Danmarks svar på Statistisk Sentralbyrå (DST) utgir hvert år rapporten «Indvandrere i Danmark», som fokuserer på innvandrere og etterkommeres deltagelse på forskjellige samfunnsområder.
Rapporten, som er begripelig selv for journalister og legfolk, gir et bredt bilde av hvordan de forskjellige innvandrergruppene og etterkommerne klarer seg i det danske samfunnet. I Danmark som i Norge har innvandrerbefolkningen en annen aldersprofil enn resten av befolkningen, og samtlige tall er derfor korrigert for alderssammensetning og sosioøkonomiske faktorer. Nærmere full åpenhet om hvor vellykket integreringen av forskjellige innvandrergrupper egentlig er, er det knapt mulig å komme. Det er vel også derfor norske innvandringsliberale motsetter seg en utarbeidelse av en lignende rapport i Norge med nebb og klør.
Som i tidligere år er den nettopp publiserte rapporten «Indvandrere i Danmark 2019» nedslående lesning. Ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommere klarer seg vesentlig dårligere i utdannelsessystemet og på arbeidsmarkedet enn etniske dansker og andre innvandrergrupper: sysselsettingen er lav, trygdeavhengigheten er høy og de blir oftere dømt for brudd på straffeloven. Det er også stor forskjell mellom innvandrergruppene. Landbakgrunn som peker seg negativt ut er Tyrkia, Somalia, Libanon (som ofte er palestinere) og Syria.
Noen av hovedfunnene:
Når det f.eks. gjelder kriminalitet, har hele 43 prosent av mannlige ikke-vestlige innvandrere født i 1987 en eller flere dommer for overtredelse av straffeloven innen fylte 31 år. For etterkommerne er tallet 37 prosent. Til sammenligning er tallet 18 prosent blant menn med dansk opprinnelse.
I 2018 ble 5,2 prosent av mannlige innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn i aldersgruppen 20-24 år dømt for en eller flere overtredelser av straffeloven. For etterkommerne er andelen 2,4 prosent og for menn med dansk opprinnelse 1,3. For 20-åringer er andelen hhv. 33, 29 og 13 prosent.
Kriminalitetsindekset viser at mannlige, ikke-vestlige innvandrere er 52 prosent mer kriminelle enn hele den øvrige befolkningen. For etterkommernes vedkommende er det samme tallet 142. Mannlige etterkommere fra Libanon – i realiteten etterkommere av statsløse palestinere – ligger på toppen med et kriminalitetsindeks på 382. Etterkommere med bakgrunn fra Somalia, Syria og Marokko har også meget høye indeks, mer enn tre ganger høyere enn gjennomsnittet for alle menn.
Rapporten viser for øvrig at innvandrerbefolkningen (første og andre generasjon) i Danmark nå utgjør 14 prosent, og første generasjon utgjør 10 prosent. 58 prosent er fra ikke-vestlige land. Til sammen er det 506 570 innvandrere og etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn i Danmark. 22 prosent av alle levendefødte barn i 2018 er barn av enten innvandrere eller etterkommere, en økning på 10 prosentpoeng fra 12 prosent i 1998. Innvandrerbefolkningen har således firedoblet seg på 30 år.
Sysselsettingen for aldersgruppen 16-64 år for ikke-vestlige menn og kvinner ligger på hhv. 62 og 50 prosent, men det er store forskjeller mellom de ikke-vestlige innvandrergruppene. Sysselsettingen av kvinner med ikke-vestlig bakgrunn er 37 prosent lavere enn for etnisk danske kvinner, mens underbeskjeftigelsen for menn er på 24 prosent. Sysselsettingen blant innvandrere fra Syria, Libanon og Somalia beskrives som «meget lav».
I perioden 1. januar 2016 til 31. desember 2018 var 76 773 innvandrere mellom 25 og 64 år helt uten arbeid. Det vil si at hele 39 prosent av alle innvandrere i alderen 25-64 år var helt uten arbeid i en treårsperiode. Av dem har 31 176 oppholdt seg i Danmark i mer enn 20 år.
Andelen mannlige etterkommerefra Somalia i alderen 20-29 år som hverken er i arbeid eller under utdannelse er hele 48 prosent.
Andelen som lever på offentlige trygdeordninger er høy, og stiger kraftig med alderen. For aldersgruppen 30-34 år er andelen 29 prosent, mens den stiger til 58 prosent for aldersgruppen 55-59 år. For etniske dansker er den samme andelen hhv. 27 og 23 prosent.
Det er særlig innvandrere med opprinnelse fra Syria, Somalia, Libanon og Irak som har høyest andel som lever av offentlige stønader. For kvinner fra Syria, Somalia, Libanon og Irak mottar minst syv av ti offentlige velferdsytelser.
Et lite lyspunkt er det: DSTs rapport i 2017 viste at tredjegenerasjon (etterkommernes barn) klarte seg like dårlig på skolen som andregenerasjon. Det ble derfor politisk flertall for å inkludere tredje generasjon i innvandrerbefolkningen. I 2019-rapporten har dette endret seg noe, og karaktergjennomsnittet er nå litt høyere for tredjegenerasjon. Der andregenerasjon hadde et karaktergjennomsnitt på 5,7, har tredjegenerasjon et gjennomsnitt på 6,2. Dette er fremdeles betydelig lavere enn etnisk danske skoleelever, men det er altså en forbedring. Det er 26 504 personer i gruppen «tredjegenerasjon» og av dem har 92 prosent ikke-vestlig opprinnelse.
Rapporten er lang, så Gjenstridig.no kommer med mer i løpet av dagen.