I utgangspunktet virket det lovende. Allerede i krysset ved det Gamle Raadhus og Dubliners traff man på tre politibiler med dertilhørende betjenter, to ridende politi og en med en nifst utseende hund (men den er sikkert snill!). De neste to kvartalene ned til Oslo Militære Samfunds (OMS) lokaler på vei til nazistiske Document.nos naziforedrag med nazisten Steve Bannon, traff man på fem politibiler til, ytterligere to politibetjenter til hest og en hel skokk betjenter uten hest.
Men det er noe uendelig betryggende ved tanken på at vi har barske antirasister som er villige til å ofre alt – alt! – for å bekjempe den morderiske ideologien nazisme, som i forrige århundre slaktet millioner av mennesker i verdens første og største industrielle folkemord og på slagmarker verden over. Godt at noen passer på at dette ikke skjer igjen; denne gangen organisert og utført av Hitlers populistiske ætlinger i og rundt alternative medier. De går riktignok i dress og oppfører seg høflig, men alle vet hva de er for sort. En bavian i dress er jo fortsatt en bavian, liksom. Best å nedkjempe den slags så fort som mulig, med alle midler.
Dessverre er selv naturen på nazistenes side, så den ødela det episke slaget mellom det gode og onde før det fikk startet. Med regnvær. Kaldt var det også, og oppmøtet ble deretter. Vel er trusselen fra nazister like alvorlig som akutt, men ærlig talt: når sertifiserte antirasister og Rødt-velgere må løpe risikoen for å bli kalde og våte samtidig som de kjemper innbitt mot en av verdens verste ideologier og dens farlige tilhengere – nei, det får da være måte på! De tøffeste av de tøffe møtte likevel frem på slagplassen, og avleverte sine antinazistiske slagord med skjelvende røster. De hadde nok glemt å ta på seg superundertøy. Forsangeren hadde imidlertid en fabelaktig stemme – av det kaliberet som lett kunne gitt ham jobb i nattsendingen til Klem FM sammen med Siv Stubsveen – men det krevde definitivt sin mann å få lyden av slagordene til å bære helt bort til nazistenes lune rede og det enda de sistnevnte hadde ørene på stilk. Han er nok skikkelig sår i halsen i dag, stakkars.
Verre var det at slagordene ikke en gang rimte, og derfor ikke var så fengende som de burde. «Nazi, nazi, nazi – vi vil ha deg vekk!» flyter jo nesten like dårlig som den blå sangen fra tante Tutta og kusine Matilde i et gjennomsnittlig konfirmasjonsselskap. Til alt hell har undertegnede nazist habile poeter som FB-venner, hvorav en har bidratt med et gratis alternativ til bruk for neste demonstrasjon: «Nazi, nazi, nei, nei nei – ingen er så slem som deg!». Kanskje det kan gjøre susen ved neste korsvei?
Avsynging av den gode, gamle schlägeren «Ingen rasister i våre gater» ga derimot en viss uttelling. Samtlige av de nazistene og rasistene som var ute før foredraget, tok nemlig hintet og holdt seg snilt unna de samme gatene. I stedet oppholdt de seg på OMSs trapp, omtrent i en armlengdes avstand fra det reglementerte, offisielle askebegeret. Selv pressefotografene (tvilsomme typer som tar bilder av nazister) og politiet (tvilsomme typer som beskytter nazister) holdt seg på trappen for ikke å besudle antirasistenes private gater. Det må jo sies å være en slags seier mot den nazistiske overmakten.
Men nå roter jeg meg bort, for mitt egentlige ærend er å påpeke at krigshistorikere bør ta en ny kikk på omstendighetene rundt andre verdenskrig. Kan det ha vært slik at det tok verden hele fem lange år nedkjempe Nazi-Tyskland fordi været saboterte de snille troppene? Etter hva jeg hører, skal det nemlig ha regnet helt forferdelig mye i perioden 1940-45 og ingen liker jo å bli våte og kalde i kampens hete.
På bakgrunn av dette bør vi som sivilisert samfunn stille opp for våre brave antirasister og øyeblikkelig innlede kampen mot det vordende Holocaust med en kronerulling. I motsatt fall kommer vi garantert til å angre når våre kvinner og menn mister livet på nye slagmarker og konsentrasjonsleirene popper opp igjen i hele Europa bare fordi våre modige helter ikke fikk stanset katastrofen fordi de manglet ullundertøy og regnfrakker.
Jeg er sikker på at jeg har både Document.no og Rights.no med meg når jeg tar til orde for en nasjonal innsamling til funksjonelt utstyr til våre gatekrigere, for til skumle nazister og rasister å være, er de ganske snille mennesker. Og til sammen har vi et forholdsvis stort kontaktnett, så vi kan sikkert skaffe gode innkjøpsavtaler med produsenter av uteklær som Felleskjøpet, Helly Hansen og Kari Traa. Og hvis vi får gode nok rabatter på oljehyre, slagstøvler og ullmakkoer, kan kanskje overskytende midler brukes til å ansette en ny slagordforfatter?
For det er jo både synd og skam å få en reprise på andre verdenskrigs redsler bare fordi de modige få som ser den overhengende, livsfarlige faren blir forhindret i å bekjempe den på grunn av dårlig utvalg i uteklærsgarderoben.
På den annen side melder et merkverdig spørsmål seg stadig oftere: Hvis det er vi påståtte populister som er den antidemokratiske, illiberale, voldelige og overhengende trusselen i dagens Europa, hvorfor er det da alltid vi som må beskyttes av politi på alle bauger og kanter når vi drister oss til å avholde eller delta på åpne, offentlige møter?
Likte du det du leste? Støtt gjerne Gjenstridig.no på Vipps 918 18 142 eller PayPal.