Gratulerer, folkens, dette bruker vi altså skattepenger på å utdanne og forske på: møt høgskulelektor på Høgskulen på Vestlandet Lillian Pedersen, som har forsket seg frem til at gutter og jenter beveger seg og leker ulikt. Tenke seg til!
Så dette kan vi voksne bare ikke sitte stille og se på, mener forsker Pedersen, som (selvfølgelig) har skrevet doktoravhandlingen «Kjensla av leikeplassen. Ei kvalitativ undersøking av fem år gamle barn sine bevegelsespraksisar i barnehagen. Doktoravhandling ved OsloMet, 2. oktober 2020» om dette ukjente og totalt uakseptable fenomenet.
Et eksempel på uakseptabel praksis fra doktoravhandlingen:
«Ei jente, Ida, lagar mat i leikehuset ved å røre rundt i ei bøtte med sand. Gutane Georg og Jarle, som er hunden og katten hennar, spring rundt utanfor huset.
Jon er i huset saman med Ida, og ho seier til han at hunden og katten har rømt og at han må prøve å få tak i dei. Jon spring ut og når dei tre gutane kjem tilbake spring dei etter kvarandre og småslost.
Georg tek hovudet inn vindauga til leikehuset og spør Ida om det er greitt at dei er tigrar. Ida seier at det er greitt.
Dette er eit døme frå dei mange feltnotata til Lillian Pedersen. Ho har undersøkt kva mogelegheiter femåringar har til å bevege seg på leikeplassen i barnehagen.
Forskinga hennar viser at gutane på leikeplassen bevegar seg på intense og fysisk aktive måtar. Dei brukar store delar av leikeplassen i leiken. I leiken til gutane er det samspelet mellom kroppane deira som gjev leiken framdrift.«
Med suveren kjønnsideologisk forakt for biologiske faktorer og uvedkommende ting som virkeligheten og sånn, føler Pedersen at det hele dreier seg om sosiale konstruksjoner. Som vi vet har jo biologiske kjønnsforskjeller ikke noe å si for noe som helst, så dette kan lett fikses med politisert påtrykk fra barnehagepersonalet:
Pedersen meiner vi i tidleg alder forventar ulikt frå jenter og gutar, og at vi dermed medvitslaust set ulike grenser for kva dei kan gjere i leiken.
– Forventningane vi har til jenter og gutar er truleg førande for korleis dei opplever at dei kan bevege seg og bruke kroppane sine. Eg trur ikkje dette alltid handlar om kva barna er fysisk kapable til å klare, seier ho.»
Gad vite om forsker Pedersen og likesinnede noen gang spør seg selv om Ida – som ingen forhindrer i å være hund, katt eller tiger, så vidt jeg kan se – rett og slett ikke har lyst til å være hund, katt eller tiger, men heller har genuint lyst til å være «mor» og dermed førende for selve lekens premisser?
Kan Pedersen på noe vis dokumentere at personalet har lagt noen føringer/begrensninger – bevisste eller ubevisste – som rent faktisk har henvist Georg og Jarle til å leke kjæledyr og boltre seg på hele lekeplassen, mens Ida viljeløst har blitt henvist til lekehuset og kjøttgrytene? Og kan hun på noen måte bevise at de forskjellige barnas valg av roller og oppholdssted i leken ikke er deres helt eget?
Og hvordan arter egentlig «ubevisst grensesetting» seg helt konkret i landets barnehager? Kan Pedersen diske opp med noen eksempler på at Ida aller helst ville vært hund, katt eller tiger, men lot være på grunn av personalets bevisste som ubevisste føringer? Eller er det siste bare nok et fancy ord i akademiske sjarlataners arsenal, og som i likhet med alle de andre – som f.eks. strukturell rasisme – er høyt elsket av venstreradikale aktivister i og utenfor akademia fordi det lyder vitenskapelig, samtidig som det aldri kan konkretiseres eller tallføres og dermed aldri kan påvises eller avvises. Og som vi ser av Pedersens revolusjonerende forskningsfunn: det er åpenbart (for) mye penger å hente i forsknings-Norge.
Sånn ellers tror jeg at vi kan gjøre samfunnet vårt svært mye bedre og sunnere med noen helt enkle grep, som f.eks. å holde forskere som høgskulelektor Lillian Pedersen langt unna kongeriket Norge og Svalbards barnehager og øvrige utdannelsesinstitusjoner. Det har jo også den fordelen at Ida får lov til å leke det Ida vil og Georg får lov til å leke det Georg vil – attpåtil sammen – uten at en virkelighetsfjern kjønnsideolog fra det identitetspolitiske overdrev skal komme og problematisere dem som var de en slags feilvare.