I begynnelsen av mai gikk lege og Aftenposten-skribent Attiq Sohail løs på forfatteren Azra Gilani med rene personangrep, spekulasjoner og forsøk på utdefinering. Interessant nok satt Aftenposten det besynderlige innlegget på trykk, men som resten av oss er vel redaksjonen blitt vant til Sohails debattstil i årenes løp. Den går ut på å totalt underkjenne enhver debattant – fortrinnsvis norskpakistanske – som er dustete nok til å mene noe annet enn Sohail synes at de bør mene, og å frakjenne dem all kunnskap om eller innsikt i det norskpakistanske miljøet. I tillegg pleier de gjerne å få høre at de fornærmer hele miljøet og/eller nører opp under hat og fremmedfrykt.
Gilani er i godt selskap; Shabana Rehman, Assad Nasir, Shakeel Rehman, Ulrik Imtiaz Rolfsen, Sarah Azmeh Rasmussen og Abid Raja har gjennom årene fått samme behandling. Nå står nok en norskpakistansk samfunnsdebattant, lege Henza Anwar, frem og forteller om Sohails modus operandi.
Først litt bakgrunn:
Dr.med.skribent Attiq Sohail – som er ansatt som lege på Akershus universitetssykehus (A-hus) – later til å ha store problemer med å takle kritikk av sin person, til tross for at han selv deler ut rikelig. I mai var undertegnede frekk nok til å kritisere hans angrep på Azra Gilani i en artikkel på Rights.no, og dagen etter ramlet følgende inn på Facebook:
Hei, takk for oppmerksomheten i går. Jeg har aldri lest en dårligere motsvar enn dette. For et makkverk. Du trenger grunnkurs i hvordan man skal skrive artikler. Det er en skam for den norske debatten at du skriver artikler.
Man får jo ta til seg kritikk selv om man blir absolutt knust, så man svarte så høflig man kunne på herr legens velvillige innspill:
Kjære Dr. Sohail
Bare hyggelig, æres den som æres bør. Ditt tilsvar er jo også av meget høy kvalitet. Men du har selvfølgelig rett, jeg skriver uutholdelig dårlig. Det skyldes nok at jeg jeg ikke tok høyere utdannelse enn videregående skole og derfor – som så mange andre i denne debatten som ikke deler dine synspunkter – farer med vås, vrøvl, løgn, usannheter, arroganse, bedreviteri og anekdoter. Så vit at jeg er dypt skamfull og skal sørge for å melde meg på et skrivekurs i morgen den dag – gjerne det samme som du har tatt. For jeg er vel aldri så heldig at du selv avholder grunnkurs i artikkelskrivingens edle kunst?
Med vennlig hilsen,
Nina Hjerpset-Østlie (skribent og uutdannet)
Det ble ikke så godt mottatt som man håpet, men til gjengjeld fikk både Rights.nos Hege Storhaug og jeg en gratis diagnose:
Jeg vil helst holde meg til saken og ikke personen, men dessverre det er ikke mulig å diskutere sak med deg. Du og Hege Storhaug er noen innbitte rasister som ikke er fornøyd med livene sine og er dypt misunnelig på andre som har høyere utdannelse enn dere. Ikke kall deg skribent. Det er en nedverdigelse av ordet skribent. Motsvaret ditt var søppel. Hadde du sendt det til en avis ville de ha spyttet på det. Ikke lek at du kan ironiens kunst. Du skriver bare søppel. Skaff dere utdanning og et liv. HRS tapere.
Det viste seg at vi ikke var alene. Hos Resett hadde Shurika Hansen også fått søte doktor-meldinger i innboksen. Ordforrådet er umiskjennelig sohailsk:
«Det er under min verdighet og svare på det makkverket ditt. Ikke har jeg tid til å lese slike søppelartikler. Barn på 10 år skriver bedre enn dette. Du trenger å ta grunnskolen om igjen. Hvorfor blander du deg opp i den debatten. Du har ikke noe med norsk pakistanere å gjøre. Du tror at de FRP tilhengerne som har kommentert artikkelen din har respekt for deg. Innerst inne hater de også deg og synes du er en stygg utlending. Skaff deg et liv. Ikke send meg flere meldinger. Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre. Hvorfor gir du meg oppmerksomhet. Jeg driter så langt i deg. Du har alltid vært bakgrunnstøy i den norske debatten som alle egentlig driter i. Du har null respekt. Gå og slikk rumpa til HRS!»
…
Slutt å sende meldinger. Jeg er ikke interessert i å snakke med en taper som deg som ikke har annet å gjøre enn å skrive søppelartikler for å få oppmerksomhet. Det er ingen som bryr seg om hva du mener uansett.
