Identitetspolitikk: Når vitenskap og virkelighet blir avfeid som gammeldags

De vil bestemme hva du skal si og hva du kan tenke, og de forbeholder seg retten til å definere virkeligheten. Måten de gjør det på er å endre språket, og delegitimere eller kriminalisere ethvert ærlig forsøk på å beskrive virkeligheten. De tar rett og slett fra folk det eneste verktøyet de har for å kommunisere seg i mellom og i det offentlige ordskiftet. Det har vært gjort før, men da av maktfullkomne diktatorer eller regimer, som regelrett kriminaliserte sannheten slik at vanlige folk ble tvunget til å leve ut den herskende klassens livsløgn og virkelighetsflukt.

Nå kommer det totalitære, menneskefiendtlige tankesettet i ny innpakning i Vesten, hvor det strømmer ut fra universiteter og selges inn som hensyn til «utsatte grupper», inkludering og mangfold. Den er så meget mer farlig fordi vestlige eliter og medier er med på ferden, og derfor ikke kritiserer bevegelsen og dens press mot frihet, ytringsfrihet, rettigheter, demokrati og selve virkeligheten. Snarere bidrar de etablerte mediene som mikrofonstativ. Identitetspolitikerne mener det jo så godt, vet dere. Det gjør de slett ikke; i stedet dreier det seg om en beinhard politisk maktkamp, der små miljøer forsøker å gjennomtvinge sin verdensanskuelse og gjøre den til det eneste legitime synspunktet i offentligheten.

Velkommen til identitetspolitikkens tidsalder. De identitære er humørløse, ekstraordinært intolerante og dømmesyke. Overfladiske og rasistiske er de også, for de dømmer regelmessig ut enhver opposisjon med opponentens hudfarge, kjønn eller alder som i: Er du en hvit, middelaldrende mann? Hold kjeft! Aggresjonen og personangrepene skyldes sannsynligvis at tankegangen deres er så absurd at den ikke tåler det minste avvik, langt mindre saklig kritikk, for så ville jo både de og tankegangen straks blitt eksponert for hva det er. Derfor – og bare derfor – ser de suverent bort fra hva som faktisk blir sagt og/eller forvrenger det, for så å gå løs på budbringerens personlige, ytre karakteristika.

Det er fristende å le av de mest skrullete utslagene, som canadiske Jessica/Jonathan Yaniv som har meldt 16 kvinner, hovedsakelig med innvandrerbakgrunn, til landets beryktede menneskerettighetskommisjoner fordi kvinnene nektet å gi ham intim voksbehandling. Yaniv er født mann og er for alle formål fortsatt en mann ettersom han har alle de kroppsdelene han ble født med i behold, men han føler seg som en kvinne og har dermed krav på å bli behandlet som en. To av kvinnene som nektet å slippe den voksne mannen inn i sitt hjem for å vokse vekk kjønnshår fra hans penis og testikler har allerede mistet jobben, og alle 16 befinner seg nå altså i en offentlig høring. Du leser riktig: den vanvittige saken blir faktisk tatt alvorlig av en menneskerettighetskommisjon, intet mindre. Vinner Yaniv frem, står faktisk canadiske kvinner i den situasjon at de ved lov vil tvinges til å befatte seg med mannlige kjønnsorganer de ikke ønsker å ha noen befatning med. Det er kvinnefrigjøringen og likestillingen sin det!

Men dette er bare ett utslag av den politiske ideologien bak. De opererer i mye større skala ved å endre språket og ordenes innhold, samtidig som de forsøker å kriminalisere dagligdags tale. Og det skjer altså uten kritikk og motstand i vestlige medier og den øvrige, herskende klasse.

Ved å endre språket søker de å oppheve virkeligheten; vi skal alle tvinges til å leve og gi uttrykk for deres foretrukne alternativ. Det har allerede kommet dithen at vitenskap og virkelighet nå blir avfeid som «gammeldags». Vi er faktisk så langt ute.

Som vanlig går universitetene foran i de totalitære anstrengelser, og såkalt progressive i alle land faller til fote. Således har byen Berkely i California nå fjernet alle kjønnede ord «i håp om å skape en mer inkluderende by».

Hun og han blir erstattet med de og dem, søster eller bror blir erstattet med søsken og det er ikke lov til å referere til kjønn selv når det dreier seg om en spesifikk person som identifiserer seg selv med kjønn.

Og vi kvinner er med et pennestrøk blitt fratatt en stor del av vår kvinnelige identitet og vår enestående rolle i menneskehetens reproduksjon: å være det eneste menneskelige kjønnet på planteten jorden som er i stand til å bære frem liv: «Gravide kvinner» endres til «gravide ansatte» eller «gravide personer».

Vi snakker altså om en komplett opphevelse av biologiske fakta og dermed virkeligheten, som er at det finnes biologiske kjønn og at fødte kvinner er det eneste kjønnet som er utrustet til å bære frem barn. Det hjelper ikke at de identitære skulle ønske at det var annerledes. Sånn er det bare og sånn kommer det til å forbli i overskuelig fremtid.

Vi er også fratatt retten til vårt eget biologiske kjønn, for det kvinnelige kjønnsorganet vagina er ikke lenger enestående for kvinner; menn som identifiserer seg som kvinners biologiske kjønnsorganer skal nå kalles «kvinnelig penis».

Identitetspolitikken er med andre ord ekstremt kvinnefiendtlig.

