Har ideologi noe å si for straffeutmålinger i Sverige? Dette viktige spørsmålet ble nylig tatt opp av Adam Cwejman i en leder i Göteborgsposten, og påstanden er at Sverige styres av ideologi i diskusjoner angående kriminalitet, og også ved domfellelser i rettssystemet.
Patriarkalske strukturer
I det siste har det foregått en debatt rundt Paolo Roberto, en kjendis i Sverige og tidligere bokser, skuespiller og TV-vert, etter at han ble arrestert for å ha kjøpt sex. Det handler om patriarkalske strukturer mener mange, og det har vært mye omtale og forhåndsdømming i saken. Det har blitt påstått at han representerer et kvinnesyn og en mannlig kultur som på organisert vis undertrykker kvinner. Et eksempel er Katarina Wennstam i Expressen, journalist og forfatter som skriver om seksualforbrytelser mot kvinner. Hun uttalte det ikke kun handler om Roberto, men at han representerer alle menn som kjøper sex:
I reaktionerna kring avslöjandet om Robertos smutsiga köp av en annan människa återkommer den statistiska uppgiften att en av tio svenska män har köpt sex. Det handlar alltså om hundratusentals män som har köpt sex. Det är lätt att känna sig bedrövad över siffran, och för den delen all den information vi får från de poliser och ideella organisationer som arbetar för att hjälpa de utsatta kvinnorna ur en hänsynslös och destruktiv tillvaro. Hur kvinnorna mår, hur de behandlas, och hur vidrigt männen beter sig mot dem.
Det indikeres altså at siden Paolo Roberto representerer et elendig kvinnesyn og en kultur som undertrykker kvinner, så må han straffes ekstra hardt. Det vil si at det ikke er Roberto som skal straffes alene, men hele kulturen, slik jeg tolker det. Men alt er relativt, som man sier, for samtidig som denne debatten rullet og gikk ble også en annen straffesak debattert heftig, og nå med motsatt reaksjon, om man kan si det slik. Det handler om drapet på en ung etnisk svensk mann på en fest i Härnösand, begått av en innvandrer. Gjerningsmannen er i tillegg til en mordsiktelse, siktet for to voldtekter, misshandling og trusler.
Majoritet- og kjendispoeng
Cwejman i Gøteborgsposten mener at Paolo Roberto får ekstra «poeng» i snuskefaktor fordi han både er kjendis og tilhører en majoritet i form av å være en vestlig mann, han tilhører derfor i manges øyne en gruppe mennesker som er iboende diskriminerende, og derfor må sone for alle i samme gruppe menn.
– Vem som är ett offer och hur ett brott beskrivs i offentligheten silas i Sverige inte sällan genom ett ideologiskt filter. Det blir knepigt ibland. Om offret tillhör en minoritet eller brottet har en hatbrottskaraktär tas det som intäkt för att det förekommer strukturell rasism. Det vill säga, brottet bekräftar uppfattningen om en struktur eller djupare samhälleligt problem.
Men brotten i Härnösand, fruktansvärda som de helt klart är, bekräftar inget i offentligheten accepterat narrativ. Den mördade är infödd svensk, mördaren har utländsk bakgrund. Det kan inte länkas in i någon pågående berättelse om Sverige. Snarast anses uppmärksammandet av brottet problematiskt eftersom det kan misstänkas nyttjas av högerextrema.
Krav om høyere straffeutmålinger
Linda Snecker, Vänsterpartiets rettspolitiske talsperson, har på Twitter krevd at straffen for sexkjøp må heves, ifølge Göteborgsposten. Dette altså i etterkant av avsløringen av Robertos sexkjøp. Men samtidig uttaler hun at det ikke vil gjøre noen forskjell for en gjengkriminell at han får ett eller flere år som straff.
Uttalelsen fra Snecker er inkonsekvent, mener Cwejman, og betyr at det er en motsetning i når folk er aktive forbrytere og når de bare er ofre for sine omstendigheter. Sneckers uttalelse kan tolkes som om sexkjøp er et uttrykk for en patriarkalsk kultur som kan bekjempes med hardere straffer, mens alvorlige forbrytelser som gjengvold kun er en konsekvens av sosiale problemer, og at gjerningsmennene derfor er ofre for sine omstendigheter, ikke aktive forbrytere.
– Mord på etniska svenskar blir därmed aldrig fråga om rasism eller förtryck. Bara uttryck för sociala problem, psykisk sjukdom eller olyckliga tillfälligheter. Medan brott som drabbar en, som det heter «underordnad» grupp länkas in i en vidare berättelse om samhället. Det är inte ens nödvändigt att offret från den «underordnade» gruppen får komma till tals. Berättelsen är redan skriven.
Terror og hatkriminalitet
Den samme ideologien brukes for å beskrive terrorhandlinger og hatkriminalitet, sier Cwejman. Terrorvirksomhet beskrives enten som en gjerning utført av en person med psykiske problemer, en ensom gærning, eller som en del av et systematisk problem, alt ettersom hvem som begår det og hvem som er ofre for det.
– Jämför med hur terrordåd beskrivs. Är det ett så kallat «vansinnesdåd», utfört av en ensam galning eller del av ett systematiskt problem? Ideologiseringen går åt båda håll. Så blev Breivik för vissa ett exempel på en ensam galning medan andra beskrev honom som en pusselbit i en tilltagande högerextrem våg.
Likadant är det med radikal Islamism, och här får vi låna Sneckers logik: Vissa anser islamistiska terrordåd vara uttryck för en högst medveten politisk-religiös radikalisering, andra ser ett exempel på vad som händer när fattigdom och ojämlikhet går för långt.
