Så var vi i gang igjen: telefonselskapet Telia har begått et grovt overtramp ved å bruke valgfrihet som reklame, og illustrere det med blant annet en kvinne som har på seg hijab og en som tar den av. Uheldigvis ser kvinnen som tar den av gladere ut enn hun som har den på – og så brøt helvetet løs.
De mer moderate – som i: personer med en viss evne til sinnemestring og selvbeherskelse – skriker opp om rasisme og islamofobi, mens aggresjonen fra fromme troende velter utover Telias kommentarfelt. Dårlig skjulte trusler hagler, en trussel etterforskes allerede av politiet, mens rennesteinsspråket flyter i strie strømmer. De åh, så fromme religiøses språk er for øvrig påfallende seksualisert, med morrapuling, fitter, horer og knulling over en lav sko, hvilket avslører at de dypt troende mennene og kvinnene er langt mer opptatt av sex enn gjennomsittet av befolkningen. Ikke at det er noe nytt blant religiøse puritanere, men det viser til gagns hvorfor de mener at kvinner bør pakkes inn: de har overhodet ingen kontroll over seg selv og egen seksualitet, og tror derfor at alle andre har det på samme måte.
Ingenting å feire, snarere tvert i mot
Og der har vi et av de aller største problemene med hijab og øvrig islamsk tildekning: tankegangen bak. Og den har konsekvenser for absolutt alle kvinner i samfunn hvor hijaben og dertilhørende tankegang slår rot. Og det har vi alle rett til å ha en mening om – uten å bli beskyldt for islamofobi og rasisme.
Rasisme er det uansett ikke, for muslimske kvinner er altså ikke født med hijaben på hodet, selv om dens fortalere tilsynelatende tror det. Hodebekledning – eller religion, for den saks skyld – er ikke noen medfødt egenskap. Den blir enten påtvunget jenter fra de er for små til å velge selv, og ikke minst: for små til å vite at de faktisk har valgfrihet/for små til å utøve den, eller – og det er enda verre – de velger det frivillig som unge, voksne kvinner. Moteriktige champagnefeminister har gud hjelpe meg opphøyet plagget til et slags frigjøringssymbol, og feirer attpåtil uvesenet med en egen, internasjonal festdag, hvor de er frekke nok til å be ikke-muslimer å dekke seg til i solidaritet med det håndgripelige symbolet for en dypt misogyn tankegang; en tankegang kvinner dør av hver eneste dag i andre deler av verden.
Det angivelig uskyldige 30 grams tøystykket er nemlig alt annet enn det. For i den islamske verden, og nå også i Europa, blir hijaben og annen tildekning påtvunget barn nesten ned i to årsalderen; kvinner blir straffet av myndighetene, eller slått og mishandlet av fedre, onkler, brødre og fettere for å ta den på eller hvis de tar den av, i verste fall drept. Det er grunn til å minne om at mange kvinner nå sitter arrestert i Iran og risikerer 10 års fengsel for å ha protestert offentlig mot landets hijabpåbud. Og den prisbelønnede menneskerettighetsadvokaten Nasrin Sotoudeh er blitt fengslet og dømt til 38 års fengsel og 148 piskeslag for bare det å ha forsvart dem!
Misogyni i sin reneste form
Dette symbolet står altså muslimske kvinner og «feminister» på venstresiden i det frie vesten stolt frem og forsvarer som et personlig, frivillig valg, samtidig som de forlanger at det skal aksepteres som et helt uproblematisk plagg på lik linje med alle andre og som slett ikke kan/bør kritiseres. De tar feil. De kan ganske enkelt ikke dra på seg et så symboltungt plagg og forlange at det omgivende samfunn bare skal forholde seg til deres personlige, private tolkning av det. Gud eller Allah vet hvem som har innbilt de muslimske miljøene slikt vrøvl, men det er uansett på tide at de våkner opp fra denne behagelige, men verdensfjerne livsløgnen.
