Feilsitering i Aftenposten

Å bli feilsitert er alltid artig! Så her kommer dagens kontrabeskjed: Nei, «den empatiske sinnataggen til høyre» føler ikke «sterkt med dem som stemples som rasistiske og fordomsfulle i innvandringsdebatten». I stedet skrev sinnataggen det stikk motsatte – og mente det:

Bilde: Aftenposten.

– Fordommen mot den ivrige nettdebattanten er at personen er hatsk og «ondsinnet». Hva tenker du om studien viser at debattanter med et empatisk utgangspunkt også er en del av polariseringen?

Tja, den har antagelig et poeng, hvilket vi kan se i særlig innvandringsdebatten: er man kritisk, blir man fort fremstilt som empatiløs eller kaldhjertet av de som selv opplever seg som empatiske. Argumentene, i den grad man kalle dem det, fra deler av den innvandringsliberale fløyen går jo også mye på følelser og moral fremfor fakta. Og det er klart; er du en ordinær borger med «normal» grad av både empati og følelser, bortsett fra at du har andre meninger enn de selvproklamert empatiske, så kan man jo bli sint for slike beskyldninger. Av debatten om debatten ser vi jo da også at beskyldningene om polarisering lyder fra samme hold: de ser overhodet ikke sin egen medvirkning til at samfunnsdebatten er blitt så polarisert. Men de har selv bidratt til polariseringen gjennom årevis med temmelig groteske beskyldninger selv mot de mildeste kritikere. Hvem liker å bli sammenlignet med Hitler, liksom?

Men da må det jo stilles spørsmål ved hvor empatiske de empatiske egentlig er. Når du kaster deg over og høvler ned andre mennesker, kaller dem hatske, ondsinnede og empatiløse; hvor empatisk er du da? Og hvor empatisk er du hvis du ikke en gang forstår at dette bidrar til polarisering? Studien virker interessant, men jeg vet ikke om jeg gir så veldig mye for den empatien mange brysker seg av i dagens samfunnsdebatt.

– Ligger empati i bunn av samfunnsengasjementet ditt?

Ja, som de fleste andre er jeg normalt utstyrt på de fleste områder, så selvsagt er empati med i bildet. Man trenger jo empati for å forstå samfunnet rundt seg og/eller analysere det. Selv er jeg blant dem som i årevis har blitt fremstilt som ikke bare ondsinnet og hatsk, men også folkemorderisk, men om ikke annet har jeg empati nok til å synes synd på dem som ikke har annet forsvar for egne holdninger enn personangrep å ty til. Så her er empati nok i lange baner!

Man har med andre ord ikke store troen på at de selvutnevnt empatiskes empati stikker utpreget dypt. Min egen stikker om ikke annet dypt nok til å synes langt mer synd på De reisende i groteske beskyldninger enn ofrene deres. Og det er det grunn til: tenk litt på hva det gjør med selvbildet ditt når du er fullstendig overbevist om har du har en uslåelige empati og overlegen moral, samtidig som du hverken klarer å markedsføre deg eller fremstå som det uten å på uempatisk og umoralsk vis trampe ned enhver som ikke kjøper selvvurderingen din?

Oppdatering: Aftenposten ved journalist Einar Stray har nå rettet opp artikkelen, så nå venter vi bare på en beklagelse til HRS for at de har brukt undertegnede for å indirekte koble HRS til en følelsesmessig debattstil og dermed debattanter som Eivind Trædal.