EUs befolkning økte med en million på ett år fra 2018 til 2019. Den naturlige veksten – fødsler – er negativ, hvilket får EUs offisielle statistikkbyrå Eurostat til å konkludere med at befolkningsveksten på en million skyldes innvandring.
Befolkningen i EU økte fra 512,4 millioner i januar 2018 til 513,5 millioner i januar 2019. I samme periode ble det registrert flere døde (5,3 millioner) enn levende fødte (5 millioner), så den naturlige befolkningsveksten er således negativt. Den store demografiske endringen skyldes følgelig nettoinnvandringen til EU.
Til tross for at Norge ikke er medlem av EU, befinner vi oss i samme situasjon. Nær sagt all befolkningsvekst her i landet er innvandringsdrevet og det har den vært siden 2004. Og den er både stor og rask. Oslo har i mange år vært en av byene i Europa med desidert høyest befolkningsvekst.
Bare småtterier i forhold til hva som vil komme
Innvandringskrisen og det kraftige presset på Europa er med andre ord ikke over, og sannsynligheten taler for at begge deler bare vil øke i årene fremover. Det skyldes hovedsakelig at den selvforskyldte befolkningsveksten på det afrikanske kontinentet og en rekke land i det islamske Asia, overhode ikke er bærekraftig.
Dette er antagelig årsaken til at den Afrikanske Union – som består av 55 land – og FN har vært pådrivere for den omstridte migrasjonspakten Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration. For mens den enorme migrasjonen fra Afrika oppfattes som et stort problem av Europa, oppfattes den i store deler av Afrika som en løsning.
Det er en løsning stadig flere vil ty til i årene som kommer, ettersom Afrika står overfor en selvforskyldt befolkningseksplosjon av historisk ukjente dimensjoner. Befolkningen vil mer enn doble seg til 2,4 milliarder innen 2050. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs i løpet av de neste 32 årene. Befolkningen vil faktisk fortsette å øke selv om det skulle bli et fall i det gjennomsnittlige antallet fødsler per kvinne. Den totale fertilitetsraten på det afrikanske kontinentet er hele 88 prosent høyere enn i resten av verden. Alene i 2015 økte således befolkningen i Afrika med 30 millioner. Om 32 år vil den årlige veksten være på 42 millioner mennesker; i 2050 vil hele fire av ti av alle verdens barn vil være afrikaner. Sannsynligheten for at de afrikanske landenes sosiale, økonomiske og kulturelle utvikling vil klare å holde tritt med en så eksplosiv befolkningsvekst er praktisk talt lik null. Ifølge lektor ved Center for Afrika-studier Stig Jensen er f.eks. Nigeria allerede i dag ute av stand til å brødfø sin egen befolkning.
Flere andre land, blant dem Indonesia og Pakistan, vil også få en betydelig befolkningsøkning i samme periode. I likhet med en rekke afrikanske land, finnes det store pakistanske diasporaer i Europa og som fungerer som brohoder for ytterligere innvandring.
Problemstillingen våre ledere helst ikke vil snakke om
Europeiske politikere har på sin side flere ganger forsøkt å bestikke landene som bryter Folkeretten til å ta i mot sine egne statsborgere, men summene som tilbys er for småpenger å regne i forhold til hva de afrikanske statene tjener på migrasjonen, hva enten den er lovlig eller ikke. Danske myndigheter tilbød f.eks. Nigeria 125 millioner danske kroner for 2017 og 2018 for å friste dem til å følge Folkeretten. Professor emeritus i Afrika-studier Holger Bernt Hansen har i hele sitt liv jobbet innen dansk bistandspolitikk, og påpekte at Nigeria har en sterk økonomisk og politisk interesse i å avgi migranter. I følge Verdensbanken får Nigeria hvert år får hjemsendt rundt 19 milliarder dollar, 158 milliarder kroner, fra egne migranter. Migranter fra Gambia sender hjem så mye penger at det utgjør hele 20 prosent av landets BNP.
Så hvorfor skulle afrikanske ledere bidra til å stanse migrasjonen og/eller gjøre det enklere for det rike Europa å returnere avviste asylsøkere/ulovlige migranter? Afrikanske ledere er dessuten klar over den problematikken deres europeiske kollegaer velger å late som om ikke eksisterer: Store antall unge, arbeidsløse menn kan føre til uroligheter og politisk ustabilitet. Land som Nigeria har dermed en vital interesse av at spesielt unge menn utvandrer. Antallet arbeidsledige i Nigeria er allerede i dag på hele 26 millioner, hvilket er flere enn alle borgerne i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island til sammen.