For hvis det er så «vanlig», uproblematisk og frivillig som de vil ha det til: hvor kommer raseriet, aggresjonen og truslene i Telias kommentarfelt fra? Hvorfor blir det tilløp til hysteri når de troende føler at det helt uskyldige symbolet deres blir krenket? Hvorfor blir kvinner som tar av seg hijaben, selv her i Norge, trakassert og truet både skriftlig, muntlig og fysisk?
Det føles sikkert fint for de enkelte muslimske kvinnene som personlig tolker tildekningen som noe helt annet, men det er altså ikke hva omgivelsene ser når det gjelder den samme tildekningen – og det er de siste som beviselig har rett: de fleste anerkjente tolkningene av islam er kvinne- og seksualfiendtlige, de anser kvinnen som underordnet mannen og de plasserer ansvaret for mannens seksualitet på kvinnen. Samtidig reduserer de mannen til en instinktstyrt reptilhjerne uten selvkontroll – en seksualforbryter in waiting, så å si.
Forresten er den tolkningen korrekt for en del av de som abonnerer på dette kvinnesynets vedkommende; det ser vi for eksempel av imamer som ikke tenker på annet enn sex og derfor beskriver kvinner, selv småjenter, som vandrende kjønnsorganer eller kjøttstykker; dypt religiøse menn og kvinner som åpenbart blir seksuelt fristet av et håndtrykk – og ikke minst det ekstremt seksualiserte språket fra islam og hijabens fromme forsvarere i diverse kommentarfelt. Når skal alle de kjekke hat-motstanderne her til lands etterlyse en handlingsplan mot dette, forresten?
Hijabisters valg medfører konsekvenser for alle andre
Den aktuelle tankegangen har faktisk konsekvenser for hele samfunnet, og de er tydelige for alle å se i landene der islam dominerer og tildekningen – og i forlengelsen: kjønnssegregeringen – er utbredt. Seksuell trakassering av kvinner i det offentlige rom er et omfattende samfunnsproblem og så vanlig at det jager kvinnene ut av gatebildet og inn i hjemmene. I Egypt har f.eks. grupper av menns seksuelle trakassering av kvinner i det offentlige rom antatt en epidemisk karakter og hele 83 prosent av de egyptiske kvinnene forteller at de har blitt verbalt eller fysisk krenket. 98 prosent av utenlandske kvinner bosatt i Egypt har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering. En FN-studie fra 2013 viser at tallet økte til 99.3 prosent og den mest vanlige formen for trakassering var beføling. Samme år viste en studie at Egypt var det verste av 22 arabiske land hva kvinners rettigheter angår, tett fulgt av Irak, Saudi Arabia, Syria, Jemen, Sudan, Libanon, Palestinsk territorium og Somalia. Nå ser vi beklageligvis flere tendenser til det samme i innvandrertette bydeler i Europa. Og de trakasserende mennene føler ingen skyld, for kvinnene er jo selv ansvarlige for den, enten fordi de ferdes ute uten sine mannlige eiere eller fordi de ikke er tildekket nok.
– Den sosialt aksepterte, hverdagslige seksuelle trakasseringen, berører enhver kvinne i Egypt uavhengig av alder, yrke eller sosioøkonomisk bakgrunn, sosial status, klesdrakt eller oppførsel, sa talskvinnen for den egyptiske organisasjonen HarassMap, Noora Flinkman, i 2013.
Det er verdt å notere seg at denne atferden faktisk er sosialt akseptert.
…og de sprer seg
Men her i Europa har deler av det muslimske miljøet, godt hjulpet av statsstøttede muslimske trossamfunn samt venstreorienterte eller antirasistiske aktivister og organisasjoner, utrolig nok klart å innbille myndighetene og den øvrige offentligheten at hijab liksom beskytter kvinner mot seksuelle tilnærmelser, objektifisering og seksualisering, men som alle kan se: det er overhodet ikke tilfelle. Det står praktisk talt dårligere til med kvinners frihet og sikkerhet i islamske land enn på noen andre steder på planeten.
