Akk ja, nok en trist, sjokkerende, uforutsigbar, totalt meningsløs (selvsagt) og helt uforståelig enkelthendelse i den stadig lengre rekken av like triste, sjokkerende, uforutsigbare, totalt meningsløse (selvsagt) og helt uforståelige enkelthendelser.
Bare 13 dager etter at læreren og familiefaren Samuel Paty ble halshugget på åpen gate i Allahs navn, ligger ytterligere tre døde etter nærkontakt med nok en tilhenger av det europeiske snakeoil-talsmenn for «den muslimske befolkningen» – en rolle de har tiltatt seg uten å ha blitt spurt, men ikke desto mindre akseptert som av det øvrige samfunnet; av en eller annen grunn er det visst ingen myndigheter som synes at muslimer bør få lov til å selv velge talsmenn på demokratisk vis – og politikere som «fredens religion». De tre ble angrepet inne i Notre-Dame-kirken i Nice som ligger midt i byens hovedgate, og skal ha fått halsen skåret over.
Ordkrigen og fiendtligheten har økt mellom Frankrike og særlig Tyrkia etter presidents Emmanuel Macrons kraftfulle forsvar for frihet, opplysning, ytringsfrihet og i det hele tatt europeisk sivilisasjon – mot islamsk undertrykkelse og barbari. Tyrkias islamistiske president Recep Erdogan har pisket opp stemningen for alt det er verdt og fått god drahjelp av det iranske presteregimet og Pakistans statsminister Imran Khan.
De tre siste får naturligvis støtte av FN, som er dypt bekymret for den økende spenningen som i følge FNs allianse mot ekstremisme (Unoac) ikke skyldes islamisters barbariske drap på sakesløse franske statsborgere som man kanskje skulle tro, men karikaturtegninger av en 1400 år gammel påstått profet.
Slike tegninger er nemlig roten til alt ondt, og da spesielt vold. Det ville antagelig ikke forekommet vold og drap fra muslimsk side hvis det ikke var for de fordømte karikaturtegningene, skal vi tro Unoac-sjef Miguel Angel Moratino, hvis særdeles musikalske uttalelse falt i går:
– De provoserende karikaturene har også framprovosert voldshandlinger mot uskyldige sivile, som ble angrepet for sin religion, tro eller etnisitet, heter det i uttalelsen. – Å fornærme religioner og hellige religiøse symboler fører til hat og voldelig ekstremisme, som fører til polarisering og et fragmentert samfunn, legger han til.»
FN 28. oktober 2020
Jepp, her er det helt klart ekstremister på begge sider, som vår egen Jonas Gahr Støre jo også har påpekt. Han har for øvrig ikke blitt noe tøffere siden 2006, så han mener at «politiske ledere nå bør avstå fra «å snakke konfliktene opp» og ber særlig de to Nato-partnerne Tyrkia og Frankrike opprette dialog og kontakt.» Nå er det jo faktisk sånn at det er Tyrkia og deres islamske meningsfeller som angriper Frankrike med en ordbruk som mangler meget på dialouge-viljen, men er man først av den formening at det å tegne en karikatur er like ille som å kappe hodet av tegneren, så ser man vel ingen forskjell på angriper og angrepet heller.
Voldelig ekstremisme og hat mot annerledestroende ville nemlig vært langt mindre voldelig og hatefullt – kanskje ikke voldelig eller hatefullt i det hele tatt – hvis det ikke var for alle de som fremprovoserer både volden og hatet med fornærmelsene sine. Dermed kan vi konkludere med at det i realiteten er de sistnevnte som er de farlige og voldelige her, så da kanskje noen nye og utvidede lover mot slikt grovt misbruk av ytringsfriheten kan gjøre susen? Da blir nok islam og islamisme like fredelige, tolerante og ikke-voldelige som den mest lalleglade byråkrat med 35 års fartstid som ansatt i Den europeiske dialog- og inkluderingsindustrien. Det fremgår klart av tilstanden i muslimske land der det er forbudt, til og med dødsstraff for, å ytre noe Allahs representanter på jord ikke liker. Der lever hele befolkningen i skjønn harmoni og gjensidig toleranse, mens vold er så godt som ikke-eksisterende.
Vel, det blir jo heller ikke mer fredelig enn det er i graven, så mye tyder på at muslimske land har fatt i den riktige enden av problematikken.
