Vår angivelig blå-blå regjering følger i SVs Audun Lysbakkens fotspor, og kutter støtten til Human Rights Service (HRS) med en halv million kroner. Kan man ikke bekjempe noen i åpent lende, kan man alltids ramme dem på pengepungen.
Av 17 organisasjoner – hvorav 16 er rimelig venstreorienterte og har tilnærmet likelydende innvandrings- og integreringspolitisk ståsted – velger altså en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet å ta vekk en stor del av støtten til den eneste på listen som er kritisk til norsk innvandringspolitikk. Det tar seg ikke utpreget godt ut, for å si det sånn.
Men hvor blir det av venstresidens og medias ytringsfrihetsforkjempere, mon tro? Som for eksempel SVs Bård Vegar Solhjell, Aps Hadia Tajik, tidligere likestillings- og diskrimeringsombud Sunniva Ørstavik og Dagsavisen?
Lurer du på hva statsstøtte har med ytringsfriheten å gjøre, kan du spørre Tajik, for det regjeringen gjør mot HRS er med hennes egne ord «et alvorlig angrep på ytringsfriheten».
Eller det var det i alle fall i 2013, da Høyre og Frp la frem et budsjett hvor de reduserte støtten til Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO), Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR) og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Da Per Sandberg i tillegg opplyste at han kunne tenke seg å frata Antirasistisk Senter statsstøtten, gikk alarmen på venstresiden i norsk politikk.
Høyre og Frp bedrev «økonomisk knebling», glefset Solhjell i Dagsavisen:
– Makten brukes gjennomgående til å økonomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med, sa han, og la til at det er et «grunnleggende prinsipp å sørge for like muligheter til å ytre seg»:
– I 2013 er det også et spørsmål om penger, for det koster penger og ressurser å ytre seg.
Tajik var også opprørt over forslaget:
– Jeg opplever det Sandberg sier som et alvorlig angrep på ytringsfriheten og frivilligheten. Frivillighetens funksjon skal – som det ligger i begrepet – være fri. Den skal utfordre.
– Når Sandberg sier at han vil gi penger til organisasjoner som er nyttige og nøytrale, ber han om mer konsensus, færre utfordringer og mindre nytenkning.
Verre enda, budsjettforslaget var en slags menneskerettighetsforbrytelse, følte likestillingsombud Ørstavik:
Oppfyllelse av menneskerettighetene er en forutsetning for et sunt og levedyktig demokrati. Meningsbrytning er ikke grunn god nok til å trekke tilbake statsstøtte.
Regjeringen har således utført et alvorlig angrep på HRS´ytringsfrihet, frivillighet, frihet og like muligheter til å ytre seg ved å kneble dem økonomisk. Det lyder virkelig ikke bra!
Bård Vegar Solhjell, Hadia Tajik, Sunniva Ørstavik og Dagsavisen er det imidlertid ingen som har sett noe til, men de er kanskje travelt opptatt med å lete etter de bortkomne prinsippene sine?