Skjermbilde: Jamal Sheik i Nettavisen.
Jamal Sheik og de øvrige bak Instagram-kontoen «Rasisme i Norge» nekter fortsatt å svare på spørsmål fra pressen, men har nå – etter det feilslåtte forsøket på å henge ut en arbeidstager som rasist med et redigert videoklipp og få ham sparket/utsatt for disiplinære reaksjoner – lukket kontoen slik at den ikke lenger er åpen for folk som ikke følger den, opplyser Nettavisen.
Det er jo ikke så rart, men NRK behandler altså denne fyren som en legitim aktør og selskap som Discovery Norge og TVNorge tar marsjordre fra ham og slenget hans.
En annen sak er de som tok, redigerte og sendte inn videoklippet, og som fortsatt holder på en løgnhistorie som er så full av hull at selv et barn ser rett igjennom den. De gikk riktignok på toget uten billett og gjemte seg for konduktøren – og skrek ukvemsord til ham – men de skulle jo bare lade telefonene sine for å ringe eller sende melding til foreldrene sine får å få penger til billett. Men a) de filmet det hele, så noen hadde strøm nok til å få ringt/sms’et opptil flere, b) hun som filmet og hun som angivelig ble tatt kvelertak på er søstre, og søsteren hadde strøm nok til å filme, så hun hadde kunnet ringt eller sms’et foreldrene – de må jo ha minst én til felles – for billettpenger hvis det var det de hadde til hensikt c) En av jentene har åpenbart nok strøm å filme seg selv for å skrike «ikke slå meg» inn i kameraet – mens hun altså ikke blir slått – og hadde følgelig også strøm til p sende sms/ringe og d) de hevder at de skjelte ut og fysisk angrep konduktøren fordi de ble sure etter at han tok kvelertak på søsteren. Hvordan kan det ha seg når konduktøren beviselig ikke gjorde det?
Talende nok redigerte Sheik og «Rasisme i Norge» bort «2 sekunder hvor det brukt noen svært stygge kommentarer, som gjorde man mistet [det] fokuset [Sheik & co ville at «man skulle ha]», før de hang ut konduktøren som en voldelig rasist og gikk løs på arbeidsgiveren Vy. Når vi vet at de billettløse rasismeofrene overdynget konduktøren med skjellsord som pedo, rasist, jævla idiot, feit og julenisse, er sannsynligheten ekstremt høy for atde fokusstjelende «svært stygge kommentarene» kom fra rasismeofrene og ikke den rasistiske konduktør. Hadde de kommet fra sistnevnte, hadde Sheik & co aldri redigert dem bort. Rasisme i Norge-folket har således redigert bort alt som enten satt de påståtte ofrene i et dårlig lys eller viste at saken hadde flere sider. De har med andre ord ikke operert i god tro her.
Så hvorfor går en gjeng ungdommer – som var fulle, snek på toget, var aggressive, oppførte seg hinsides all folkeskikk, var voldelige attpå og selv vet at de lyver grovt både da og nå – høyt ut på banen med et videoklipp de vet at er falskt og skriker RASISME?
Svaret er like enkelt som det er skremmende usunt: fordi det virker. Det står en hel hær av angivelig antirasistiske aktivister og organisasjoner – hvorav de fleste statsstøttet – klare til å tro hvert eneste ord og fordømme enkeltindividers/hele Norges rasisme. Og media hiver seg på uten kritiske spørsmål. Som i dette tilfellet, hvor det bare er Nettavisen som i ettertid har interessert seg for hvilken størrelse Sheik og miljøet rundt ham egentlig er.
Det hele forteller noe om hvor usunt samfunnsklimaet vårt har blitt og hvor usunne medier vi har som hverken avslører eller holder en kritisk distanse til politiske aktører så lenge de sistnevnte påberoper seg en god sak eller noble motiver.
Men skulle det til antirasistenes ergrelse det dukke opp noe som ikke taler til de påståtte rasismeofrenes fordel, blir det enten forbigått i stillhet eller redigert ut av virkeligheten slik Sheik et al gjorde. Og hvorfor tror de at det går bra og konsekvensfritt? Fordi det som oftest gjør det.
De tråkker nemlig i vante fotspor etter landets største, redaktørstyrte medier. Vi så det under Schjenken-saken, der Schjenken i mange år etter ble beskyldt for rasisme og fordomsfulle holdninger til «somaliere og narkotika», fordi han og makkeren oppfattet Ali Farah som ruset da de gjorde den feilbedømmelsen det var (selv om den ikke var basert på rasistiske holdninger slik ble påstått) å ikke ta med den da oppreiste Farah til legevakten. Hæ, sto den hardt skadede mannen som alle antirasister og journalister med eller uten medisinsk ekspertise øyeblikkelig visste at hadde fått en alvorlig hjerneskade – selv om det måtte en CT til for å oppdage den – oppreist da Schjenken og makker så ham i Sofienbergparken? Ja, det gjorde han og det finnes bilder av det, men de fikk ikke du se fordi bildene av en liggende, blodige Farah passet så mye, mye bedre inn i antirasistenes og medias eventyrfortelling om rasistisk ambulansepersonell i et strukturelt rasistisk Norge. Javel, men Schjenken var jo uansett fordomsfull som bedømte Farah som ruset bare fordi han hadde somalisk bakgrunn? Vel, prøvene som ble tatt av Farah senere samme dag viste at han faktisk var ruset, men heller ikke det fikk du vite, for det passet jo også dårlig inn i den beretningen antirasister og medier hadde etablert fra første stund. Den eneste som påpekte resultatet av blodprøvene var redaktør Majoran Vivekananthan i den flerkulturelke avisen Utrop, og det ble han ikke populær av. Han fikk et større antirasistisk drev mot seg og det bare for å offentliggjøre en relevant, faktisk opplysning.