I de snabba ideologiska och hobbysociologiska analyserna sorteras vissa brott bort. När Abraham Ukbagabir mördade två personer på Ikea i Västerås för fem år sedan valdes de ut för att «de såg svenska» ut. Men hur skulle det se ut med solidaritetsmanifestationer för kollektivet «svenskar»?
Ingen er foreløpig dømt for hatkriminalitet mot etniske svensker, sier Cwejman. I tilfeller det begås alvorlig kriminalitet mot etniske svensker, av innvandrere, så beskrives forbrytelsen enten som kriminalitet begått på grunn av psykisk sykdom, eller at gjerningsmannen er et offer for omstendigheter som utenforskap eller fattigdom.
– Alla dessa inkonsekvenser avslöjar problemet med mycket ideologi i offentligheten som villkorar hur vi beskriver, hanterar och reagerar på begångna brott. Vissa blir symboler för förtryck. Andra försvinner i mängden.
Sverige ikke alene
Denne type ideologi er ikke typisk svensk, selv om jeg mistenker at den sitter ekstra godt implementert der. Den samme type holdninger kan ses over hele den vestlige verden, også i Norge. Dette ble veldig tydelig da IS var på opptur i verden, og mange reiste til Syria for å delta i opprettelsen av kalifatet, fra mange europeiske land. Diskusjonen gikk høyt og lavt om hvordan vi skulle motta tilbakevendende krigere, fremmedkrigere ble de endog kalt, ikke terrorister. Kunne de reintegreres? Dette er altså folk som har deltatt i en organisasjon som holdt slaver, halshugget vantro, plyndret og drepte. Vi synes vi ser den samme diskusjonen dersom mange dro for å opprette en nazistisk stat, med samme type virkemidler. Så hva ligger bak?
Det er samme type offertenkning. Det er et nedlatende syn på andre og det forteller at mens etniske europeere må ta ansvar for sine handlinger, siden de er en del av et undertrykkende, rasistisk system, og som konsekvens dermed er overordnede, så er innvandrere og religiøst grupperte mennesker ikke personlig ansvarlige, men en del av et offersystem, altså underordnede. Et slikt syn er etter mitt syn rasistisk, det sier ikke at alle er like mye ansvarlig for hva de gjør, men deler grupper av mennesker inn i ansvarlige og ofre. Et offer kan ikke hjelpe seg selv, det kan bare de ansvarlige. Men vi kan si at alle er like ansvarlige eller at alle er ofre for omstendigheter. Alle herjes av livet på en eller annen måte, og mange er nok, om ikke ofre, så preget av sine omstendigheter. Spørsmålet er hvorfor det deles så sterke grenser mellom grupper?
For noen år siden (2009) ble det kjent at alle gjerningsmennene i overfallsvoldtekter i Oslo ble begått av innvandrere. Jeg undret meg stort over at dette ikke kom inn i statistikken over hatkriminalitet, og tok kontakt med politiet for å høre om det ble registrert slik, noe det altså ikke ble. Men dersom det var omvendt, om alle overfallsvoldtekter ble begått av etniske nordmenn og alle ofre var innvandrere ville det nok blitt vei i vellinga, det er min teori. Det ville blitt opprettet komiteer og granskningsgrupper, og pengene ville ha strømmet inn i NGOer som tok for seg problematikken.
Statistikken over hatkriminalitet har etter dette ikke vært troverdig for meg, fordi innholdet er for ensidig. Det er med på å opprettholde en ideologi som den som beskrives i Göteborgsposten om Sverige. Det er en offertenkning som er rasistisk basert, og er et svik mot ofrene for overfallsvoldtektene. Overfallsvoldtekter er vold, ikke sex. Men de kvinnelige ofrene veier for lett, de tilhører en majoritetskultur som står bak lidelsene til gjerningsmennene. Sistnevnte er altså er ofre for sine omstendigheter, det vil si utenforskap og fattigdom kun fordi de tilhører gruppen «innvandrere».
I debatten i etterkant ble statistikken som ble fremlagt av politiet omtalt som rasistisk. Man kunne ikke dømme hele grupper utifra statistikk som dette, det blir et kollektivt ansvar og det er rasisme, fastslo mange. Mye tid ble brukt på å plukke fra hverandre statistikken, og peke i andre retninger. Mørketallene var store , ble det ment. Men hvis mørketallene er store i majoriteten, hvordan er mørketallene i minoriteten da, i en enda mindre gruppe med større faktiske tall? Det var spørsmål som ikke ble stilt så ofte.
Antirasisme trumfer kvinnesak, det vises både av saken i Sverige som omtales av Göteborgsposten, og sakene jeg viser til angående overfallsvoldtektsstatistikken i Norge. Kritikken mot sexkjøperen i Sverige haglet og han har nærmest blitt usynlig i offentligheten etter debatten, han fryses ut fordi han representerer en type organisert kvinnehater, ifølge mange. Men hvorfor brukes ikke samme målebeger mot innvandrende kulturer og ukulturer, der kvinnesynet virkelig er organisert, og der kvinner ses på som både underordnet og mindre verdt enn menn?
Robertos sexkjøp er kritikkverdig, men hvorfor må han stå til ansvar for en hel mannlig kulturs syn på kvinner, mens innvandrede mannlige kulturer som eier sine kvinner ikke har noen personlige ansvarlige representanter i det hele tatt? Se, det er og forblir en gåte for meg.