Altruistene blant oss ivrer for å hente hjem ikke bare IS-barna, men også deres foreldre og argumentet de fører i marken er «barnas beste» og deres rett til familieliv. De største pådriverne for å ta med kvinnelige og mannlige IS-krigere med på kjøpet, finner vi blant annet i Kristelig Folkeparti (KrF), Den norske kirke (DNK), Røde Kors, UNICEF og hos Barneombudet:
Regjeringen bryter barnekonvensjonen om de skiller barn fra sine foreldre i leirene i Syria, sier Barneombudet. De ber regjeringen få barna og foreldrene til Norge så snart som mulig.– Retten til familieliv er en av de sterkeste rettighetene barn har, og den skal det mye til å omgå. Skiller man barn fra foreldre vil regjeringen få problemer, sier fagsjef Camilla Kayed i Barneombudet til NRK.
Den europeiske menneskerettsartikkelen (EMK) 8, retten til familieliv, er for øvrig den hyppigst brukte regelen for å hindre utvisning av dømte, farlige kriminelle fra Europa.
For anledningen glemmer man selvfølgelig EMKs artikkel 2: Retten til liv.
I kjølvannet av IS-forbryternes blodige herjinger ligger allerede tusenvis av barn og deres foreldre døde, mange drept på mest barbarisk vis, som korsfesting, steining og levende brent. Det er ikke så underlig, for Den islamske statens tilhengere har faktisk folkemord, tortur, voldtekt, pedofili og slaveri på programmet og samvittigheten; både mennene som utførte gjerningene og de som gjorde det mulig – som nettopp kvinnene som frivillig tilsluttet seg den morderiske herrefolksideologien – er skyldige i å ha tråkket på enhver menneskerettighetsartikkel i boka, pluss noen til.
Så grusomt er det disse barnas foreldre – far som mor – har holdt på med, at Frankrike har tatt ut tiltale mot partilederen og presidentkandidaten Marine LePen bare for å ha delt bilder av noen få av perversitetene deres på sosiale medier.
Tusenvis av barn og foreldre er allerede drept, lemlestet og traumatisert som følge av krigsforbrytelsene europeiske og norske IS-tilhengere frivillig har begått. Senest fredag ble 6 barn drept på Sri Lanka da politiet slo til mot ytterligere IS-terrorister, hvorav flere er tilreisende/»hjemvendte», etter terrorangrepene i påsken – som igjen etterlot minst 45 drepte barn og ganske sikkert mange foreldreløse. Er dette til barns beste, mon tro?
Hva med ofrenes rett til liv og familieliv? Er ikke ikke-IS barn inkludert i menneskerettighetstenkingen til Krf, DNK, Kirkens Bymisjon, Røde Kors, UNICEF og ikke minst: europeiske ombud, som vårt hjemlige Barneombud? Deres rettigheter veier kanskje ikke like tungt som IS-barn og foreldrene i den store, moralske sammenhengen?
Terrorister og -celler vi ikke vet om, får vi ikke gjort stort med før det smeller. Men krigsforbryterne fra IS kjenner vi til på forhånd, og vet at de er skyldige i noen av de groveste overgrepene verden har sett i moderne tid. De europeiske krigerne var overbeviste tilhengere av IS´ grunnleggende ideologi før de reiste, og de reiste dit frivillig for å delta. Pådriverne for å hente drapsmennene, torturistene, voldtektsforbryterne og slaveeierne og kvinnene som gjorde det mulig «hjem» igjen, snakker så fint om straffeforfølgelse i Norge, men de lyver oss rett opp i ansiktet. De som vi vet at vårt sivile rettssystem ikke er beregnet på krigsforbrytere og at bevisførsel nok for å få noen dømt er tilnærmet umulig. De få som eventuelt blir dømt, vil raskt gå fritt blant den intetanende befolkningen igjen.
Blant våre barn.
Vi vet også at flere av de siste årenes store terrorangrep – enda flere drepte og lemlestede barn og foreldre – i Europa, har sin rot i IS´ ideologi og har vært planlagt og uført av enten residerende, tilreisende eller «hjemvendte» tilhengere. I tillegg vet vi fra Sverige at flere «hjemvendte» har fortsatt sin kriminelle karriere etter ankomst. Det finnes ingen exit-programmer som kan garantere at de voksne vi henter «hjem» ikke vil involvere seg i nye, store eller små terrorangrep. Og hva skal de som så patosfylt snakker om menneskerettigheter og barnas beste nå si til sitt forsvar da, mon tro? Internett glemmer ikke.
De tross alt få IS-barna det er snakk oms beste er i dette tilfellet ikke til noen andre barns beste, og i denne sammenhengen må hensynet til de sistnevntes rett til liv og familieliv veie tyngst. Alt annet er ansvarsløs gambling med alle andre menneskers liv. Hent gjerne hjem de barna som lar seg hente hjem, men foreldrene både skal og må bli igjen for å dømmes av folket de har begått sine hårreisende forbrytelser mot. De og deres giftige ideologi har ikke noe i nærheten av barn å gjøre, hverken egne eller andres.
I motsetning til hva Krf, vår politiserte kirke og ansvarsløse NGO`er tilsynelatende tror, gjelder nemlig «barns beste» og øvrige menneskerettigheter faktisk alle barn og mennesker, ikke bare en liten gruppe som noen ser det som opportunt å benytte for å utstille egen, tilsynelatende overlegne moral.
Det er i så fall bare noe de selv synes; i realiteten er de direkte amoralske.