Men i de tilfellene sannheten kommer for en dag, vil de mest ihuga rasismejegerne likevel bortforklare også den med rasisme: vel, de oppførte seg kanskje stygt, truende, kriminelt eller kanskje voldelig, men det ville de jo aldri ha gjort hvis de ikke til vanlig ble så plaget av all hverdagsrasismen i Norge. Alle andre faktiske forhold underordnes denne ene grusomme forbrytelsen: rasisme.
Og det lar seg altså gjøre fordi aktivister og organisasjoner som hvert år får millioner av skattebetalernes penger, står klare til å starte et voldsomt drev mot den, de eller det som blir utpekt. Og de vil ikke godta noen motforestillinger, takk! Opponerer noen eller stiller kritiske spørsmål, har antirasistene i likhet med gamle dagers heksebrennere svaret klart: Se, enda en rasist! For vedkommende kritiker forsvarer rasisme – og hvorfor gjør han/hun det, mon tro…? Det kan bare være fordi vedkommende har grumsete holdninger og er rasist selv.
Ofte vinner de frem fordi rasisme ikke er utpreget populært i Norge og de aller fleste føler skam når de blir beskyldt for noe sånt hva enten de er det eller ikke. Spesielt hvis det er det siste. Så velger de isteden å bøye hodet i skam og det aller viktigst for den selvutnevnt antirasistiske falanks: å tie stille.
Dette bør opphøre, for det er så mye penger, posisjoner, makt og prestisje å hente på dette feltet at det tiltrekker seg selvrettferdige kjeltringer, som gir blaffen i hvem eller hva de overkjører og hvor mange mennesker de ødelegger på sin vei. I tillegg gir de eller forsterker en voksende andel unge med innvandrerbakgrunn inntrykk av at de ikke har noe personlig ansvar, men kan oppføre seg så asosialt eller bøllete de bare vil og så peke på rasisme/peke ut en rasist som årsaken. Så går de selv fri, mens en sakesløs tredjeperson blir sittende med fanget fullt av andres dritt (et eksempel på dette er konspirasjonsteoretiker og antirasist Dag Herbjørnsrud, som til tross for samtlige opplysninger fremdeles mener at ungdommene er utsatt for urett og overgrep, og at det hele er togkonduktørens skyld. Se skjermbilde under). Det blir det ikke sunne samfunnsrelasjoner av, for å si det høflig.
Og som vi ser, så utviser «antirasistiske» personer og grupper som Jamal Sheik og miljøet bak Instagram-kontoen «Rasisme i Norge» en rørende tillit til enhver anklager, men som de åpenbart ikke har til vanlige, hederlige arbeidstagere på jobb i Norge. Så vi som samfunn bør ikke utvise noen lignende naiv tillit, spesielt ikke til personer som Sheik – og her er det grunn til å minne om at det statsfinansierte Antirasistisk senter berømmer både Sheik og virksomheten hans – som tjener på slike saker fordi det skaffer ham en posisjon og med det makt.
Media burde som et minimum vise at de har lært noe av sin uhyrlige atferd i Schjenken-saken og behandle aktører som Antirasistisk senter – som jo lever av rasisme og derfor har en egeninteresse av at det er mest mulig av det – og Jamal Sheik samt deres påstander med den kritiske distansen enhver egeninteressent fortjener og som pressen jo roser seg av å ha til alle andre maktpersoner.
I Norge er hatefull tale forbudt, så hvis myndighetene virkelig mener at lover som §185, høyt elsket av antirasister, er veien å gå for et bedre og sunnere samfunnsklima for alle, så bør falske rasismeanklager innebære juridiske konsekvenser for anklageren og den/de som hjelper til med å spre anklagene. Det blr også få konsekvenser for eventuell statsstøtte. Vi skal huske på at å bli offentlig anklaget for rasisme er verre i dagens Norge enn å få slengt rasistiske epiteter etter seg i en krangel: Sistnevnte vil få støtte av stort sett alle og overalt i offentligheten; førstnevnte vil stå helt alene og bli fordømt fra tilnærmet alle hold. Det skal visst være likhet for loven her til lands, sies det.
Så såpass må vi vel kunne forvente i et sunt samfunn med sunne medier, hvis det nå er det vi har?