Fire mennesker ble drept og nærmere 20 skadet, hvorav syv kritisk/livstruende, da minst fire tungt bevæpnede islamister gikk til angrep på seks forskjellige steder i Wien sentrum. En av gjerningsmennene ble drept av politiet, mens flere fortsatt er på frifot. Gjerningsmennene, som var bevæpnet med automatvåpen, beskrives som profesjonelle og en av dem skal ha vært iført et bombebelte.
Østerrikes regjering har satt inn hæren, og oppfordrer folk til å holde seg innendørs til de øvrige gjerningsmennene er pågrepet.
Det koordinerte angrepet i Wien er det tredje i rekken på få uker, og begynte med halshuggingen av den franske læreren Samuel Paty på åpen gate. Deretter fulgte trippeldrapet inne i Notre Dame-kirken i hovedgaten i Nice og nå altså Wien. I tillegg har islamist-sympatisører vandalisert kirker, som f.eks. Antonskirche i Wien, hvor nærmere 50 unge menn med tyrkisk bakgrunn trengte seg inn og begikk hærverk mens de ropte Allahu Akbar (Allah er størst).
Tyrkias islamistiske president Recep Erdogan har i ukene etter drapet på Paty pisket opp stemningen mot særlig Frankrike og har fått god drahjelp av det iranske presteregimet og Pakistans statsminister Imran Khan. De tre har også fått støtte av FN, som i følge Alliansen mot ekstremisme (Unoac) er dypt bekymret for økende spenninger. Som ikke skyldes islamistenes barbariske drap på sakesløse europeiske statsborgere som man jo skulle tro, men karikaturtegninger av en 1400 år gammel påstått profet.
«De provoserende karikaturene har også framprovosert voldshandlinger mot uskyldige sivile, som ble angrepet for sin religion, tro eller etnisitet», heter det i uttalelsen fra Unoac-sjef Miguel Angel Moratinos. «Å fornærme religioner og hellige religiøse symboler fører til hat og voldelig ekstremisme, som fører til polarisering og et fragmentert samfunn», la han til – knapt en dag før tre nye, deriblant en 70 år gammel kvinne, ble drept i Allahs navn i Nice.
Minst en av gjerningsmennene i Wien var for øvrig kjent av myndighetene fra før som IS-tilhenger – du vet; de som europeiske medier, inklusive våre egne, har ført rene kampanjen for at skal få komme tilbake til «hjemlandene sine» i Europa etter årevis med groteske drapsorgier, kidnapping, voldtekter, tortur og (hallo KHiO:) systematisk slavehandel og -hold i det islamske, folkemorderiske kalifatet deres. I ettertid har politikere, organisasjoner og medier vært fryktelig redde for at terroristene ikke skal få rettferdige dommer i Syria eller kanskje bli dømt til døden, så da har man agitert for å få dem «hjem» i den hensikt å gi dem en «rettferdig» dom. «Hjem» til et Europa som i praksis er ute av stand til å dømme dem fordi bevisbyrden er altfor stor til å dømme i det som egentlig er krigshandlinger – og fordi man tilsynelatende er humanistiske nok til å synes synd på dem. Og hvorfor ikke? Det er jo ikke den europeiske befolkningen som ble utsatt for barbariet deres, er det vel?
Heldigvis har de samme mediene viktigere ting å ta seg til når barbariet manifesterer seg på europeiske jord; nemlig barbaren i Det hvite hus. Derfor ser toppoppslagene hos tre av de store (bildet øverst fra venstre, tatt kl: 09:41: VG, Dagbladet og NRK. Nederst til høyre er til sammenligning Document.nos) dagen etter terrorangrep nummer tre på nesten like mange uker slik ut.
Men tilbake til den angripende part Ytringsfrihet og Karikaturtegninger: Det skal nok gå bra alt sammen hvis vi bare holder kjeft fremover og aksepterer islam og Muhammed som den besteste religionen og profeten i det hittil kjente univers. Da er det ikke én islamist som vil løfte sitt våpen mot Europa. Og så må vi holde opp med all denne ubegrunnede islamofobien, for også den er grunnårsaken til at blodet flyter regelmessig i europeiske gater. Som f.eks. i det muslimske Bangladesh, hvor islamofobien er så voldsom at en rasende mobb kastet seg over og slo ihjel en mann fordi han angivelig hadde sagt noe stygt om koranen for fire dager siden. Stakkars, det er jo ikke lett å være en muslimsk mobb i et muslimsk, islamofobisk land som ikke respekterer islamen og profeten deres, så da er det vel så ikke rart at de av og til blir litt ivrige når de må forsvare begge deler mot tungt bevæpnede, morderiske ytringer?
Nei, det er nok best å respektere islam og profeten. For det er selvfølgelig respekt og ikke underkastelse det er snakk om. Og det har ingenting med det voldsparatheten og det store, sympatiserende omlandet for religiøs vold blant europeiske muslimer å gjøre. Nei, absolutt ikke, det handler nemlig bare om vanlig folkeskikk! Derfor går det stadig ut meldinger fra politisk, medialt og kulturelt hold om at vi må vise respekt for hinduer, israelere, buddister, kristne og Donald Trump-tilhengere. Disse gruppene må ikke krenkes for mye, for da klarer de ganske enkelt ikke å la være å skjære hodet av eller skyte sakesløse sivile europeere.
