Den statsstøttede, flerkulturelle avisen Utrop har publisert en artikkel av en politisk filosof Torvald Therkildsen, som problematiserer statens voldsmonopol og mener venstresiden bør tenke nytt rundt norsk våpenlovgiving fordi bevæpning av minoriteter gjør dem «svært vanskelige å undertrykke».
I artikkelen fastslår Therkildsen uten videre at minoriteter er utsatt for en enorm undertrykkelse i dagens Norge, og belegger dette med påstanden om at «barn og unge med innvandrerbakgrunn har en langt større sannsynlighet for å bli utsatt for vold», mens «samiske personer er særlig utsatt for vold». Som den observante leser er klar over, er begge lenkene – som jeg her har kopiert direkte fra artikkelen i Utrop for enkelhets skyld – Therkildsen bruker som dokumentasjon, døde.
Nå skal man ikke ta avisens ansvarlige redaktør Majoran Vivekananthan til inntekt for innsendte meningsytringer, men det er nå en gang sånn at han som ansvarlig redaktør har ansvaret for hva han faktisk setter på trykk. De aller fleste medier leser gjennom og gir innleggsforfattere tilbakemeldinger når de eventuelt kommer drassende med faktafeil. Det har Vivekananthan ikke gjort i dette tilfellet.
Therkildsen setter volden mot de nevnte gruppene i direkte forbindelse med myndighetenes voldsmonopol og «enorme undertrykkelse av minoriteter». Dette er overhodet ikke sant. Det er korrekt at barn og unge med minoritetsbakgrunn har langt større sannsynlighet for å bli utsatt for vold – fire ganger så høy sannsynlighet, for å være helt korrekt – men dette er vold som foregår i hjemmet utført av mor eller far eller begge, ikke av myndigheter, politiet eller majoritetsbefolkningen. Det samme gjelder den samiske befolkningen, hvor mesteparten av volden foregår i nære relasjoner i deres «egne miljøer». Det er da også observert en forholdsvis utbredt aksept for oppdragervold og vold mot kvinner i begge miljøene.
Fordi de fleste er klar over dette faktum, vakte selvfølgelig Therkildsens filosofering en viss munterhet på sosiale medier. Jeg lo litt selv, er jeg redd. Men er det egentlig noe å le av?
En statsstøttet, flerkulturell avis som hovedsakelig tar opp nyhetssaker som har med minoriteter å gjøre, retter seg mot nettopp minoritetsmiljøene. Hvor gunstig er det at en slik avis sprer feilaktige påstander om omfattende vold, og attpåtil kobler det opp mot myndighetenes og majoritetsbefolkningens «enorme undertrykkelse» av samme minoriteter? Og enda verre: foreslår bevæpning som løsning? Hva gjør dette med minoritetenes syn på både omgivelser og myndigheter?
Som samfunn er vi jo stadig opptatt av hvilke fortellinger som skaper fiendtlighet mot spesielt ikke-vestlig innvandring og/eller muslimer som gruppe – som f.eks. Eurabiateorien og nå for tiden er det teorien om «Det store befolkningsutskiftningen» som står i fokus – og det skrives rapport på rapport, bevilges midler og opprettes forskningsprosjekt på forskningsprosjekt på dette feltet. Vi vet at ytterkanter geiler opp hverandre, samtidig som vi også vet at islamistenes fremstilling av muslimer som evige ofre og øvrige fortelling om Vestens islamofobi og rasisme bidrar til å fremmedgjøre, fiendtliggjøre og radikalisere muslimer bosatt i det samme Vesten. Så hvorfor er vi ikke interessert når en nær sagt identisk fortelling kommer fra en statsstøttet avis, filosof Torvald Therkildsen og øvrige organiserte antirasister? Tror noen virkelig at islamistenes fortelling er mindre giftig og skadelig da?
Hva gjør f.eks. minoritetsaktivister som Vivekananthan og hans Utrop i realiteten er med samfunnsklimaet? Fenomenet med gjenger av barn og unge med innvandrerbakgrunn som raner – i den grad de gidder å rane vedkommende – «etnisk innfødte» unge med stadig større innslag av ydmykelser, trusler og vold har forlengst etablert seg i Sverige og Danmark, hvor man kaller det dominanskriminalitet. Vi ser at det er i ferd med å spre seg i Norge også. I de få undersøkelsene som finnes har flere unge forklart sin atferd med at de «kriger mot svenskene» eller at «de hater danskene», og på spørsmål om hvorfor, har de unge kriminelle svaret klart: fordi ofrene tilhører majoritetsbefolkningen og derfor er rasister.
Dette er jo også en holdning europeiske statstøttede antirasister, ditto organisasjoner og innvandringspådrivere brukt flere tiår og et tisifret (minst) antall millioner skattekroner på å bekrefte dem i. Den dansk-libanesiske pedagogen og fritidsklubblederen Khaled Mustapha – som i årevis har drevet tilbud for unge i innvandrertette bydeler i Danmark – har for lengst advart om fremveksten av det han kalte «motborgere» i de samme bydelene. Selv i det politisk korrekte Sverige har lederskribent Ann-Charlotte Marteus i Expressen vært inne på spørsmålet: Hvordan påvirkes egentlig disse unge guttene og mennene av den offentlige samtalen hvor statsstøttede organisasjoner og enkeltdebattører støtt utpeker den omgivende befolkning som rasister og fascister? Hva slags holdninger får disse unge til sine medborgere med majoritetsbakgrunn?
Det er grunn til å spørre, for det later til at noen av disse holdningene er i ferd med å vise seg på verst tenkelig måte: Barne- og ungdomsran går nesten bare èn vei; det er innvandrergutter i flokk mot et enkeltindivid med etnisk norsk, svensk eller dansk bakgrunn, og det skjer med et betydelig innslag av bevisst ydmykelse av ofrene. Det tyder på at gjerningspersonene nærer en dyp forakt og har en skremmende mangel på empati med «etnisk innfødte» unge – deres jevnaldrende medborgere.
Og nå tar altså filosof Torvald Therkildsen – med Norges eneste flerkulturelle avis og dens redaktør Majoran Vivekananthans velsignelse – det et skritt videre og forteller disse ungdommene at de faktisk er utsatt for enorm undertrykkelse og omfattende vold fra myndighetene og majoritetsbefolkningens side. Man drar det til og med enda lenger: legitimerer bevæpnet motstand.
Dette er i grunn så drøyt at vi helt sikkert får se Utrops samfunnsrolle kritisk debattert på lederplass i samtlige medier og hos NRK i beste sendetid i løpet av de nærmeste dagene.
Tror jeg, da.