Deler av venstresiden selger seg selv som svært bekymret for det polariserte samfunnsklimaet og ikke minst skrekkelig opprørt over befolkningens manglende humanisme i forbindelse med returneringen av en kvinnelig krigsforbryter som vervet seg til ikke færre enn to terrororganisasjoner.
Aftenposten er på sin side bekymret for at noen kaller kvinnen «terrorist»; selv om hun altså bevisst og frivillig vervet seg til to terrororganisasjoner – hvorav en er den mest barbariske verden har sett i moderne tid, et faktum de selv reklamerte med – og som hun på forhånd visste at er terrororganisasjoner, er hun visst uskyldig til det motsatte er bevist.
Tror egentlig Aftenposten selv på hva de sier utad?
Nå har krigsforbryterinnen splittet og polarisert landet enda mer. Høyre har ikke nevneverdig støtte for det de har gjort, bare fire av ti av deres egne velger støtte returen av fru Krigsforbryteren. På en ny meningsmåling går Frp frem med 5,9 prosentpoeng, mens Høyre faller med 2,0. Venstre har tilsynelatende ikke tjent på stuntet – hvilket er en ren lettelse tatt i betraktning Venstreleder Trine Skei Grande og Abid Rajas direkte perverse triumfering og feiring av «seieren» – og står på stedet hvil, mens Krf går frem med 2,0 prosentpoeng.
To andre som har triumfert i sakens anledning er SV og MDG, og begge går tilbake: SV med -2,0 prosentpoeng, mens MDG havner under sperregrensen med -3,0 prosentpoeng.
IS-humanister på sosiale medier er ikke desto mindre begeistret. Ikke for at en fem år gammel gutt og hans søster har kommet til Norge, men for de politiske ringvirkningene de håper at det vil medføre. Det finnes tross alt viktigere ting her i verden enn «antatt syke» femåringer: nemlig at èn – 1 – organisasjon som ikke går i innvandringspolitisk takt med de resterende 16 får statsstøtte. Det er jo ikke til å holde ut, så hva er vel en regjeringskrise og en returnert krigsforbryter mot 1,8 millioner kroner i (fremtidig) spart statsstøtte? For aldri så galt: kanskje den amputerte Solberg-regjeringen nå vil ta grep og endelig fjerne HRS fra statsbudsjettet? De andre 16 – som alle spiller fra samme noteark – har tross alt bare 38,1 millioner å dele på i året, og det er for ille. Vi er da for mangfold her i landet, er vi ikke?
Men faller ikke Solberg-restene til fote nå, så kan jo vi andre bare lure på hvor mange blodbesudlede krigsforbrytere denne delen av venstresiden er villige til å klappe inn i Norge for å komme HRS generelt og Hege Storhaug spesielt til livs. De er da prinsippfaste mennesker, må vite!
HRS har imidlertid ingen grunn til å frykte for statsstøtten sin, for skulle Solberg & co frata dem støtten, vil antagelig venstresiden, med Dagsavisen, Likestillingsombudet, AP og SV ri dem til unnsetning og sikre fortsatt økonomisk støtte. For å frata en organisasjon statsstøtte er nemlig å frata den både ytringsfriheten og å kneble dem.
Slik lød det i alle fall i 2013, da Høyre og Frp la frem et budsjett hvor de reduserte støtten til Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO), Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR) og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Da Frps Per Sandberg i tillegg opplyste at han kunne tenke seg å frata Antirasistisk Senter statsstøtten, gikk alarmen på venstresiden i norsk politikk.
Høyre og Frp bedriver «økonomisk knebling», glefset SVs Bård Vegar Solhjell i Dagsavisen:
– Makten brukes gjennomgående til å økonomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med, sa Solhjell, og informerte det norske folk om at det er et «grunnleggende prinsipp å sørge for like muligheter til å ytre seg». – I 2013 er det også et spørsmål om penger, for det koster penger og ressurser å ytre seg, la han til.
Aps Hadia Tajik var også opprørt over forslaget:
– Jeg opplever det Sandberg sier som et alvorlig angrep på ytringsfriheten og frivilligheten. Frivillighetens funksjon skal – som det ligger i begrepet – være fri. Den skal utfordre.
– Når Sandberg sier at han vil gi penger til organisasjoner som er nyttige og nøytrale, ber han om mer konsensus, færre utfordringer og mindre nytenkning.
Verre enda, budsjettforslaget var en slags menneskerettighetsforbrytelse, følte likestillingsombud Ørstavik:
Oppfyllelse av menneskerettighetene er en forutsetning for et sunt og levedyktig demokrati. Meningsbrytning er ikke grunn god nok til å trekke tilbake statsstøtte.
Og siden vi alle er like for både lov, rett og prinsipper her til lands, så står vel dette enda?