Arbeidsmarkedet i Tyskland skriker visst etter arbeidskraft, så Angela Merkel er i ferd med å lansere en ny innvandringslov som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette utlendinger utenfra Europa, melder Aftenposten.
Men den lave ledigheten og den høye sysselsettingen har en negativ effekt. Over hele landet klager småbedriftseiere og administrerende direktører over at de mangler folk til å få jobben gjort.
Dystre tall for fremtiden
– Tidligere var mangel på arbeidskraft begrenset til høyt kvalifiserte jobber innen IT og ingeniørsektoren. Nå er det et mye bredere problem som også rammer helse- og omsorgssektoren, sier Alexander Burstedde, økonom ved German Economic Institute, til Financial Times.
Aftenposten understreker at «mange bruker den nye loven for hva den er verdt», selv om den «ikke har med flyktninger, asylsøkere eller migranter å gjøre».
Men det har den.
For svært mange vil, med rette, spørre seg om ikke det var nettopp derfor Tysklands næringsliv ikke bare støttet, men åpnet champisen, da Merkel på totalt uansvarlig vis åpnet grensene for over en million asylsøkere i 2015? Nå skulle det bli vei i vellinga!
Baksmellen ble påtagelig, for som i alle andre europeiske land viste det seg at asylinnvandrerne var dårligere utdannet og langt mindre kvalifisert for europeiske arbeidsliv enn innvandringspådriverne – utelukkende basert på ønsketenking – hevdet. Da det jublende næringslivet ble edru igjen etter det de påsto at var begynnelsen på et «nytt økonomisk mirakel», kom naturligvis sannheten for en dag. Sommeren 2016 foretok avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung en ringerunde til landets 30 største børsnoterte selskaper. Sammenlagt omsatte de på dette tidspunktet for 1100 milliarder euro i året og hadde tilsammen 3,5 millioner ansatte. Antall ansatte asylsøkere: 54.
Flertalet flyktingar är välutbildade och motiverade. Sådana behöver Mercedes, jublade i september förra året Daimlers styrelseordförande Dieter Zetsche.
I bästa fall, sa han, skulle flyktingvågen lägga grunden till ett ”nytt ekonomiskt mirakel” i Tyskland. I medierna tecknades bilden av en ström av ingenjörer, läkare och programmerare som bara väntade på att visa vad de går för.
Sedan dess har det gått nästan ett år och många undrar varför företag som kemibjässen Bayer, försäkringsbolaget Allianz eller Volkswagen inte har en enda flykting med fast anställning.
I følge den tyske innvandringsmyndigheten BAMF hadde nesten en femtedel av asylsøkerne høyskoleutdanning, mens 20 prosent hadde avsluttet gymnas og 20 prosent grunnskole. De fleste mangler imidlertid arbeidslivserfaring eller har utdannelser som det tyske arbeidsmarkedet rett og slett ikke etterspør. Hele 58 prosent av de asylinnvandrerne som hadde jobb for de dro til Europa tilhører kategorien lavkvalifiserte som kun kan utføre enklere «hjelpearbeid», skrev Svenska Dagbladets Thomas Lundin og la til: – Dette er politisk dynamitt.
Og det skal være sikkert og visst at det er.
Den nye loven skal tre i kraft etter jul, og gjøre det lettere å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra land utenom Europa. I henhold til den nåværende loven, må arbeidsgivere dokumentere at det ikke finnes en tysker som kan fylle den ledige stillingen. Med den nye loven får innvandrere seks måneder på seg til å søke jobb i Tyskland, og en fagutdannet kan således ta seg en ufaglært jobb i mellomtiden. De aktuelle migrantene må ikke belaste velferdsstaten, og blant kriteriene for slik innvandring er kvalifikasjoner, tyskkunnskaper, bekreftet jobbtilbud og at de kan forsørge seg selv.
Så kan vi jo bare lure på hva Merkel har tenkt til å gjøre med de som kommer under falske forutsetninger, for å få migranter fra Afrika, Asia og Midtøsten ut av Europa – selv når de har begått alvorlige forbrytelser i vertslandet – er særdeles vanskelig og hvis det i det hele tatt går, tar det som regel mange år og koster store summer. Den regningen blir det ikke næringslivet som plukker opp, men landets skattebetalende arbeidstagere. Som vanlig.
I tillegg til at loven har potensiale til å fortrenge tyske statsborgere, innfødte såvel som innvandrere, og at det er ugjendrivelig fastslått at innvandring i seg selv fører til økt konkurranse og lønnspress – for vanlige arbeidstagere, selvsagt – har Merkel, som europeiske ledere flest, glemt å ta med diasporaene fra klanssamfunn med i beregningen. Disse driver ofte småbedrifter og enkeltmannsforetak.
