Vi har sviktet i å bekjempe jødehat, skriver Harald Stanghelle i anledning 75 årsmarkeringen av befrielsen av Auschwitz. Hvilket «vi»?
Det er 75 år siden konsentrasjonsleieren Auschwitz ble befridd, og Europas politiske ledere samles på åstedet for å minnes ofrene for katastrofen. Ironisk nok er det den samme ledelsen som bevisst har snudd ryggen til den økende antisemittismen som har fulgt i kjølvannet av innvandringen fra den islamske verden – og rent faktisk har ført en politikk som gjør at store deler av Europas jødiske befolkning enten ikke våger å identifisere seg som jøder i det offentlige rom eller forlater kontinentet.
Fordi jødehatet kommer fra feil hold er det nemlig ingen som har hatt nevneverdig lyst til å sette hale på grisen, og de utvetydige fordømmelsene – som ville blitt majoritetsbefolkningen til del fra absolutt alle hold, fra partikonferanser til avisledere – har uteblitt.
Et eksempel fra november 2012 er talende.
Da la et medlem i Hamar AUF med innvandringsbakgrunn og umiskjennelig innvandrersjargong ut følgende sjarmerende melding på Facebook – en melding også Harald Stanghelle nevner i sin kronikk:
Jævla jøde horer, dere bomber små barn og uskyldige kvinner og slipper unna med det, skulle ønske Hitler kunne kommet tilbake og dusjet dere litt mer.. jævla jøder.
40 personer ga tommel opp, og en annen fulgte på med;
jas.. jævla hore jøder…. verdensdritt folkbro…
alle de kan suge meg 8 ganger vær…etter på skal jeg brenne dem!
Det ble bedre: AUF-leder og representant i Hamar kommunestyre Khalid Haji Ahmed blandet seg inn i debatten, men tok hverken avstand fra utsagnene eller irettesatte de aktuelle AUF`erne. Tvert i mot skrev han to kommentarer som ble oppfattet som støttende.
Pass på å bli sugd av dem da!! Du kommer til å få problemer i kuken!
Og fikk til svar:
Ja as.. jøde sykdom… dritt sykdom…
– Ja ja, du vil ha det 8 ganger…Ufff lykke til da…, svarer AUF-leder og Ap-politiker Ahmed, som etterpå forklarte at han bare «snakket med dem på et ungdommelig språk».
Da nyheten sprakk i mediene via Hamar Arbeiderblad, følte Ahmed – som NRK beskrev som «AUFs lederfigur i Hamar og Hedmark» – seg misforstått, og både han og Hamar Ap insisterte i alle kanaler på at han ikke hadde noe «problematisk forhold» til jøder. Alt tyder derimot på det motsatte, for i følge Ahmed selv var det hele en plantet historie for å «skade ham» og han visste hvem som sto bak:
– Jeg skjønner ikke hvorfor folk løper til media med en gang noe skrives på Facebook eller andre steder. Kanskje de som sier ifra prøver å skade meg. Det er mulig at de som varslet media enten er jøder selv, eller har politiske interesser i å få blest rundt saken, mener han.
Det samme mente han som la ut den opprinnelige statusen, for da Facebook grep inn og slettet den skrev han: «bra at Facebook sletter statusen min… Sikkert jøder som styrer der også.»
Denne tankegangen er forresten helt i tråd med det som spys ut fra ledelsen i en av Oslos største og eldste moskèer, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, som ledes styreformann Ghulam Sarwar og imam Nehmat Ali Shah. Begge to bekjenner seg til – og sprer – rene lærebokeksempler på antisemittiske konspirasjonsteorier. Ifølge Sarwar og Shah skriver norske medier bare negative ting om islam for at «islam ikke skal vokse», hvilket skyldes at mediene er styrt av jøder. I en artikkel i Dagsavisen i 2013 opplyste Sarwar fromt at nazistene bare drepte jøder fordi jøder er «urolige folk i verden».
Det får ingen konsekvenser, for dette er en moskè regjeringens medlemmer gjerne besøker, som f.eks. daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i mars 2019. Jødehatere er med andre ord stuerene hvis de har riktig bakgrunn eller religion.
Hva gjorde så Hamar AP med saken? Vel, daværende AP-gruppeleder Gry Veronica Engli gikk langt i å unnskylde og vise forståelse for det hun kalte AUFernes «sinne og kjempeengasjement»: – Det er veldig grove påstander og grov språkbruk. Jeg tenker at de er sinte og kjempeengasjerte, og det har jeg forståelse for, men de må finne en annen måte å uttrykke seg på, sa hun til Hamar Arbeiderblad.
I praksis sa Engli at hun forstår AUF´ernes rabiate jødehat, men at de bør finne andre måter å uttrykke hatet sitt på. Leder for Hamar AP Thomas Langeland Jørgensen ville heller ikke foreta seg noe, ettersom Ahmed «forsto alvoret i saken», så Hamar AP besluttet derfor å stanse en bebudet eksklusjonsak av kommunestyrerepresentanten sin.