Jenter og kvinner som blir truet av familien eller nærmiljøet til å dekke seg til, er selvfølgelig unnskyldt. De kvinnene som ifører seg det misogyne symbolet frivillig og attpåtil skryter av og pusher det i offentligheten, stiller i en annen kategori. De har tatt et fritt valg, og da får de stå for det og tåle motviljen det naturlig nok vekker: de understøtter tross alt en dypt kvinnefiendtlig tankegang, helt uavhengig av hva de personlig måtte føle og ikke, som er årsaken til grov vold, overgrep og drap på kvinner verden over. At voksne kvinner velger å underordne seg denne tankegangen står dem dessverre fritt og så får de jo gjerne være stolte av det hvis de vil. Men de bør ikke forvente noen applaus for det, for det kommer de aldri til å få fra andre enn små, outrerte miljøer og innesnødde kulturrelativister på ytre venstre flanke.
Tildekning av kvinner: et dårlig omen for enhver frihetselskende borger
Det er nemlig en annen side som hijabbrigaden og dens støtter bekvemt velger å overse, og det er en av tingene som gjør at de fremstår så inn i hampen usympatiske og selvsentrerte: et symbol har alltid to funksjoner. Det viser hva bæreren er, men også hva ikke-bærere er.
Så når tankegangen er at ærbare kvinner går tildekket, sier det også noe om kvinner som ikke dekker seg til. Når du da har en stor andel menn som virkelig mener dette og kvinner som bekrefter dem i det, utgjør det en reell risiko for alle andre jenter og kvinner. Det er nærliggende å anta at innvandrere fra det islamske Afrika og Asia (som begge inkluderer Midtøsten) voldsomme overrepresentasjon på statistikkene over seksualforbrytelser i Norge, Sverige og Danmark i hvert fall delvis skyldes kvinnesynet de har. Koblingen er i alle fall såpass anerkjent at myndighetene i alle tre land holder egne kurs for asylsøkere for nettopp å forhindre seksuelle overgrep og voldtekter.
I Europa har vi religionsfrihet og de fleste mener selvfølgelig at klesvalg er en privatsak. Men menneskesynet bak er ikke det, og siden islam har en rekke utadrettede, for ikke å si påtrengende, praksiser – med tydelige symboler og leveregler med halalmat, bønnetider og klesstil – kan ikke alle sider av islam regnes som noen privatsak. Så har jo også islams representanter, både selvutnevnte og valgte, i flere tiår stilt islamske krav til offentligheten, som dermed har blitt tvunget til å ta stilling til dem. Når man selv forlanger at det omgivende samfunn skal tilpasse seg eller tilrettelegge for spesielle religiøse praksiser, har man definitivt gjort dem til offentlige anliggender og da kan man ikke i neste omgang bli krenket eller forbannet over at den samme offentligheten har meninger om saken.
Frie valg kan og bør kritiseres like fritt
Å forsvare det symbolske uttrykket for en foreldet, misogyn tankegang er ganske enkelt å bidra til at patriarkalske samfunns seksualiserte, kvinnefiendtlige tankegang får befeste seg ytterligere i Norge og Europa. Det kommer muligens som et sjokk på hijabistene og deres støtter, men den overveldende majoriteten har absolutt ingen ønsker om noe slikt og reagerer følgelig negativt. Og hijabstøttene i Telias kommentarfelts reaksjoner styrker, for å si det høflig, ikke akkurat troverdigheten til påstandene om lutter frivillighet og et uproblematisk plagg uten kritikkverdige implikasjoner.
Men som hijabistene og deres støtter alltid insisterer på: akkurat de har valgt dette helt selv. Ja, det har de nok, og så får de også tåle at folk har en mening om både dem og det frivillige valget deres. Velbekomme.