Flora kommune skor seg på andre ulykke og har tjent 120 millioner på å ta imot asylsøkere, mener NRKs journalister Bård Siem og Tobias Prosch Simonsen.
– Korleis er det med etikken rundt dette. Er det greitt å tene på andre si ulykke?
– Det er å snu det fullstendig på hovudet. Dette handlar ikkje om å tene pengar på andre si ulykke, Det handlar om eit introduksjonsprogram som skal sikre at flyktingane kjem i arbeid, at dei får utdanning, lærer seg godt norsk og at dei blir ein del av små og store fellesskap.
Samtidig får ordfører Leidulf Gloppestad (Sp) i Gloppen kommune beklage seg over dårlig økonomi som følge av regjeringens «uforståelige innstramninger i innvandringspolitikken», uten at tospannet stiller noe som kan ligne på et kritisk spørsmål.
Også i Gloppen har flyktningane vore økonomisk lukrative for kommunen. I fjor tok kommunen imot kommunen 31 millionar kroner frå staten for å ta imot flyktningar. Men sidan talet på flyktningar har vorte kraftig redusert, vil kommunen få berre 21 millionar i år. – Dette gjer at vi må tilpasse tenestetilbodet vårt, seier ordførar Leidulf Gloppestad (Sp) i Gloppen.
Ordføraren har forståing for at overføringane til kommunen blir redusert når det kjem færre flyktningar, men er kritisk til den kraftige innstramminga i innvandringspolitikken. – Svært mange naudlidande treng hjelp og norske kommunar kan hjelpe. Apparatet er på plass, men regjeringa seier nei. Det er uforståeleg, seier Gloppestad.
Sover man der oppe i vår 6 milliarders statskanal?
Vi kan starte denne artikkelen med å fastslå at «tjene» er helt feil ordbruk når det gjelder å bosette asylsøkere og familiegjenforente fra Afrika og det islamske Asia (R3-land). I utgangspunktet kan det se ut som om kommunen «tjener penger» til den kommunale felleskassa – selv om det bare er på kort sikt – men det er altså overføringer fra staten det er snakk om; altså vår alles felleskasse. De tjener med andre ord ikke penger, de får bare større omfordelinger fra den offentlige pengebingen. Og selv ikke de pengene rekker langt, så Floras «inntjente» 120 millioner vil mest sannsynlig få ben å gå på.
Men asylsøkere har altså vært økonomisk lukrative for Flora og Gloppen, hevder Siem og Simonsen. La oss ta en rask titt på hvor økonomisk lukrativt det i realiteten er. Først en kort visitt hos naboen:
I mai 2019 slo Sveriges kommuner og landsting (SKL) – som tilsvarer Kommunenes Sentralforbund – alarm: 69 kommuner er i krise, med tosifrede antall millioner i underskudd på særlig sosialbudsjettet. De kommunene som er verst ute, er de samme som har tatt i mot flest asylsøkere og familiegjenforente; nettopp fordi det virket lukrativt på grunn av de statlige overføringene som følger med. Men i Sverige som i Norge opphører de statlige tilskuddene etterhvert som man regner med at asylsøkerne/familiegjenforente kommer i jobb og kan forsørge seg selv. Da det er et statistisk faktum at majoriteten av asylinnvandrere fra R3-land flytter fra mottakskommunen til storbyer som Stockholm og Oslo, er det ikke usannsynlig at den politiske ledelsen i småkommuner har spekulert i nettopp dette: at de skulle nyte godt av tilskuddene så lenge de varte, og ikke bli sittende men de langsiktige kostnadene.
Det er en feilberegning av de større, for selv om brorparten flytter, sitter man fortsatt igjen med svært store, fremtidige utgifter. Ta Filipstad, som er en av de svenske kommunene som har tatt i mot flest asylsøkere og familieinnvandrere. I 2007 beløp sosialutbetalingene seg til 5 millioner i året. i 2019 ligger prognosen på 31 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til bostøtte, økte helseutgifter og økt behov for infrastruktur som boliger og skoler. De økonomiske problemene skyldes i stor grad at en høy andel asylsøkere og familiegjenforente har liten eller ingen utdanning, snakker dårlig svensk og enten ikke kommer i jobb, ikke jobber heltid eller ender i lavtlønnsyrker. I Filipstad er nærmere 80 prosent av alle ankomne somaliere, syrere og afghanere arbeidsledige.
Men NRK orker kanskje ikke å følge med på hva som foregår rett over grensen?
Vel, vi har nøyaktig samme problemer her. I Statistisk sentralbyrås (SSB) tall fra norske kommuner i 2012 utgjorde innvandrere 35 prosent av alle sosialhjelpsmottagere. Andelen økte til 49 prosent i 2016, og i 2017 til over halvparten (56 prosent). Hele 86 prosent går til innvandrere fra R3-land. I Oslo er tallene enda verre: der går hele 71 prosent av all sosialhjelp til innvandrere. Disse gruppenes generelle trygdeforbruk er antagelig enda høyere fordi innvandrere også har tilgang til andre typer velferdsordninger som f.eks. introduksjonsstønad.
Integreringen på arbeidsmarkedet går i tillegg feil vei: etter fem års botid er færre i arbeid og flere støtter seg på offentlige velferdsordninger.
