Gjesteartikkel: Hva er det dere jamrer om?

Statistisk sentralbyrå er en av de viktigste og mektigste institusjonene vi har; nær sagt alt av planlegging og budsjetter er avhengig av at SSB legger korrekt tallmateriale på bordet, uten å sjele til politikk eller politiske konsekvenser. Det er imidlertid påvist at SSB konsekvent underkommuniserer tall på innvandrings- og integreringsfeltet, men hvorfor var det alternative medier og privatpersoner som måtte påvise dette? Hvor var den maktkritiske pressen?, spør Tore Andreas Larsen.

Tore Andreas Larsen. Foto: Privat.

I den siste tiden har det foregått en krig mellom Statistisk sentralbyrå (SSB) og sosiologen Kjetil Rolness i mediene og på sosiale medier. Rolness’ anliggende har vært SSBs skjønnmaling av integreringen av innvandrere i Norge, spesifikt personer med landbakgrunn i Region 3 (Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania, unntatt Australia og New Zealand), på bakgrunn av sysselsettingsstatistikken.

SSB har sendt ut folk i denne krigen som bare bekrefter at Rolness’ tolkning av tallene er riktig, selv om de hevder det motsatte, og at han hadde fått tallene om han bare hadde betalt for det. SSB står frem i et særs grelt lys. Så langt følger den observante leser saken.

Dette har naturlig nok ført til en heftig debatt i sosiale medier og her møter vi en i denne saken fraværende part: mediene.

I debatt-tråden på siden til en fremtredende representant for Agenda, Sylo Taraku, blir SSB kritisert for ikke å være mer detaljert i sine rapporter om integreringen, ettersom dette er en viktig sak. Samme representant mener at det ikke er grunn til bekymring for at SSB har villedet publikum med sin skjønnmaling, all den tid bare to av ti nordmenn mener integreringen går bra.

På samme tråd spør en annen markant samfunnsdebattant: «Men hvor stor andel av journalistene tror integreringen går bra»? Et godt spørsmål, som av representanten for Agenda besvarer med følgende kommentar: «Man skulle tro at de er bedre orienterte enn folk flest, men man vet aldri. Hadde vært interessant med en undersøkelse også blant politikere og journalister for deretter å se forskjellene. Men ikke lett å avgjøre hvem som har mest rett siden integrering kan tolkes og måles ulikt».

Representanten fra Agenda om det. Sysselsetting er en særs god indikator på hvordan integreringen av personer med landbakgrunn fra Region 3 fungerer, og den fungerer ikke. En skal være ganske immun mot fakta hvis en synes at det er bra når personer fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Syria har en sysselsettingsprosent på henholdsvis 48, 38, 32 og 15 prosent. Tallene for de som jobber heltid er faktisk henholdsvis 31, 20, 19 og 9 prosent. Rolness mener dette er lavt, en oppfatning det ikke er vanskelig å dele. Når en betydelig andel av personene fra med denne landbakgrunnen er utenfor inntektsbringende arbeid, gjerne heltid (som alle mener er avgjørende for velferdsstatens fremtid!), gir dette ringvirkninger i debatten om at forskjellene øker mellom forskjellige grupper i samfunnet (partiets SVs kjepphest, selv om innvandring der i gården er et uomtvistelig gode).

Tilbake til tråden på Facebook. Noen markante debattredaktører kaster seg inn på tråden. De visste om dette, de. Selvfølgelig gjorde de det. En av dem flesker sågar til med følgende: «Rolness’ tekst er publisert i landets mest leste avis. Så hva er det dere jamrer om?»

Jamring? Virkelig? Seriøst? Hm, og hvorfor legger ikke landets mest leste avis seg i selen for å krøste SSB for skjønnmaling i en sak med stor allmenn interesse, og slår dragehalen i bakken når makta ikke gjør som folket vil, krever menneskeofring i stort monn og avkrever Stortingets vrede med påfølgende kontrollkomitehøringer, arge lederartikler og et felttog som får Operasjon Barbarossa til å framstå som en piknik i sammenligning?

Nei, denne debattredaktøren avfeier det hele med kort: «Jeg styrer debattsidene». Case closed. Tilbake til puppedamer, Love Island og vi hjelper deg med fjerning av fotsopp.

Det er litt enklere å være i komfortsonen og ikke røre ved noen forestillinger som mediene har vært så behjelpelige med i en generasjon. Den fremste av disse er at innvandring er et gode, ting går seg til og andre som mener det motsatte er tarvelige mennesker. Hvorfor rokke ved forestillinger som sikrer god stemning på diverse hagefester, Stopp Pressen og presselosjen på Stortinget? Hvorfor skrive annerledes om slike saker som sikrer at du blir sittende alene på lunsjbordet på jobben eller at dine kolleger går forbi kontorpulten din i hanemarsj?

Vi jamrer, herr redaktør, når du ikke gjør jobben din og realitetsorienterer din redaksjon i en sak av svært stor viktighet for fremtidige generasjoner. Innvandrings- og integreringspolitikken Norge – og resten av Europa bedriver, er ikke bærekraftig. Lurer du på hvorfor alternative mediers leserkrets vokser og opplagstallene dine er nedadgående bane? Kan din innstilling til saken være en del av problemet?