For å si det som det er; man er beklageligvis bare et skrøpelig menneske – og ikke utdannet hverken lege eller skribent – og kom således i skade for å ha en viss moro av det hele. Så jeg la ut korrespondansen på Facebook og skrev enda en artikkel. Det skulle jeg ikke har gjort, for herr skribenten ble så opprørt at han ringte krimvakten midt på natten. Politiet hadde dessverre ikke tid til å kontakte meg selv, så de ga den altererte legen status som Midlertidig Politibudbringer:
Hei, jeg fant ikke telefonnr. ditt. Du kan publisere hva du vil, men artikkel din der du legger ut private meldinger fra Facebook er ulovlig. Jeg har ringt krimvakten i natt. Politiet sier at de oppfordrer deg på det sterkeste å slette den artikkelen fordi det er grov ærekrenkelse. De sa at hvis du ikke gjør det blir det en politisak. Jeg skal anmelde deg til politiet på dagen hvis du ikke sletter artikkelen. De 2 artiklene må bort fra nettet. Det er lovbrudd i følge politiet. Hvis du ikke fjerner disse artiklene skal ha anmelde deg til politiet på dagen.
Man takket nei til Legepolitibudringerens høflige tilbud om å trekke de ulovlige artiklene, men har måttet konstatere at politiet ikke er like høflige, for jeg har ikke hørt et ord fra dem enda. Og så jeg som satt klar til å gå i fengsel for ytringsfriheten og retten til å være uenig med leger og greier!
Også Document.no – som i motsetning til resten av media-Norge hadde fulgt opp den heller oppsiktsvekkende saken – fikk streng beskjed av politiet, igjen via Legepolitibudbringer Sohail, om at artiklene deres var et lovbrudd som øyeblikkelig måtte fjernes, ellers… De lo der borte også.
Etterhvert ble det klart selv for Sohail at han kanskje ikke tok seg ut til sin fordel, men fordi samtlige etablerte medier satt musestille – se for deg en omvendt situasjon: en etnisk norsk lege som hadde sendt noe slikt til norskpakistanske journalister, og gjett en overskrift – kom redningsplanken fra selveste Aftenposten. Som om ingenting hadde skjedd lot avisen, som mer enn noen andre har kjørt frem Attiq Sohail i samfunnsdebatten og tillatt de fleste personangrep fra den kanten, Sohail beskrive seg selv som en «respektfull feminist som hyller kvinner». Alt det andre maset, for ikke å snakke om personangrepene på Gilani m.fl., var rett og slett tatt ut av kontekst, for han hadde ikke ment det han skrev på den måten han skrev det, snarere tvert i mot!
Men surprise, surprise:
Nå har han sannelig blitt grepet milevis utenfor kontekst igjen. Nok en norskpakistaner har vært sjofel nok til å mene noe annet enn Sohail: I 2016 havnet nemlig den nå ferdigutdannede legen Henza Anwar i debatt med Ahus-legen og Aftenposten-skribenten Attiq, og det likte han som vanlig dårlig. Og dermed haglet privatmeldingene inn – og legg merke til at han bruker sin status som Aftenposten-skribent til å dukke «den lille medisinstudenten» ytterligere i full offentlighet:
Messenger-melding til meg 7. september 2016: «Du er en skam for din familie!»
…
Messenger-melding til meg 18. februar 2016: «Du har en veldig norsk måte å tenke på. Religion er privatsak osv. Du er jo norskpakistaner»
…
Messenger-melding til meg 15. mars 2016: «Du er hjernevasket av det norske samfunnet og blitt totalt assimilert.»
…
Fra en åpen Facebook-debatt 7. september 2016: «Unnskyld? Hvem er du? Og hvorfor i huleste er du så til de grader frekk. Det er under min verdighet å diskutere med en så løsmunnet og uoppdragen jente som deg. (…) Kjære lille medisinstudent. Slutt å lære meg oppførsel. Prøv å skrive like mange artikler som meg i avisen og spesialiser deg i indremedisin før du langer ut mot meg.»
…
Messenger-melding til meg 8. september 2016: «Men langer du ut mot meg i en offentlig debatt igjen skal jg komme hjem til deg å snakke med dine foreldre.»
Mange vil kanskje legge merke til at ordbruken fra den respektfulle feministen har visse likhetstrekk med måten han tilnærmer seg tre andre kvinner på her, men det er sikkert bare en tilfeldighet. Han er tross alt en feminist som hyller sterke kvinner, må vite.
Dessuten er han jo tatt ut av kontekst igjen:
Meldinger som er tatt ut av kontekst, kan ikke vitne om sosial kontroll utøvd av meg. Jeg har alltid støttet friheten til å velge selv og diskriminerer aldri på bakgrunn av kjønn, religion, etnisitet eller legning. Jeg har aldri hatt de holdninger og meninger som utsagnene i Anwars innlegg kan gi inntrykk av at jeg har.
Nei, det har han sikkert ikke, og likheten mellom det han gir uttrykk for overfor Anwar og det han skriver til Hansen og undertegnede er nok helt tilfeldig. Og det er selvsagt fort gjort å gi uttrykk for noe helt annet enn det man egentlig mener – på en helt annen måte enn man egentlig ville – i artikler man sender inn til landets største avis. Det vet jeg alt om, og tok derfor et skrivekurs slik jeg høflig ble anmodet om av en kjent lege og skribent i mai.
Kanskje Aftenposten eller A-hus skulle spandert ett på vår venn Attiq Sohail også?