Flere politiske partier og interessegrupper presser aktivt på for å få regjeringen til å vedta en såkalt handlingsplan mot islamofobi og muslimhat etter det mislykkede terrorangrepet mot Al Noor Islamic Center i Bærum. Og innvendinger eller kritiske spørsmål ved hvordan denne handlingsplanen f.eks. vil arte seg i praksis og ikke minst: hvilken virkning den vil få for ytringsfriheten og religonskritikken her til lands, vil man ha seg frabedt.
Anledningen er selvsagt for god til ikke å la seg utnytte, og derfor velger man å se helt bort fra at særlig muslimske organisasjoner mener at enhver kritikk av islam er bakvaskelse og hat, eller «islamofobi» som de foretrekker å kalle det. En av verdens største internasjonale organisasjoner, Organisasjonen av islamske stater (OIC) som består av 57 land, har da også i årevis presset på i FN for å kriminalisere nettopp slik kritikk.
Begrepet «islamofobi» er med andre ord særdeles omstridt, men det later man som om man enten ikke vet eller så gir man bare blaffen. Vil ikke befolkningen, så skal de!
Sistnevnte beskrives bedre som en del av helheten med begrepet islamofobi. Blant annet derfor brukes dette begrepet internasjonalt i forskningen på feltet.
Det er godt mulig, men dette dreier seg altså om en handlingsplan som skal inn i lovverket, forstås og etterleves av en ikke-muslimsk befolkning – ikke av til dels aktivistiske forskningsmiljøer. En diskusjon om og kritikk av begrepet islamofobi er derfor i aller høyeste grad relevant for den hjemlige debatten om den foreslåtte handlingsplanen. Vi skal faktisk huske på at vi har forskningsmiljøer her til lands – Fafo – som sammenligner det frivillig valgte, religiøse plagget hijab med det høyst ufrivillig valgte hjelpemiddelet rullestol. Aktivistene vil imidlertid ikke vite av noen diskusjon og slett ingen innvendinger.
Likevel har ingen av dem gått så langt som stortingsrepresentant for SV Freddy André Øvstegård og Talsperson for Salam-organisasjonen for skeive med muslimsk bakgrunn og SV-medlem Thee-Yezen Al-Obaide gjør i sitt tilsvar til politisk redaktør Hanne Skartveit i dagens VG:
Krangling om begreper er dårlig bruk av tid og krefter når folk blir angrepet for sin tro. Kan vi ikke komme oss videre og heller diskutere hva slags handling vi trenger mot hat og diskriminering?
SV er altså ferdig snakka, og da bør vi andre bare ta deres konklusjon for pålydende og la saken gå sin gang?
Men det er nok ikke bare selve innvendingene det er noen problemer med her, men hvem avsenderen er. Det viser artikkelens avslutning med all uønskelig tydelighet (min uth.):
Tiden er inne for handling mot hat og diskriminering, ikke for norsk begrepsforvirring.
Bruken av «norsk» i denne setningen beror ikke på en glipp hvis noen skulle tro det. For Thee-Yezen Al-Obaide er en like fullblods som autoritær identitetspolitiker, som mener han har rett til å bestsemme hvem som kan uttale seg om hva. Utrolig nok satt han nylig i SVs Inkluderingsutvalg. Hva han er ment å inkludere er ikke godt å si, men det har i alle fall ingenting med noe som hører hjemme i et liberalt demokrati med ytringsfrihet å gjøre.
Det vet alle som fulgte debatten om årets kritikerroste Stovnerrevy. Den ble møtt med kritikk av tre anonyme skoleelever og fulgt opp av et aktivistmiljø med blant andre SVs nestleder Marian Hussein og nettopp Al-Obaide i spissen. I debatten som fulgte om hvorvidt revyens antirasistisk mente sketsj virkelig var rasistisk og afrofobisk eller ei, fikk de som forsvarte revyensemblet – som hovedsakelig besto av minoritetsungdommer i samarbeid med minoritetsorganisasjonen Født Fri – klar beskjed fra Al-Obaide:
I tilfelle jeg ikke var tydelig nok: alle med lys hud dvs arabere, pakistanere, norske, tyrkere, albanere, marokkanere skal holde kjeft i debatten om afrofobi og blackface. Håper jeg er nå tydelig nok!
Ja, visst er SV-medlemmet det!
Problemet med Hanne Skartveits innvendinger mot den foreslåtte handlingsplanen er således ikke innvendingene, men at hun – med sine feilaktige ytre karakteristika – i det hele tatt tillater seg noe slikt. Thee-Yezen Al-Obaide og hans identitetspolitiske meningsfeller med korrekt hudfarge, etnisk bakgrunn og evnt. religion er nemlig ferdig snakka og vil ha handling nå!
Så bare hold kjeft, Skartveit, du er for hvit, for norsk og for ikke-muslimsk til å uttale deg i denne saken.
Man skal jo ikke gi seg til spå om fremtiden, men gjennomfører regjeringen den foreslåtte handlingsplanen på identitetspolitikere som Øvstegård og Al-Obaides premisser, er jeg redd de ansvarshavende vil få seg en kjedelig overraskelse den dagen Statens Evalueringsrapport (NOU 2024): Resultater av Handlingsplan mot Islamofobi og Muslimhat ligger på bordet.
Mener du at hudfarge, kjønn og etnisk bakgrunn ikke er et gyldig argument i samfunnsdebatten, og at identitetspolitikk er en uting, polariserende og rasistisk som den er? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.