«En sorgens dag skjer på fredag, da kommer minareten for første gang til å deklamere utover Karlskrona at «Allah er stor», samme frase «Allah akbar» som islamister skriker når de sprenger seg i luften», skrev gruppeleder for Sverigedemokratene (SD) i Karlskrona Christopher Larsson på Facebook, og ble prompte anmeldt for brudd på loven om hets mot folkgrupp av politiker for Sosialdemokratene Magnus Manhammar.
Den svenske loven om hets mot folkgrupp (HMF) tar for seg hatforbrytelser og forbyr å «offentlig spre uttalelser som truer eller uttrykker ringeakt for en eller flere utpekede folkegrupper.» I realiteten omfatter den alt og alle, bortsett fra hetereofile, etniske svensker. Det kommer inn noen tusentalls anmeldelser om HMF i året, men det er sjelden det fører til tiltale. I 2016 ble 77 tiltalt, mens antallet nesten tredoblet seg til 148 i 2017. De fellende dommene er enda færre.
I 2014 ble Sverigedemokraten Michael Hess tiltalt for å skrevet «Når skal dere journalister innse at det er dypt rotfestet i islamsk kultur å voldta og mishandle slike kvinner som ikke retter seg etter islams lære. Det finnes en stor forbindelse mellom voldtekter i Sverige og antallet innvandrere fra MENA-land» – det siste er for øvrig et statistisk faktum – på Facebook. Det vakte oppsikt da Hess først ble dømt i tingretten, men frikjent i hövretten.
Den offentlige anklageren som valgte å ta ut tiltale mot Hess, er den samme som nå har tiltalt Larsson, Lena-Marie Bergström.
Hun er visst ikke så glad i SD at det gjør noe, og har lagt ut flere SD-hetsende poster på sin egen Facebook-profil. Det har faktisk vært såpass grovt at selv tradisjonelle svenske medier har dekket saken. Nå utredes hun for inhabilitet.
SVT avslørte blant annet at Bergström har delt materiale som drar paralleller mellom SD og nazi-Tyskland. Når SVT stiller spørsmål, svarer den bolde anklager at hun bare har delt en film om Holocaust og at hun ikke oppfattet at den kritiserte Sverigedemokratene.
Svaret gikk ikke helt hjem, for å si det sånn, for ikke bare sammenligner selve filmklippet SD og Hitler-Tyskland, men avsender – som står øverst på innlegget den offentlige anklageren har delt – er aktivistgruppen «SD er lik rasister». Så da avisen Expressen ringte, var man noe mer selvkritisk:
– Nå når jeg ser innlegget forstår jeg at det ikke ser bra ut. Det var ikke min hensikt, men jeg har ingen preferanser rundt politiske partier. Jeg vender meg mot urettferdighet, mot rasisme og nazisme. Det må det være tillatt å gjøre i sin rolle som anklager, sier hun nå.
Eget selvbilde er det i alle fall ingenting å si på!
Men så var det dette med preferanser, da. SVT kunne nemlig avsløre at rettsvesenets representant opererer under et annet navn på Facebook, og der er det preferanser så det holder. Blant annet har hun delt bilder med teksten: «Låt inte Sverigedemokraterna bli en normal del av vår politiska vardag. Låt inte Sverigedemokraterna framstå som ett riksdagsparti bland de andra. Gör motstånd!», og så sent som i september i år har hun trykket liker på bilder med tekst som ”Aldrig SD!”.
I svaret til Expressen har plutselig den offentlige anklageren av uransakelige årsaker blitt til en hel gruppe i samfunnet:
– Jeg føler ikke at jeg har gjort noe feil. Jeg forstår at det er uheldig at denne gruppen delte filmen. Jeg får bare beklage og si at jeg er lei meg.
Så veldig lei seg er man imidlertid ikke, selv om man føler både sterkt og mye:
– Fra min side føler jeg ikke at jeg er inhabil. Jeg føler at jeg er fullt objektiv, og det hadde ikke spilt noen rolle om han [Larsson] hadde vært liberal, sosse eller moderat. Jeg hadde likevel tatt ut tiltale.
Det er typisk godt å være god!
I følge nettsiden Samhällsnytt slettet Bergström flere innlegg før hun fredag valgte å slette hele Facebook-profilen sin.
Bergströms følelser blir merkelig nok ikke tatt for god fisk, og sjefsanklager Anne Boijmarker har nå sendt saken videre for å avgjøre om Bergström skal jobbe videre med den. Larssons advokat krever naturligvis at saken omprøves.
Saken kan være en gylden anledning for flere land enn Sverige til å se over såkalte hatespeech-lover og hva de brukes til – og ikke minst hvem og hva de brukes mot.
Trusler mot og trakassering av enkeltpersoner og grupper er allerede forbudt i straffeloven. Det er påfallende ofte at krass kritikk, direkte ringeakt eller nedgjøring av religion/religiøse – les islam – blir påtalt etter slike lover, mens religiøses hatprekener slipper.
Det siste vi trenger i allerede polariserte samfunn, er tvil om hvorvidt loven er lik for alle.