I 2013 kom det et tilsvarende nødrop fra norske Østfold-kommuner. I 13 av 18 kommuner hadde man store problemer med sosialhjelpsklienter og økte utgifter som følge av bosettingen av rekordmange asylsøkere fra R3-land. – Nesten alle vi tar imot er analfabeter, sa ordfører i Råde René Rafshol (H) til Aftenposten. Skien, som da var en av de kommunene som gikk inn for å bosette flest mulig, hadde for første gang sagt nei til å bosette så mange som regjeringen ønsket. – Det skremmende er at kostnadene øker så mye, og at situasjonen faktisk kan bli langt verre. I tillegg kommer merkostnadene til barnevern, spesialundervisning, morsmålsundervisning og boliger. Hittil har ikke Regjeringen tatt disse utgiftene på alvor. Vi i kommunene har på vår side ikke vært gode nok til å synliggjøre utgiftene våre, sa rådmann Knut Wille til Aftenposten.
Flere kommuner meldte også fra om elendige resultater av regjeringens viktigste tiltak for for å få flyktninger ut i samfunnet, introduksjons- og kvalifiseringsprogrammet – som ved fullføring utløser rett på en årlig stønad på nærmere 200 000 kroner – økte helse- og sosialutgifter, økte utgifter til barnevern, høy familieinnvandring og mange “krevende” flyktninger.
Historien om hva som skjedde med flyktningene i Skien som gjennomførte kvalifiseringsprogrammet i 2012, rimer dårlig med Regjeringens bilde av en vellykket integreringspolitikk:
Av 60 flyktninger som fullførte kvalifiseringsprogrammet i 2012, er bare 8 i arbeid og to i utdannelse. 40 lever av sosialhjelp, mens resten går på andre statlige tiltak.
I tillegg økte kommunenes barnvernskostnader, for eksempel var 23 av de 61 enslige mindreårige som Skien bosatte i 2012 på «tunge og svært kostbare barnevernstiltak».
Så langt Østfold i 2013. La oss se litt nærmere på Flora og Gloppen i 2019. Kanskje de er flinkere på integrering og sysselsetting? Det handler jo om et introduksjonsprogram som skal sikre at «flyktingane kjem i arbeid, at dei får utdanning, lærer seg godt norsk og at dei blir ein del av små og store fellesskap», som integreringsminister Jan Tore Sanner (H) så flott sier det til NRK.
Gloppen kommune har 5242 innbyggere, hvorav 594 er innvandrere. Rundt halvparten er fra R3-land, og de største gruppene er fra Somalia, Eritrea og Syria – alle grupper som på landsbasis har lav sysselsetting og høyt forbruk av trygdeordninger. For Gloppen spesielt er andelen innvandrere mellom 16 og 25 år som hverken er i opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring hhv. 36,7 (kvinner) og 53,2 (menn) prosent. Sysselsettingen for innvandrere/familiegjenforente fra Afrika er på 42 prosent og Asia 41,8 prosent. De befinner seg også blant de 48,9 prosentene i kommunen som er i «husholdninger med vedvarende lavinntekt» – en tilstand som utløser en rekke offentlige stønadsordninger. 16,2 prosent av innvandrerne i Gloppen mottar sosialhjelp, mot 0,9 prosent av øvrig befolkning. Innvandrerne som er sysselsatt i Gloppen kommune har jevnt over lavere inntekt enn gjennomsnittet, hvilket betyr mindre skatteinntekter.
Over til Flora kommune, som har 11852 innbyggere, hvorav 1672 er innvandrere eller etterkommere. Av disse er rundt 602 personer fra R3-land, og igjen er de største gruppene fra Somalia, Eritrea og Syria. Andelen innvandrere mellom 16 og 25 år som hverken er i opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring hhv. 29,9 (kvinner) og 46,4 (menn) prosent. For etterkommere er den samme andelen hhv. 23,1 og 13,6 prosent. Sysselsettingen for innvandrere/familiegjenforente fra Afrika er på 31,6 prosent og Asia 50,1 prosent. Andelen innvandrere som befinner seg i «husholdninger med vedvarende lavinntekt» er 39,3 prosent. 11 prosent av innvandrerne i Flora mottar sosialhjelp, mot 1,7 prosent av øvrig befolkning. Innvandrerne som er sysselsatt i Flora kommune har jevnt over lavere inntekt enn gjennomsnittet, hvilket betyr mindre skatteinntekter.
Ha med i mente at èn times lønnet arbeid i uken regnes som å være sysselsatt. Legg til at rapporter fra både Norge og Sverige viser at innvandrere fra R3-land har flere og mer kompliserte helseproblemer – som dobbelt så høy risiko for diagnoser som fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer, tarmproblemer og kroniske smerter – og oppsøker helsetjenester i vesentlig høyere grad enn resten av befolkningen slik at kommunale helsetjenester trenger økte ressurser og at språkvanskeligheter krever tolk i alle instanser, og så kan vi forsøke å regne ut hva en kommune på litt lengre sikt vil sitte igjen med av den angivelige inntjeningen.
Etterpå kan vi forsøke å regne ut hva vi som samfunn sitter igjen med av NRKs angivelige informasjonsvirksomhet på asylfronten.
Likte du det du leste, mener at det trengs alternativer til de etablerte mediene eller at krass kritikk av det bestående er nødvendig? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen, eller ved å støtte enkvinnesdriften på Vipps 918 18 142 eller PayPal.