfunn skal fungere i 2018, det har jeg selv opplevd det siste halvannet året som både bostedsløs og leietager i en kommunal bolig i det rødgrønne Oslo. Tvertimot er all velferd i Oslo rasert og selv om regjeringen og Stortinget har vedtatt endringer i Husbanken og andre kutt, har de rødgrønne kastet alt av anstendighet ut av vinduet i sin behandling av fattige og syke mennesker i Oslo og de er ikke engang brydd med å svare på hvorfor uføretrygdede sendes på sosialkontoret for å få penger til husleie i et leiemarked der de selv er en av haiene. Profittjaget til Boligbygg har ført til høye utleiepriser på kommunale boliger og de har med sin politiske styring og iver etter å øke byens innbyggertall endt med å bli anmeldt av Økokrim i sin jakt på å gjøre Oslo “varmere.” I tillegg har disse kjøpene drevet prisene i været for særlig unge lønnstagere som ønsker å komme inn på boligmarkedet. De varme politikerene i Oslo er som sagt så arrogante at de ikke engang svarer på henvendelser fra oss som sliter. Jeg tar konsekvensen og flytter ut, men denne politikken skal jeg skrive mer om senere, for i dag er det resultatet av den generelt groteske polariseringen vi ser både i samfunnet generelt og i særlig grad på sosiale medier, en venstreside og Gahr Støre som svartmaler situasjonen som om det nå er er slutt på anstendighet og omsorg for de svakeste i samfunnet om KrF går i samarbeid med Solberg-regjeringen.
Bare mennesker som ikke har fulgt med i politikk over lengre tid kan tro noe slikt. Dette er billig og vulgær retorikk og en hån mot kristne i Norge. Ikke bare dem i KrF som valgte å bli på borgerlig side, men de kristne som stort sett har stemt Høyre, Venstre og FrP. For dette med kristne sosialister er tross alt et ganske nytt fenomen og da jeg studerte kristendom grunnfag på Teologisk Fakultet i Oslo på begynnelsen av 90-tallet var de fremdeles få. Nå skulle en tro at det er dem som har vært de liberale i kirken gjennom århundrene og har kjempet for de svake, syke, og i forrige århundre, kvinnelige prester og aksept for at homoseksualitet er en naturlig variant, noen er rett og slett “født slik.”
Jeg har sett meg lei på all denne mytespredningen og løgnene generelt i 2018. Og her må vi være ærlige, mange på høyresiden har også deltatt i sverting. Det har utvilsomt vokst frem svært konspiratoriske tanker om Arbeiderpartiet som jeg tidligere bare så på outrerte nettsteder som Nyhetsspeilet og høyreekstreme. All form for hets, løgn og ikke minst drapstrusler er fullstendig uakseptabelt overfor både politikere og mennesker generelt uansett hva de måtte stå for. Og her står vi ved kjernen av problemet, nemlig den historieløsheten som rir hele Vesten i dag. I den digitaliserte globale virkeligheten er fysiske landegrenser forsvunnet og alt er tillatt av skitne triks. Trump twitrer daglig og juger så det renner av ham, men han er dessverre ikke den eneste.
Dette begynte lenge før han ble valgt, jeg har sett på ekstreme politiske og konspiratoriske ytterkanter de siste 10 årene og de har skrikende overtatt den offentlige debatten og kveler de bortimot 80 % av oss som har meninger godt innenfor det normale politiske landskapet. En undersøkelse presentert av den amerikanske avisen The Atlantic viste nemlig at 80 % av alle amerikanere er lei av politisk korrekthet, jeg har en sterk følelse av at tallene ville bli de samme her i Norge. Altså disse strenge sosiale reglene som tvinger oss til å ikke vitse om det som kan krenke noen og enda verre, som kveler all konstruktiv samfunnsdebatt fordi vi nå er delt inn i de «gode mot de onde.»
