Den harde kjernen unge kriminelle med økt og grov vold som fritidssyssel – og deres omland – er beskrevet i en rapport for Kristiandsand kommune. Den er ført i en særdeles pedagogisk språkdrakt, og evaluerer og foreslår en hel smørbrødliste av tiltak for å hindre de unges kriminelles herjinger. Sa jeg «unge kriminelle»? Unnskyld, jeg mente «parten».
Det er nemlig to like legitime, likeverdige parter i denne saken, ser du: de kriminelle og rettsstaten.
Så om politiet vennligst kunne slutte å provosere sin ærede samarbeidspartner og unngå drøye maktdemonstrasjoner som å kjøre uniformerte biler der ingen andre har lov til å kjøre….?
Det er da også fryktelig urettferdig, og er det noe som går på æren og selvrespekten løs for en 14-åring, ja, så må det være at han ikke kan kjøre bilen sin (eller naboens) i gågata når politiet gjør det:
Forhold rundt bruk at uniformert tjenestebil i gågateområdet er i seg selv forholdsvis kontroversielt. Mens andre ikke kan kjøre bil her fremstår det jo som en klar maktdemonstrasjon at politiet bruker bil i gågate. Kanskje kunne det være en ide å la bilen stå utenfor og bruke fotpatruljer inn i gangområdet.
Også bruk at sjekk av ungdommene har det samme klare maktaspektet over seg. Det å bruke makt til å sjekke er svært synlig og tydelig symbolikk og en sterk understrekning av de unges avmakt i forhold til myndighetene. Denne sterke asymmetrien i makt er et klart hinder for god kommunikasjon mellom partene.
Ja ja, det går seg vel til.