Så gikk Frp ut av regjering, og kunne vel knapt handlet annerledes. Godt for Frp, men synd for landet som nå blir sittende med to bajaspartier som har så skrudd verdensamskuelse at de faktisk jubler og triumferer over sin egen vilje til å forhandle med en IS-terrorist som kynisk har brukt sine egne barn som forhandlingskort, pass og billett. Begge partiene er tydeligvis også så opptatt av sine egne partipolitiske interesser at de gjerne ofrer Norges. Det er jo litt av en attest for to regjeringspartier, og det sier alt om hvor skikket de er til å lede landet. Men en kan jo alltids håpe at begge partiene får betale for moroa ved neste valg og havner under sperregrensen.
«Jubelen i KrF og Venstre over at den IS-siktede kvinnen var på vei hjem i en statsfinansiert redningsaksjon ble opplevd som en provokasjon», skriver Dagbladet på lederplass, og tar feil. Det ble ikke oppfattet som en provokasjon. Det er en provokasjon for alle normale mennesker å hente «hjem» en IS-terrorist med blod til langt oppover albuene til det som mest sannsynlig blir silkehansker i rettssystemet og deretter livslang forsørgelse på skattebetalernes – du vet; de som ikke bekjenner seg til en morderisk politiskreligiøs ideologi og slutter seg til terrororganisasjoner for å få frie hender til å slakte, torturere, voldta og slavebinde lokalbefolkningen, deres barn og andre vantro som måtte komme i deres vei, men i stedet står opp om morgenen og går på jobb – regning.
For riktig å føye skam til skade, uttalte statminister Erna Solberg at det de har gjort er «den moralsk riktige måten» og «ryggmarksrefleksen som vi må ha». Men hvis Høyre og dets to støttepartier mener at dette er «den moralsk riktige måten» og «ryggmarksrefleksen som vi må ha», og det i et land hvis barnevern tar fra folk ungene for langt mindre enn fru Krigsforbryteren har bedrevet, så er det ikke Frp eller alle andres moralske kompass det er noe i veien med.
Det har selvfølgelig blitt populært på sosiale medier å hevde at alle som er provosert og frastøtt av regjeringens handlemåte – og da særlig Venstres ekstremt upassende jubel i samme forbindelse – ikke vil redde livet til norske barn, men det stemmer jo ikke. Så langt jeg har registrert, har de fleste vært villige til å hente barna på den betingelsen at vi ikke får foreldrene på kjøpet. De har bevisst valgt å slutte seg til det rene barbari, både i teori og praksis, og både bør og skal stå til rette for det i de landene de begikk sine blodige krigsforbrytelser og groteske overgrep på lokalbefolkningen.
Høyre og Erna Solberg insisterer stadig på at de ikke ønsker å hente IS-forbrytere til Norge, men det er store muligheter for at denne saken vil skape presedens og så kommer alle de «IS-kvinnene» som nå hevder at de ikke vil til Norge til Norge likevel. Da kan vi antagelig regne med at fedrene kommer etter om ikke så alt for lenge. Og siden vi faktisk har to partier i regjering som mener at det er en triumf og en grunn til å juble; hvem skal stoppe krigsforbryterne når de i tur og orden melder sin ankomst?
Det blir ikke restene av Solberg-regjeringen, i hvert fall.
Det virker sikkert ikke sånn akkurat nå, men det er en god dag for Frp. For Norge som sådan: not so much.