Hva skjer når pengestrømmen tar slutt?

– Multikulturelle Malmö er den ideelle byen for dette internasjonale arrangementet, sa en euforisk visedirektør i Sveriges svar på NRK, Eva Hamilton, da Sverige fikk Melodi Grand Prix i 2013. Det er en multikulturell og ideell by som koster dyrt – selv uten de siste årenes eksalerende vold på åpen gate med dertilhørende skytepisoder og bombeeksplosjoner. Voldskriminaliteten i området er faktisk blitt så ille at Danmark innførte grensekontroll ved blant annet Øresundbroen, som går mellom København og Malmö, i november.

På litt over 40 år har Malmö gått fra å være en velstående arbeiderklasseby til å bli en av landets aller fattigste kommuner, og står nå alene for 10 prosent av landets samlede sosialutgifter. Samlet utbetaler svenske kommuner rundt 11 milliarder kroner i året i sosialbidrag, og av dem går en milliard bare til Malmö, hvis kommunebudsjett gikk med 200 millioner i underskudd i fjor. Det er en trend som har vart i flere år allerede, og Malmö er ikke alene om den. I mai 2019 slo følgelig Sveriges kommuner og landsting (SKL) – som tilsvarer Kommunenes Sentralforbund – alarm: hele 69 kommuner er i krise, med tosifrede antall millioner i underskudd på særlig sosialbudsjettet. De kommunene som er verst ute, med flere titalls millioner i underskudd, er akkurat de samme som har tatt i mot flest asylsøkere og familiegjenforente fra Afrika, det islamske Asia og Midtøsten (R3-land) fordi det på kort sikt virker lukrativt på grunn av de statlige overføringene som følger med. Disse overføringene tar imidlertid slutt, og kommunen har istedet pådratt seg langsiktige, store utgifter på sosialbudsjettet.

Denne kortsiktige og kostbare strategien deles for øvrige av like korttenkte kommunepolitikere i Norge, som f.eks. Flora og Gloppen kommune. Og ikke tro at statskanalen vil bidra til å opplyse noen om realitetene, for det eneste NRK-journalistene Bård Siem og Tobias Prosch Simonsen lurte på i den forbindelse, var om det ikke er etisk betenkelig av kommunene «å tjene på andres ulykke».

Elendig økonomi er heldigvis ingen hindring for Malmös generøse sosialtjeneste, da. En ny studie som er gjennomført av universitetet i Stockholm viser nemlig at ansatte i sosialforvaltningen i Malmö er mer generøse enn sine kollegaer i andre kommuner – og enda mer generøse enn de offisielle anbefalingene og retningslinjene tilsier: De sier oftere ja til søknader og innvilger større beløp. Kommunens egne revisorer gir sosialforvaltningen det glatte lag for manglende arbeid mot bidragsfusk, som selv når det blir oppdaget ikke politianmeldes og i mange tilfeller ikke får noen konsekvenser for fuskerne.

Og pengene renner i en stri strøm ut av kommunekassen, som befolkningen ikke er i stand til å fylle på egenhånd. Det skyldes i all hovedsak den radikalt endrede befolkningssammensetningen i kommunen, og som en følge av dette: hvem som flytter til og hvem som flytter fra. Når innvandrerandelen i et område når et visst nivå, begynner etniske svensker og veltilpassede, integrerte innvandrere å flytte eller å unnvike stedet, og Malmö er intet unntak fra denne velkjente, sosiale mekanismen. Dermed krymper skatteunderlaget. I 2016 lå skatteunderlaget i Malmö på 85 prosent av den gjennomsnitlige skattekraften i Sverige. – Det er forferdelig lavt, sa strateg i Malmös økonomiavdeling Mats Hansson i 2016.

Den minkende skattekraften skyldes at en alt for stor del av innvandrerbefolkningen fra særlig R3-land står utenfor arbeidsmarkedet og/eller står i lavtlønnsyrker.

– Malmö er hele Sveriges krise, bare verre, skrev Sydsvenskan i en artikkel hvor de redegjorde for Malmös vei fra velstående til fattig i juni 2016.

Malmö har på fyrtio år gått från välmående arbetarstad till en av landets fattigaste kommuner. Skyhög arbetslöshet. Stor invandring. Växande klyftor. Social oro. ”Staden är en tryckkokare”, säger professor Tapio Salonen. På många sätt är Malmös kris hela Sveriges – fast värre.

Arbetslösheten i Malmö är dubbelt så hög som i landet i stort; sysselsättningsgraden har sjunkit till 65 procent, långt under rikssnittet på 78 procent.

Eleverna i Malmös skolor presterar sämre – hela 22 procent av barnen lämnar grundskolan utan behörighet till gymnasiet mot 14 procent i hela landet.

Var tionde familj i Malmö tar emot socialbidrag som kostar skattebetalarna en miljard kronor om året. Allt fler behöver försörjningsstöd under lång tid.

Malmö kommune har et årlig budsjett på 20 milliarder kroner, og av dem er 5 milliarder såkalt skatteutjevning og andre bidrag fra staten. Det tar minst åtte år før knapt halvparten av asylsøkere kommer i lønnet arbeid, og en stor del av disse arbeidsplassene er subsidierte av staten. Da Sydsvenskan gransket saken i februar 2016, fant de at bare en tredjedel av asylsøkere og familiegjenforente som kom til Malmö i 2006 hadde fått seg jobb. Og dette var altså før konsekvensene av den enorme asylinnvandringen til Sverige i 2015 slo inn for fullt.

Svag skattekraft betyder att många som bor i kvarteren är arbetslösa och lever på bidrag.

– Det har uppstått skuggsamhällen i Malmö där nästan ingen har arbete och kriminaliteten är hög. Det är som om arbetslösheten går i arv. Barn som växer upp med arbetslösa föräldrar blir själva arbetslösa. Det där mönstret måste man bryta, säger Tomas Behrens, erfaren analytiker på Arbetsförmedlingen i Malmö.

Professor i sosialt arbeid Tapio Salonen var en av forfatterne bak Malmö-kommisjonens rapporter. Han er av den formening at hele Sverige risikerer å rives i filler, og at asylinnvandringen bare vil påskynde problemene:

– Folkpåfyllningen i Malmö sker ju i de fattiga områdena. Visst skapas det en hel del jobb i Malmö. Men de kommer inte Malmöborna till del. Det skapar ett utanförskap. Det blir som en tryckkokare. Förr eller senare exploderar den, varnar Tapio Salonen.

Da er det nok en trøst for svenskene at et helt nytt Malmö – som i dag har rundt 330 000 innbyggere – allerede er på vei. Migrationsverket forventer nemlig at 122.000 vil søke asyl i perioden 2018–2021, mens 181.000 vil søke om familiegjenforening – til sammen 303 000 nye asylinnvandrere i en treårsperiode.

Skal tro hva som skjer den dagen pengestrømmen tørker inn?