Til tross for at europeiske myndigheter foretrekker å late som noe annet – og fortie problematikken – er afrikanske ledere fullstendig klar over faren de står overfor. Egypt opplever f.eks. en befolkningsvekst som er så enorm at myndighetene omtaler den som en av «de to største truslene i Egypts historie» og kjører kampanjen «To er nok» i håp om at folk skal få færre barn. I følge den egyptiske eksperten på folkevekst og emigrasjon Ayman Zohry er det nærmest uvesentlig hvem som styrer et land i møte med en slik befolkningsvekst. – Ingen kan løse dette. Vår infrastruktur kan ikke ta imot så mange mennesker, en million hvert halvår, økonomien er ikke sterk nok, folk blir arbeidsledige, sier han og legger til at veksten truer samfunnets stabilitet. Verre enda: han mener at problemene allerede er for store til at det er mulig å gjøre noe med dem. Befolkningsveksten betyr rett og slett at Egypt vil forbli fattig i uoverskuelig fremtid.
I motsetning til våre egne ledere, i alle fall tilsynelatende, er afrikanske ledere også fullt klar over at unge arbeidsløse menn kan føre til uroligheter og politisk ustabilitet. Professor emeritus i Afrika-studier Holger Bernt Hansen har i hele sitt liv jobbet innen dansk bistandspolitikk, og mener at land som Nigeria dermed har en vital interesse i at spesielt unge menn utvandrer.
Trusselen mot Afrika blir uvegerlig en trussel mot Europa
Afrikanske ledere foretrekker naturlig nok å eksportere sine selvforskyldte problemer og har derfor ivret for at verdens ledere skulle underskrive FNs angivelig uforpliktende migrasjonsavtale. Hvorfor europeiske politikere – blant dem vår såkalte blå-blå regjering – skulle være like ivrige etter å forplikte oss til å importere dem, er det vanskeligere å forklare. Derimot er det høyst forståelig at de og andre innvandringsliberale aktører, som media, ikke ønsket noen offentlig debatt om saken.
Men befolkningsveksten Afrikas befolkningseksplosjon vil føre til i Europa er nærmest ufattelig, og den er allerede i ferd med å bli merkbar. Professor i antropologi og Afrika-ekspert Stephen Smith mener at dagens 9 millioner afrikanere i Europa vil øke til mellom 150 og 200 millioner bare i løpet av de neste 29 år.
En annen som oppfatter Afrikas demografiske utvikling som «voldsomt foruroligende» er Jeffrey Sachs. Han er en av verdens ledende utviklingsøkonomer, direktør ved FNs senter for bæredyktig utvikling og FNs nettverk for gjennomføring av verdensmålene, samt professor i bæredyktig utvikling ved Colombia universitet, og mener at migrasjon er et av verdens absolutt største problemer, og at vi bare har sett begynnelsen: – Ingen vet hva man skal gjøre med det, mener han og konstaterer at det har store omkostninger for europeiske velferdsstater å slippe inn migranter. I 2015 advarte han om at det er umulig å ha åpne grenser og samtidig opprettholde en generøs velferdsstat, samtidig som han advarte om de etniske og religiøse spenningene som følger med massiv innvandring.
Migrantene setter i tillegg kursen for et Europa hvis befolkning ikke lenger ønsker dem velkommen. En økende majoritet vil ha full stans i innvandring fra særlig muslimske land, samtidig som en stor majoritet mener at det allerede foreligger en «fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet». Befolkningseksplosjonen i Afrika er således ikke bare en eksistensiell trussel som truer med å kaste det afrikanske kontinentet ut i politisk ustabilitet med påfølgende kaos og krig; det er i ferd med å bli en eksistensiell trussel – og blir da også oppfattet slik av en majoritet – mot Europa.
Men våre tillitsvalgte i styre og stell vil altså helst ikke snakke om det.
Vi lever sannelig i spennende tider!
Likte du det du leste, eller mener at det er viktig at noen forsøker å sette ord på vanskelige problemstillinger og at det trengs uavhengige alternativer til de etablerte mediene? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen, eller ved å støtte enkvinnesdriften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.