Det hører med til historien at Hamar Arbeiderblad, som først skrev om saken, gjorde det under samlebetegnelsen Opphetet israeldebatt på nettet. Smak litt på den: «israeldebatt». Det forteller noe om hvor langt ute enkelte avisredaksjoner og journalister i Norge faktisk er. De er selv så fiendtlige til Israel at sannsynligheten nærmer seg null for at de vil kjenne igjen – og i hvertfall ikke erkjenne det om de gjør – antisemittisme selv når den setter seg på hodet deres. Partisekretæren i Hedmark AP, Grethe Mikaelsen, kalte da også det hele for «jødekritiske ytringer».
Det kom ingen offentlig kritikk av det heller.
Saken fikk med andre ord ingen konsekvenser for AUFerne eller lederen deres. Fra regjeringshold, «antirasistiske» aktører og lederskribenter i landets medier var det mer eller mindre taust. Det kom ingen utvetydige fordømmelser, avstandstagen eller kritikk av Hamar AUF generelt eller Ahmed spesielt. Heller ikke av Hamar APs manglende reaksjon kombinert med forståelse og nedtoning av det blatante jødehatet som så tydelig trivdes i deres ungdomsavdeling.
Så kan vi bruke et par minutter på å forestille oss at den aktuelle samtalen ikke foregikk av og mellom AUF`ere, men FpU, og at lederen og kommunestyrepolitikeren ikke het Khalid Haji Ahmed, men Ole Kristian Hansen, og så se for oss oppstyret i media og reaksjonene. Politikere, medier og andre kommentatorer ville kappes om å fordømme Hansen, FpU og kritisert moderpartiet i enhver kanal. Enhver politiker som hadde forsøkt å forsvare, utvise forståelse eller tone ned det inntrufne, ville blitt hengt ut til tørk i samtlige medier. Det ville øyeblikkelig blitt utlyst og bevilget midler til forskning på FpUeres jødehat og gjerne en handlingsplan. Hansen ville ikke bare blitt ekskludert, han ville blitt kjempeekskludert fra de bonede gulver og de fleste andre siviliserte forum. Antagelig hadde han aldri fått noe tillitsverv igjen. Det får riktignok ikke Ahmed heller, men det skyldtes bare at han hadde løyet i asylsøknaden sin, operert med falsk identitet og derfor ble utvist fra Norge i 2015.
I rettferdighetens navn skal det sies at Stanghelle selv har gjort noen forsøk på sette problemet med muslimsk, tilvandret jødehat på dagsorden. I 2003 ble det kjent at EUs kontor for overvåking av rasisme og fremmedhat (EUMC) hadde valgt å å underslå en 112-siders rapport om antisemittisme i Europa. Rapporten ble lagt til side fordi den istedet for å handle om de vanlige mistenkte – europeiske nynazister og høyreekstremister – påpekte at muslimske innvandrere sto bak hoveddelen av angrepene på jødisk eiendom og overfall på europeiske jøder. Dette orket ikke EUs rasismebekjempere å forholde seg til. Stanghelle skrev nå likevel om saken, men kanskje ingen norske politikere leste avisen den dagen? Det fikk i alle fall ingen gjenklang og få, om noen, offisielle figurer har hatt lyst til å ta i saken siden.
Muslimske gutter flest blir oppdratt til jødehat, skrev vår nye kulturminister Abid Raja i 2012. Innlegget medførte ingen selvransakelse – langt mindre selvkritikk – i det konservative muslimske miljøet (eller blant selvutnevnte talsmenn), som istedet gikk til angrep på Raja. Og dette til tross for at en av Oslos største moskèer ledes av klassiske antisemitter, hvilket menigheten deres neppe kan ha gått glipp av, og at den av norske, muslimske organisasjoner respekterte lederen for Det europeiske fatwarådet, Yussuf al-Qaradawi i 2009 hyllet Holocaust som en gudommelig straff – og dermed Hitler som Allahs verktøy – over jødene; en straff han håper vil skje igjen, denne gangen iverksatt av muslimer. Islamsk Råd Norge nektet å ta avstand fra både Qaradawi og uttalelsen hans. Det ville ikke Basim Ghozlan i Det islamske forbundet og forstander for Rabita-moskèen heller.
Fra det offisielle Norge kom det knapt et pip. Det gjorde det heller ikke på medienes lederplass.
Så når Harald Stanghelle mener at «vi» har sviktet, hvilket «vi» mener han da? Sine kollegaer og det øvrige, offisielle Norge eller den angivelig islamfobiske norske befolkningen?
For dette siste er visst blitt et så stort problem at norske jøder nå kan puste lettet ut. Snart rir nemlig Solberg-regjeringen dem til unnsetning med en handlingsplan mot islamofobi. Det vil sikkert hjelpe.
Mener du at det offisielle Norge og dertilhørende medier bør begynne å se seg selv i speilet fremfor å alltid plante skylden for egne feil og mangler på et ikke nærmere definert «vi»? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på nytt Vipps-nummer 918 18 142 eller Paypal.