Vårt eget Høyre har ikke noe forhold til slikt, næringslivet må jo få hva næringslivet krever, men det har faktisk Arbeiderpartiet. Norge fikk seg nemlig selv en overraskelse da man innførte en lignende lov. Det viste seg for det første at det vi normalt tenker på som næringslivet, Aker, Kværner, Telenor, Storebrand, Statoil og dess like, i liten grad brukte ordningen. Det er jo heller ikke til å komme fra at utdanningsnivået er høyest i vestlige land, så sannsynligheten for at man finner ønsket kompetanse i Europa, USA og Canada er med andre ord større enn de fleste steder.
Men noen andre fant ordningen gunstig for å få flere klansmedlemmer til Norge, i den grad at ordningen ble opphevet i 2013 etter tre års utstrakt misbruk. Det handler om den såkalte Spesialistordningen, som blant annet skaffet landet hardt tiltrengte kebabspesialister med «dokumentert» lønnstilbud på 500.000 kroner i året.
Ordningen ble opprettet i 2010 for å gjøre det enklere for næringslivet å rekruttere kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. Ifølge politiet skjedde misbruket blant annet ved at bedrifter ga familie og venner fiktive lønnstilbud for å oppfylle ordningens betingelser for oppholdstillatelse. I Asker og Bærum fantes det eksempler på at kebabrestauranter på papiret tilbød folk over 500.000 kr i lønn. Man kan jo spørre seg hva det utløste i NAV-og andre sosialytelser etterhvert.
– Det har vist seg at en økende andel av søkerne er ufaglærte og at lønnstilbudet de hevder å ha fått, ikke har vært reelt. Dette er misbruk av ordningen, og spesialistbestemmelsen oppheves derfor med virkning fra 15. januar, sa daværende arbeidsminister Anniken Huitfeldt i 2013.
Samtidig opphevet man bestemmelsen om oppholdstillatelse for faglærte arbeidssøkere. – Et fåtall av dem som har hatt slik tillatelse, har funnet relevant arbeid i Norge. De utenriksstasjonene som mottar flest søknader, har meldt om utstrakt og økende bruk av falske dokumenter i søknadene, slik at søkerne i realiteten ikke er faglærte, meldte Stoltenberg-regjeringen i en pressemelding 10. januar 2013.
Nå vil altså Tyskland, med mange millioner innbyggere fra klanbaserte samfunn, forsøke det samme, og her hjemme sitter Aftenposten og erklærer lallende at det ikke har noe med flyktninger, asylsøkere eller migranter å gjøre. Samtidig lurer man på hvor all uroen i forbindelse med innvandringen eller all høyreekstremismen kommer fra. Man kan bli matt av mindre! For dette er altså i det samme Tyskland hvor 72 prosent nylig svarte at de er imot at landet skal ta inn flere migranter.
I februar 2017 publiserte The Royal Institute of International Affairs, avdeling Chatham House, en omfattende undersøkelse av europeeres holdninger til muslimsk innvandring. Undersøkelsen omfattet 10.000 respondenter i ti ulike land, blant dem Tyskland, og viste at nærmere 56 prosent av Europas befolkning ønsker full stans av muslimsk innvandring. Kun 20 prosent er positive til fortsatt innvandring fra muslimske land. Chatham House tok i tillegg for seg elitens og befolkningens holdninger til innvandring og islam i de samme ti landene, og mens 57 prosent av eliten mener at innvandringen er og har vært bra for landet deres, mener små 25 prosent av befolkningen det samme. Majoriteten av sistnevnte (51 prosent) mener også at innvandringen har ført til verre kriminalitet og 55 prosent mener at den er en belastning på velferdssystemet. Hele 54 prosent av befolkningen synes at landet deres var et bedre sted å leve for 20 år siden.
Tallene er verre i en helt ny undersøkelse foretatt på oppdrag fra avisen Bild. To tredjedeler mener at Tyskland har blitt et dårligere sted å leve etter at Merkel åpnet grensene i 2015. 66 prosent ser negativt på samfunnsutviklingen, mens bare 17 prosent mener den går i riktig retning. Fire femtedeler mener at både det sosiale og politiske klimaet har blitt dårligere de siste tre årene.
Og i dette klimaet vil Angela Merkel åpne for enda flere migranter. Det begynner å fremstå som om den politiske, økonomiske og kulturelle eliten har gått i en slags stillingskrig mot egne borgere. Hvis ikke den snart opphører, har vi neppe sett vårt siste Chemnitz, for å si det sånn. Sannsynligheten taler også for at langt verre partier en Alternativ für Deutschland (AfD) vil albue seg frem og oppnå stor støtte. Man høster alltid som man sår, og tyske myndigheter med Angela Merkel i spissen er intet unntak.
Nå må Europas ledere snart ta til vettet!