Halvparten av nordmenn er skeptiske til muslimer. Hvorfor går ikke tallene ned?, spør 15 år gamle Bismah Ejaz i Aftenpostens Si ;D-spalte, og svarer selv: det skyldes Erna Solberg og de vanlige mistenkte som for eksempel Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug. Og retorikken deres, selvfølgelig.
Tallene har nemlig ikke gått ned på de fire årene Solberg har vært «øverste leder for Norge». Regjeringen har feilet, konkluderer Ejaz. Hun er ikke alene om å hevde dette. At skepsisen skyldes regjeringen og da særlig Frps deltagelse er en vanlig oppfatning blant mange på det innvandringsliberale venstresiden – og ikke minst i det moralistiske, angivelig borgerlige Krf – og påstanden gjentas til det kjedsommelige i nær sagt enhver debatt om innvandring og islam på sosiale medier.
Men det spørs nok hvem som feiler her, for det har ikke vært noen vesentlige endringer i tallene på dette feltet siden 2005 – altså under to Arbeiderparti-regjeringer – for de har vært stabile siden Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) startet målingene sine.
For å si det med IMDis egne ord i 2014: «Resultatene viser at holdningene til innvandring, integrering og mangfold i all hovedsak har vært stabile i perioden 2005 – 2013»:
Befolkningen er delt i spørsmålet om innvandringsvolum. Halvparten slutter seg helt eller delvis til påstanden «Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge», mens den andre halvparten er mer positive. Den generelle todelingen i holdningen til innvandringsvolum er den samme nå som i 2005, men vi ser en gradvis reduksjon (fra 16 til 11 prosent) i andelen som uttrykker de mest positive holdningene til innvandringen (svarer «passer ikke i det hele tatt» på påstanden om at vi ikke bør slippe inn flere innvandrere i Norge).
…
Siden 2005 er det alt i alt ikke store endringer i folks holdninger til innvandring og integrering. Andelen med restriktive holdninger til innvandring økte noe fram til 2009, for så å synke gradvis noe.
I 2014 viste IMDis integreringsbarometer følgende:
Fem av ti mener at verdiene innenfor Islam er helt eller delvis uforenlige med verdiene i det norske samfunnet.
…
Det er flere som er negative enn positive til at kvinner bruker hijab utenfor hjemmet. Mest negative er befolkningen til bruk av hijab som uniformert politi. 75 prosent er «ganske» eller «meget negative» til dette. Minst negative er folk til at muslimske kvinner bruker hijab på gaten. 34 prosent av respondentene er nega tive til dette, mens 46 prosent svarer «verken eller».
Over til 2005:
- 79 prosent svarer negativt på at utøvelse av islam i Norge bør gjøres enklere.
- 82 prosent svarer negativt på at muslimsk kultur passer helt greit inn i den vestlige verden.
- 50 prosent er motstandere av moskèbygging.
- 58 prosent mener at islamske verdier er uforenelige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet.
- 55 prosent mener at muslimsk innvandring bør begrenses.
- 50 prosent bekrefter at de er mer skeptiske til personer med muslimsk tro enn andre religiøse grupper.
Hva gjelder islamsk tildekning er folk overveiende negative, 91 prosent er generelt mot niqab, men et klart flertall er også motstandere av hijab i forskjellige situasjoner, konstaterte IMDi i 2005.
- 37 prosent er negative til bruk av hijab i det offentlige rom («på gaten»).
- 57 prosent er negative til hijab på arbeidsplassen.
- 61 prosent er negative til hijab på skolen.
- 59 prosent er negative til hijab på ID-kort.
- 58 prosent er negative til hijab på ansatte i stat og kommune.
Tallene for 2017 (publisert 2018) er ikke ulike, selv om spørsmålene er litt annerledes. Om noe har de negative holdningene, i motsetning til hva Ejaz hevder, gått litt ned under Solberg-regjeringen i perioden 2013-2017:
- 47 prosent er skeptiske til personer med muslimsk tro.
- 34 prosent er negative til hijab i det offentlige rom («på gaten»).
- 44 prosent er negative til hijab på arbeidsplassen.
- 53 prosent er negative til hijab på lærere.
- 66 prosent er negative til hijab til politiuniform.
Vi har ingen offisielle målinger som spesifikt tar for seg holdninger til islam og muslimer før IMDis integreringsbarometer fra 2005, som var det første i sitt slag. Her inkluderte man et eget kapittel om spørsmålet med begrunnelsen at «muslimene er blant de mest synlige innvandrergruppene i Norge, både i forhold til hudfarge og i forhold til praktisk utøving av sin religion.» De negative holdningene til muslimsk innvandring, verdier og praksis som fremkommer i 2005 er imidlertid så utbredte at det er lite trolig at de kom fra ett år til et annet. Mest sannsynlig har de vokst frem over tid, i takt med samme innvandring og dermed nærmere bekjentskap med islamsk tro og praksis.
I juni 2017 viste for øvrig en måling fra det internasjonalt anerkjente målingsinstituttet YouGov at 59 prosent av den norske befolkningen mener at «det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet». Norge var ikke alene, i Tyskland svarte 53 prosent det samme, Danmark 59, Sverige 56 og Frankrike 48. I februar 2017 viste en omfattende undersøkelse fra Chatham House, the royal institute of international affairs, at hele 56 prosent av den europeiske befolkningen ønsker full stans av muslimsk innvandring.
Det er således ikke bare Solberg-regjeringen som har feilet; det feiles visst over en lav sko i hele Europa for tiden.
Man skulle jo helst ikke banne i kirken, men kan det tenkes at islam som sådan og litt for mange dens tilhengeres egne, uttalte holdninger har noe med saken å gjøre?