I oktober ble det kjent at Solberg-regjeringen ville kutte statsstøtten til Human Rights Service med 500 000, som den eneste på budsjettposten. Av 17 organisasjoner – hvorav 16 er venstreorienterte med tilnærmet likelydende innvandringsliberalt og integreringspolitisk ståsted – valgte altså en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet å ta vekk en stor del av støtten til den eneste på listen som er kritisk til norsk innvandringspolitikk. Flagget gikk naturligvis til topps i de innvandringsliberales leir.
Borte var venstresidens ytringsfrihetsforkjempere og dermed prinsipielle motstandere av slike kutt, som SVs Bård Vegar Solhjell, Aps Hadia Tajik, tidligere likestillings- og diskrimeringsombud Sunniva Ørstavik og Dagsavisen, som i 2013 reagerte kraftig da Høyre og Frp la frem et budsjett hvor de reduserte støtten til en rekke innvandringsliberale/antirasistiske organisasjoner som f.eks. Antirasistisk Senter (ARS). Dette groteske maktovergrepet ble av de nevnte betegnet som «et alvorlig angrep på ytringsfriheten», manglende oppfyllelse av menneskerettighetene og i følge Solhjell bedrev Høyre og Frp «økonomisk knebling»:
– Makten brukes gjennomgående til å økonomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med, erklærte han, og la til at det er et «grunnleggende prinsipp å sørge for like muligheter til å ytre seg».
Men tilbake til 2018. Det varte ikke lenge før flagget ble firt og erstattet av en sørgerand, for det viste seg at regjeringen ikke aktet å øke støtten på 2,17 millioner kroner til Antirasistisk Senter, bare videreføre den. Noe så lumpent! Samtidig mistet nemlig den ytre venstrepolitiske organisasjonen de 2,9 millionene ekstra de hittil har fått fra tippemidler. Arbeidsledigheten for noen av senterets syv fulltidsansatte spøkte.
Man sto plutselig i samme situasjon som Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) gjorde i november 2016, da Kristoffer Joner skrev et tilsynelatende personlig og spontant angrep på Sylvi Listhaug på egen Facebook-profil og oppfordret folk til å gi NOAS penger. Det var ikke så spontant at det gjorde noe, for i realiteten var Joners uttalelse et reklamestunt designet av reklamebyrået Anorak og NOAS. – Jeg tror ikke det er noen grunn til å føle seg lurt, sa generalsekretær i NOAS Ann-Magrit Austenå, som først hevdet at stuntet var Joners private påfunn. Det var ikke en gang for å samle inn penger til asylsøkere slik folk trodde, men for å redde NOAS-ansattes arbeidsplasser.
Og hvordan skal nå ARS kunne forhåndsdømme og utnytte saker politisk – hva enten de er reelle eller ikke – hvis de ikke har stor nok stab? Et av ankepunktene mange bruker som argument for at HRS skal fratas statsstøtte er at de sprer såkalte falske nyheter, men de bør i så fall skrive seg bak øret at ARS ikke er noe dårligere. Senest i april 2018 gikk ARS ut og pekte på hatgrupper som ansvarlige for vold mot en 13 år gammel jente i Skien under overskriften «Nedrig rasistisk angrep»:
Ifølge opplysningene vi har mottatt, ble Mariam, ei jente på 13, uprovosert angrepet på bussen av en fremmed mann som slo til henne i ansiktet og ropte ut «punish a muslim day». Hendelsen er så vidt vi vet første gang akkurat denne hatkampanjen har ført til vold i Norge. Les gjerne det hele en gang til: En voksen fremmed mann slår til et barn på bussen. Det er så en ikke tror det man leser.
Nei, det skal være sikkert og visst! Man konkluderte ikke desto mindre med at «saken viser hva hatspredning mot en gruppe kan føre til over tid, det er blant annet derfor all dehumanisering må bekjempes.»
Hendelsen ble imidlertid etterforsket av politiet, som fant at 13-åringen løy: det forekom ikke noe rasistisk tilrop, og langt mindre noe overfall. ARS rettet opp artikkelen, som de hadde spredt i alle kanaler, men det er ikke første gangen ARS forhåndskonkluderer og plasserer skylden på forekomsten av diverse «hatgrupper» som tilfeldigvis utgjør ARSs eget eksistensgrunnlag.