Men i følge de identitære selv, skjer dette angivelig av pur godhet; man ønsker jo bare å gjøre samfunnet mer inkluderende for ikke-binære personer (det vil si mennesker som hverken identifiserer seg kvinner eller menn) og selvidentifiserende ditto. I dag er det nok å erklære deg som mann eller kvinne, selv om du er det motsatte, og skal alle behandle deg som det kjønnet du ønsker å være til tross for fysikken din. Det er ikke godt å si nøyaktig hvor mange som faller i denne kategorien, men mange kan det umulig være. De har naturligvis krav på å bli behandlet med respekt for sin person og sitt menneskeverd – og ikke minst på å få gå i fred med samme rettigheter som alle andre borgere – men derfra til å oppheve biologien og dermed virkeligheten for (minst) 98 prosent av verdens befolkning, er det jo et drøyt stykke.

Så den voldsomme aktivismen mot kjønn og biologi skyldes naturligvis ikke hensynet til en mikroskopisk gruppe. Det ligger mer bak, og det er at språk er makt. Tilraner du deg makten over språket, eier du definisjonsmakten og så dominerer du den offentlige samtalen. Kan du i tillegg tvinge og dermed ydmyke folk ved at de enten ikke klarer å kommunisere sine synspunkter og verdier, rett og slett beskrive den virkeligheten de de facto lever i, eller blir nødt til å bli med på maktelitens livsløgner, er maktstillingen komplett. Det sies for øvrig å være en vanlig måte å knekke mennesker psykisk på i fange- eller tortursituasjoner: tving dem til å innrømme at 2 + 2 er 5 eller erklære at det de faktisk ser med sine egne øyne ikke er sant.

Det er riktignok små aktivst miljøer som fremmer identitetspolitikken, men dessverre slenger politiske opportunister seg på mens media ser velvillig på. Ingen setter foten ned og sier det åpenbare: – Herregud, har vi blitt en nasjon av komplette idioter som går på dette usammenhengende, totalitære tankegodset som er så grunt og dårlig tenkt at det utgjør et intellektuellt havari? Hvor i granskauen har vi feilet som har et utdannelsessystem som klekker ut unge som er ute av stand til å gjennomskue politisk og ideologisk sjarlataneri som dette?

Det snakkes så kjekt om at vi må vaksinere samfunnet og særlig de unge mot totalitært høyreekstremt tankegods, men det er på høy tid å vaksinere det samme samfunnet mot totalitært tankegods fra venstrehold også.

Utgjør disse miljøene noen fare når de er så små, da? Ja, det gjør de, for angrepene deres på språket og virkeligheten forsterkes av IT-giganter som Google, Facebook og Twitters algoritmer, og de amerikanske gigantenes ledere er tilhører den venstreliberale eliten i USA, og hevder seg opptatt av nettopp «mangfold», «inkludering» og «antihat». De kan med et tastetrykk endre hvilke ord folk kan og ikke kan bruke på sosiale medier, og dermed hvilke meninger folk kan uttrykke og ikke. Det har allerede begynt. Og skriver du noe disse påstått tolerante og liberale miljlene ikke liker, ja, så risikerer du å bli kastet ut på livstid fra plattformene deres og er således i stor grad å regne som utestengt fra den offentlige debatten.

Og tro nå endelig ikke at dette er noe bare gærne canadiere og amerikanere driver med. Identitetspolitikken er vel befestet i Norge. I Oslo sitter nemlig Aps helsebyråd – helsebyråd der, altså – Tone Tellevik Dahl og er helt med på notene. Språkendringene er på vei inn her også.

Helsebyråden avfeier ganske enkelt etablerte faktum, vitenskap og virkelighet som «gammeldags»:

VG skrev i vinter at Helsebyråd Tone Tellevik Dahl sendte bruken av hen-ordet ut på høring til ulike instanser i Oslo kommune, men Folkeregisterets maler som må følges av alle åpner ikke for kjønnsnøytralt pronomen.

– Byrådets handlingsplan Stolt og fri sier at vi vil innarbeide et mer inkluderende språk i kommunens språkprofil. Innbyggere og ansatte skal ha muligheten til å ta i bruk pronomenet «hen» og alternativ som «annet» til mann og kvinne i skjema, undersøkelser og rapporter der kjønn registreres, forteller Dahl.

Hun synes det er flott at Berkeley skifter ut det hun kaller gammeldags språk, og mener det er særlig viktig at myndigheter og instanser med makt har stor makt til å definere hva som er akseptert og ikke.

Og dette direkte kunnskapsfiendtlige og totalitære tankegodset kaller de altså fremskritt. Det katolske presteskapets undertrykking og avvisning av vitenskap og allmenndannelse utenfor kirkens steinharde dogmer i middelalderen blir fremdeles brukt som et skrekkens eksempel i Vesten, men nå skal vi tydeligvis tilbake dit – bare under et nytt, men like intolerant og fanatisk presteskap utstyrt med alle høyteknologiens redskaper. Så ille har det moderne, overmette Vesten stilt seg, at reaksjonære, religiøse miljøer i land uten obligatorisk skolegang i den tredje verden snart fremstår som langt mer realitetsorienterte og kunnskapssøkende enn vestlige, angivelig liberale eliter og deres meningsfeller i akademia og media.

Så hvis dette er hva som passerer som fremskritt i Vesten, får man bare være takknemlig for at man røyker såpass mye at ens forventede levetid sannsynligvs er betraktelig forkortet. Alt er bedre enn å være vitne til resultatene av vestlige eliters intellektuelle forfall og påfølgende virkelighetsflukt.

Beklager folkens, men det er på tide å skru av TV´en, komme seg opp av sofaen og ta til orde i skrift og tale mot identitetspolitikkens ødeleggende fremmarsj.

Likte du det du leste, eller mener at det er viktig at noen forsøker å sette ord på vanskelige problemstillinger og at det trengs uavhengige alternativer til de etablerte mediene? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen, eller ved å støtte enkvinnesdriften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.