Ill. Babouse
Hvor går grensen for ytringsfriheten? Mellom her og der, lyder teksten på François-Henry Moniers – under kunstnernavnet Babouse – særdeles treffende tegning.
Fortsatt sint legger man merke til at en rekke mennesker nå legger ut profilbilder med slagordet «Jeg er Charlie» på sosiale medier. Nei, hverken du eller jeg er det; de virkelige Charlie`ene ble slaktet i sine egne arbeidslokaler i Paris 2015 – mens en hel hær av angivelig kultursensitive og generelt fintfølende europeere sto i kø for å forsikre både gjerningsmennene, deres sympatiserende/ideologiske omland og alle oss andre om at vår verdensdels charlier i stor grad er skyld i slike massakre selv, ettersom de ikke utviser den fornødne respekt for sårbare grupper og religionen deres.
Men vi andre bør rett og slett slutte å la alskens charlier gjøre drittjobben med å forsvare ytringsfriheten og det frie ordskiftet for oss. For det greier vi fint selv hvis vi vil, og i den kampen holder det lenge med å være seg selv. Mitt personlige slagord for 2020 og i uoverskuelig fremtid forblir det samme gamle:
Jeg er Nina, og som et fritt menneske i et fritt land sier og skriver jeg hva faen jeg vil, om hvem og hva jeg vil og på den måten jeg vil.
Denne artikkelen er skrevet på NHØs private Facebook-profil 17. oktober og lagt inn av Stellan Hjerpset-Østlie.