I januar 2015 var det den norske avdelingen av den islamfiendtlige organisasjonen PEGIDA Antirasistisk Senter og kompisene i Radikal Portal hadde i kikkerten, og heldigvis for ARS ble en 20 år gammel asylsøker fra Eritrea ved navn Khaled drept i Tyskland akkurat da. Du snakker om flaks! Man nølte selvfølgelig ikke med å utnytte den døde til egne, politiske formål:
– Stemningen i Dresden rett etter PEGIDA-demonstrasjonene var for aggressiv til at flyktningene fra det eritreiske miljøet våget seg ut. Gang på gang sto PEGIDA-demonstranter foran døra deres og sparket mot den mens de slang ut fornærmelser og trusler. Det er også blitt malt to hakekors ved inngangen rett før nyttårsaften. Nå er Khaled død, skrev ARS-leder Rune Berglund Steen fornøyd på Facebook 18. januar 2015.
En forvorpen kar tillot seg å stille spørsmål ved Berglund Steens spekulative oppslag, og i likhet med regulære konspirasjonsteoretikere forsvarte han sine manglende fakta og bombastiske konklusjon med at han bare «påpekte muligheten» – det er jo det som er ytringsfrihet, vettu!
Fire dager etter tilsto en 26 år gammel asylsøker fra Eritrea – og en av syv andre afrikanske asylsøkere Khaled delte bolig med – drapet. Politiet hadde DNA-bevis, og motivet var en eskalerende krangel om husholdningsøkonomien.
Et annet ankepunkt mot HRS er forresten at de ikke bidrar til integrering, som budsjettposten de er lagt under fordrer, og det kan for så vidt være et slags poeng. De står således i sterk motstrid til ARS som siden oppstart har vært en av landets aller største integreringsmotorer. For hvem skulle jobbe utrettelig for å overbevise ikke-vestlige innvandrere om at de vil ligge strødd rundt i gatene og dø av strukturelt rasistisk ambulansepersonell fordi én – 1 – person begikk en feil på jobben; hvem skulle arbeide uopphørlig for å overbevise særlig unge, mannlige innvandrere om at politiet forfølger dem bare fordi de er rasister; hvem skulle skremme hikke på ikke-vestlige innvandrere ved å fremholde at nazistene snart kommer og har med seg nøklene til Auschwitz; hvem skulle understøtte innvandreres tillit til norske myndigheter ved å utmale statens innvandrings- og integreringspolitiske tiltak som rasistiske; hvem skulle støtte opp om innvandreres integreringsvilje ved å konsekvent utmale den befolkningen de skal integrere seg i som intolerante rasister og fobikere hvis vi ikke hadde ARS?
Nettopp! De er rett og slett verdt hver eneste, statlige krone.
Og da er vi over på økonomi igjen, hvilken Antirasistisk Senter nylig forsøkte å rette på ved å lansere kampanjen «Hat trenger motstand – motstand trenger penger» i innsamlingsøyemed.
Og hva kan vel være mer passende enn å utnytte årets markering av Krystallnatten til å fremme sin egen reklame- og innsamlingskampanje?
Bilde: utsnitt fra Aftenposten, bilde 4 fra toppen.
Gudskjelov har Solberg-regjeringen – Frp unntatt, formodentlig – med Venstre og Kristelig Folkeparti så god smak på vegne av oss alle at de har kommet ARS til unnsetning med 2,9 millioner kroner, så da får vi jo bare påpeke muligheten for at neste års Krystallmarkering blir en smule mer smakfull fra Antirasistisk Senters side. I 2019 får ARS over 5 millioner kroner å rutte med og slipper forhåpentligvis å utnytte drap, 13-åringer og tradisjonelle sørgemarkeringer for egne formål. I tillegg blir det nok langt mer sus over bekjempelsen av rasisme – både den ekte og den ARS finner på selv. Vi får med andre ord mye for pengene her.
Gratulerer til regjeringen Solberg, dere må være fryktelig stolte av det som ikke kan beskrives som noe annet enn et røverkjøp!