Interessant nok vet europeiske myndigheter at en altfor stor andel av islams tilhengere i Europa ikke er så fredelige, tolerante og anti-voldelige som de førstnevnte i alle år har hevdet. Det er bare å ta en liten titt på retorikken deres og høre etter hva de faktisk sier. Som f.eks. den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og østerriksk rett, som begge mener at «krenkende angrep på islams profet truer den religiøse freden» i Europa. – Radikal islam er ikke noe problem i Norge, sa Støre så sent som i 2009. Nei, kanskje ikke radikal islam, men han og Stoltenberg-regjeringen må likevel ha oppfattet islam og deler av det muslimske miljøet som et problem, for åtte måneder i forveien forsøkte de nemlig å innføre en ny og oppgradert blasfemiparagraf for «bedre vern mot hatefulle ytringer» og oppga denne årsaken:
«Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern.»
Regjeringen Stoltenberg, 2008.
Oppfattede krenkelser av islam «truer den religiøse freden» og kan føre til «alvorlige konflikter i samfunnet». Det lyder ikke utpreget fredelig, gjør det vel?
Men vi vet jo fra før at krenkelser av islam kan føre til radikalisering, ekstremisme og selvfølgelig vold. I tillegg kommer – blir vi i fullt alvor fortalt av den politiske ledelsen og det som passerer som europeisk intelligensia – trangboddhet, dårlig råd, marginalisering, dårlige skoler, utenforskap, strukturell rasisme og islamofobi, som også leder direkte til islamsk vold og drap. Eller for å si det med tidligere Venstreleder og stortingsrepresentant Trine Skei Grande :«islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke». Nei, straks vi bare slutter med karikaturtegninger, forsvare våre land mot en invasiv, bøllete islam-variant, forsvare ytringsfriheten (og ikke minst slutter å benytte den) og fjerner trangboddhet, økonomiske bekymringer, marginalisering, dårlige skoler, utenforskap, strukturell rasisme og islamofobi, så vil vi aldri mer blod flyte i Europa på grunn av fredens religion.
Så da gjenstår det vel bare å vente på førstemann som ytrer den forslitte frasen «nå må vi stå sammen». Sammen med hvem og om hva, egentlig?
Forventer noen nå at alle som har kritisert islam og påpekt faremomentene skal stå sammen med alle de som har bortklart og fortsatt bortforklarer islams enorme internproblemer og volden som springer ut derfra? Skal vi stå sammen med islamistene våre myndigheter er så begeistret for, hovedsakelig fordi de ikke har vært voldelige enda? Skal vi stå sammen med den europeiske krenkelsesbrigaden, som i årevis har – tross advarsler og godt begrunnet motstand – fyrt opp under islamistenes yndlingsfortelling om undertrykkede muslimer, viltvoksende islamofobi og Europas angivelige korstog mot islam? Skal vi stå sammen med alle «antirasistene» som uavlatelig har oppmuntret innvandrere, spesielt muslimer, til å se på sine medborgere som rasister og høyreekstremister hvis de ytrer noe som kan minne om kritikk? Eller alle de som ustanselig har oppmuntret til og legitimert islamisters/konservative muslimers tilnærmet kroniske krenkelsesmodus og sykelige offermentalitet? Skal vi stå sammen med politikere som ikke ser forskjell på å benytte ytringsfriheten og benytte macheter eller automatvåpen? Skal vi stå sammen med politikere som skygger banen fordi de ikke våger å se problemene i hvitøyet og enda mindre konfrontere dem? Skal vi stå sammen med politikere, organisasjoner og akademikere som i årevis har heiet frem islams, og da særlig islamisters, fremmarsj og gitt den/dem altfor mye rom – på bekostning av vanlige borgere med «muslimsk bakgrunn» og/eller statskirkemuslimer?
Det blir ikke i dag, i hvert fall. I dag bør vi alle stå sammen med Frankrike og Emmanuel Macron som – mot formodning og i skarp kontrast til våre egne høye damer og herrer – har vist seg å være den eneste europeiske lederen som åpent erkjenner problemstillingen, konfronterer den og tar europeisk sivilisasjon og opplysningstradisjon i forsvar.
Vive la France, vive la liberté, vive notre pays libre et démocratique!