Den monomane interessen for USA og faren for uroligheter, den bagatelliserende holdningen til det som skjer i Europa og det evinnelige maset om rasisme, islamofobi og respekt for islam har vel sin forklaring. For å si det med ordene til en klok observatør på Facebook:
Hele Europa eksploderte i protest da en svart amerikaner ble drept av politiet i USA. Når bestemødre, mødre og lærere halshogges på åpen gate på høylys dag i Europa er det kun et ‘huffda’ og ‘nei, dette var leit’. På en måte skjønner jeg det. Det er null risiko å protestere mot systemisk rasisme i USA. Det er full risiko å protestere mot islamsk rasisme i Europa.
Respekt-teorien – som er spesielt yndet blant internasjonale forum som FN og EU, politikere, akademikere, media og venstresnodde nettroll på sosiale medier – er forresten litt av en gåte. Krenker man muslimer med bruk av ytringsfriheten, begår de vold. Enkelt og greit. Derfor er volden vår – og selvfølgelig ofrenes – egen skyld, for vi vet jo dette. Bruker du ytringsfriheten feil, såkalt «misbruk av ytringsfriheten», og kritiserer islam og muslimer, hviler altså ansvaret for volden som oppstår på deg. Advarer du f.eks. om at en fortsettelse av dagens innvandringspolitikk, som har ført til at den muslimske diasporaen vokser ti ganger raskere enn noen andre grupper i Europa, kan føre til omfattende fiendtlighet, sosial uro og i verste fall en form for borgerkrig – ja, da er du konspirasjonsteoretiker. Og skulle fiendtligheten, uroen eller borgerkrigslignende tilstander manifestere seg – ja, så er det din skyld fordi du ikke viser islam og dens tilhengere respekt og forresten skaper ord den virkeligheten de beskriver. Sier du «borgerkrig», så er du med andre medvirkende til at det blir borgerkrig. Ikke bare det, men du ønsker at det skal bli det. Dette hevder utrolig nok mange europeere, særlig på den innvandringsvennlige fløy, i fullt alvor.
Teorien fungerer imidlertid bare i forholdet islam-eller innvandringskritiske personer og medier vs islam- og innvandringspådrivende personer og medier. For våre egne statsmedier, akademikere og andre samfunnsstemmer har i ukesvis skrevet om frykt for omfattende fiendtlighet, uro og borgerkrig i USA i forbindelse med valget. Det har vært påpekt gang på gang fra samme hold at det er mye våpen i omløp i USA og at det er særlig Trump-velgere som er i besittelse av dem. De samme har overhodet ikke spart seg når det gjelder krenkelser og nedgjøring av Trump av velgerne hans de siste fire år. Sant å si kan jeg ikke huske sist jeg leste en avis, hørte på radio eller så på TV uten å få en eller annen form for vitsing, harde ord eller flengende kritikk av særlig Donald, men også de dustete, foraktelige og potensielt voldelige velgerne hans. Forrige presidentkanditat Hillary Clinton sa det jo også rett ut fra sin offentlige talerstol: hun kalte faktisk halvparten av befolkningen i landet hun ville være president for for en foraktelig forsamling. Etterpå ble hun sur for at de ikke stemte på henne. Det gjorde norske medier også, som heiet på Hillary helt til det siste og fremdeles gjør det.
Rekk opp hånden alle som tror at de Trump-kritiske politikere, akademikere, medier, organisasjoner, insitusjoner og samfunnsdebattører som har spyttet og frest i Trumps og hans velgeres retning de siste fire år vil påta seg noe som helst av ansvaret for eventuell vold (eller den borgerkrigen flere av dem med åpenbar fryd har spådd de siste ukene) begått av Trump-velgere i forbindelse med valgresultatet og/eller beklage ordbruken sin?
Prøv noen av forklaringene på islamsk vold på vold begått av Trump-velgere eller europeiske grupper, så ser du hvor hule samtlige av dem er. Så hule at de som bruker dem fremstår som direkte latterlige, selv om temaet ikke er utpreget morsomt.
De har ikke desto mindre trengt seg gjennom og befestet seg hos Europas politiske, kulturelle og mediale elite. Derfor har vi per i dag et politi som faktisk etterforsker klistremerker med karikaturer av Muhammed og møter mannsterkt opp på døren hos privatpersoner, internasjonale FN-organer mot ekstremisme som sammenligner ytringer med drap, en oppvoksende generasjon som tror at man har rett til å ikke bli krenket, en altfor stor gruppe muslimer som faktisk tror at det er forbudt å kritisere islam og vi har hatt en flertallsregjering som ville innføre en ny blasfemiparagraf myntet på islam for å «avverge alvorlige konflikter i samfunnet». Alt mens det som passerer for europeisk intelligensia mumler om «respekt» og mener at islamkritikk er rasistisk eller fobisk. Eller for å si det med tidligere Venstreleder og stortingsrepresentant Trine Skei Grande : «islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke». Islam er jo fredens religion – i hvert fall så lenge ingen utfordrer den.
For da: ja, da er ikke islam så fredelig som politiske ønsketenkere vil ha det til. Det vet den Europeiske menneskerettighetsdomstolen litt om, etter å ha mottatt og opprettholdt en dom fra østerriksk rett, der en kvinne ble dømt for krenkelse av islam. I dommen heter det at «krenkende angrep på islams profet truer den religiøse freden» i Europa.
Men idag er østerriksk høyesterett heldig, for nå har de jo fire myrdede borgere som kanskje kan hjelpe dem med å svare på spørsmålet om hvem som egentlig truer hvem.