Og her er det den illiberale venstresiden som som leder an med sitt svarthvite syn på samfunn og politikk, der klasser og grupper kjemper mot hverandre i en evig kamp og det gode må seire i en krig der motstanderne er onde og ikke ønsker sine mindre heldig stilt medborgere godt, koste hva det koste vil. Hvordan kan i det hele tatt kristne stemme borgerlig er et mantra som har gått igjen i debatten etter at Hareide lanserte sitt ønske om kursendring. Dette er hva som kalles mistankens hermenutikk, det å anta at ens politiske motstandere har det absolutt verste i sinne, en tankegang som ikke kan kalles annet enn konspirasjonsteoretisk i Norge og den vestlige verden generelt der vi kjenner hverandre og vet at de færreste har planer om revolusjoner, marxisme, nazisme eller fascisme. Eller den nye spilleren på banen i vår kulturkrets, islamisme.
Så hvordan endte vi her? Årsakene er mange, men den moderne identitetspolitikken er en av hovedsynderne. Da James Earl Ray skjøt en av de store forkjemperne for likeverd og aksept for alle mennesker, baptistpresten og borgerrettsforkjemperen Martin Luther King Jr., tapte ikke bare verden en stor tenker, men den sunne og verdifulle identitetspolitikken mistet sin fremste talsmann. Han var en vi alle kunne samles om, ikke bare kristne over hele verden men også sekulære og humanister. Som utvekslingsstudent i USA på slutten av 80-tallet fikk jeg rett og slett et kultursjokk, det var ingen smeltedigel, den giftige og moderne identitetspolitikken hadde allerede da splittet svarte og hvite nok en gang og vi vet det ikke har blitt bedre til tross for at USA nå har hatt sin første svarte president.
På vår side av Atlanteren oppstod de identitære som et motsvar i Frankrike på begynnelsen av 80-tallet som står for både hvit makt som klassisk rasisme, antisemittisme og en komplett mangel på kunnskap om hvor mangfoldig islam og muslimer er.
Så i dag står vi i skvis mellom tre identitetspolitiske fronter hvorav to spiller på lag, den illiberale venstresiden og islamister mot høyreekstreme. Det de har til felles er at de hater Vesten, jøder og alt det vi har kjempet for gjennom århundrer med krig og konflikter, full ytringsfrihet og demokrati. Dette har fått spre seg i våre samfunn der både vitenskap og felles historie relativiseres og faktisk forfalskes for splitte oss og ødelegge nettopp dette samholdet vi så møysommelig har jobbet for.
Det som vant på KrFs ekstraordinære landsmøte var nettopp anstendigheten og respekten for at verden ikke bare består av mennesker som enten vil godt eller vondt. Forståelsen av at de fleste av oss fleste av oss nå har presten Martin Luther King Jr.s drøm i ryggmargen, varme samfunn kan bare bygges der vi våger å stole på hverandre og samarbeide på tvers av partilinjer og klassisk høyre og venstreside. Der vi er enige om at de svakeste må ivaretas, men hvor vi heller diskuterer økonomien rundt hvordan vi skal komme dit.
De fleste av oss er kulturkristne, lik det eller ei. Moralfilosofien vår om at alle er like uansett kjønn og sosial stilling kommer fra den jødiske Jesus og hva kristendommen har satt som ideal for vestlig tenkning om hvordan vi skal oppføre oss overfor hverandre. Når vi drar inn moralfilosofi i politikken slik Hareide gjorde i september, så bryter han selv den kristne tanken om at man ikke skal dømme. Og det er et godt råd fra en 2000 år gammel skrift, det å dømme andre har ikke ført til noe annet enn elendighet i historien. Har vi lyst til å fortsette med dette polariserte hatet som har ført til merkelige valg i hele Vesten der klassiske partier mister makt, så kan vi selvsagt fortsette med å skjelle hverandre ut og mene at motstanderen er ond. Det andre valget er å bli venner igjen og diskutere alle problemer åpent og fordomsfritt for å løse dem best mulig tverrpolitisk. Valget er ditt. Jeg stemmer for et varmere samfunn på tvers av partilinjer og høyre/venstreaksen.