Hvordan er det med etikken rundt mottak av asylsøkere? Er det greit å tjene på andres ulykke?, fant NRK det for godt å spørre om – man bedriver tross alt kritisk journalistikk her i statskanalen! – da Flora kommune i juni proklamerte at man hadde tjent 120 millioner kroner på mottak av asylsøkere. Kommuneledelsen beklaget seg over at det nå kommer færre asylsøkere, da dette medfører budsjettkutt. Det samme var tilfelle for Gloppen kommune, hvor asylinnvandrere angivelig har vært «økonomisk lukrative» og hvis ordfører Leidulf Gloppestad klaget over kommunens dårlige økonomi som følge av regjeringens «uforståelige innstramninger i innvandringspolitikken».
Man får vel gi NRK rett: Å tjene på andres ulykke er ikke greit. Det er faktisk så ugreit at man ikke en gang tjener på det.
NRK, Flora og Gloppens ønsketenking er nettopp det: ønsketenking. Selv om vi ser bort fra at kommunens «inntekter» bare er statens utgifter – inntektene og utgiftene flyter til og fra samme sparegris – finnes det ingen slik inntjening. I realiteten har kortsiktige politikere pådratt sine kommuner langsiktige økonomiske kostnader, som vil gå ut over kommunens innbyggere i form av svekkede velferdsordninger og tjenestetilbud. Men til gjengjeld får innbyggerne høyere skatter og avgifter, da. Det er da alltids noe!
Vi har før sett litt på norske medier og småkommuners svenske motstykker, som også regjeres av sangvinske journalister og politikere som mangler grunnleggende regneferdigheter og logisk sans.
En av dem er Sandviken kommune, som i følge analysebyrået PWC, kommuneledelsen og avisen Dagens Nyheter i 2014 «tjener over en halv milliard på innvandringen. Sandviken tjener over 500 millioner kroner på de utenlandsfødte personene som bor i kommunen».
Du snakker om å tjene stort på andres ulykke! Inntjeningen var så stor at Sandviken i 2017 lå på andreplass over svenske kommuner med størst underskudd, med minus 52 millioner svenske kroner. Nesten halvparten (48,8 prosent) av kommunens asylinnvandrere fra Afrika, det islamske Asia og Midtøsten (R3-land) var da arbeidsledige, og det var selvfølgelig ytterst merkbart på særlig sosialbudsjettet. I år regner kommunen med et budsjettunderskudd på hele 67 millioner, som er landets fjerde største underskudd. Innbyggerne i Sandviken betaler i dag høyere kommuneskatt enn resten av landet, og kommunestyret utelukker ikke ytterligere skatteforhøyelser.
Filipstad var også blant de kommunene som ville tjene på andres ulykke, og var derfor blant dem som tok i mot flest asylsøkere og familieinnvandrere i 2015 (77,7 per 1000 innbyggere). I 2007 beløp sosialutbetalingene seg til 5 millioner i året. I år ligger prognosen på svimlende 31 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til bostøtte, økte helseutgifter og økt behov for infrastruktur som boliger og skoler. De massive økonomiske problemene skyldes i stor grad at en høy andel asylsøkere og familiegjenforente har liten eller ingen utdanning, snakker dårlig svensk og enten ikke kommer i jobb, ikke jobber heltid eller ender i lavtlønnsyrker. I Filipstad er nærmere 80 prosent av alle ankomne somaliere, syrere og afghanere arbeidsledige. Resultatet av kommunens inntjeningsstrategi har også vært såkalt «hvit flukt»: Samtidig som det i perioden 2012-2018 flyttet 963 asylinnvandrere til Filipstad, flyttet 640 svensker fra kommunen.
Inntjeningen ville ingen ende ta, og for kommunen Hedemora – som ligger på en niendeplass av de kommunene som har tatt i mot flest asylsøkere og familiegjenforente fra R3-land (63,2 per 1000 innbyggere) – var det rene julaften. De tjente nemlig hele 59,1 millioner kroner på andres ulykke i 2015, så under overskriften «Millionregn over Hedemora» opplyste kommuneledelsen ved sosialdemokraten Ulf Hansson og centerpartisten Kristina Lundgren at de følte seg som nissemor og nissefar. Tenk; gratis penger – for en herlig julegave!
Som vi skal se: Nisser er ordet!
Den fantastiske julepresangen fra staten skulle forresten brukes til litt av hvert, som f.eks. skoler, barnehager og helse- og omsorgstjenester. Så spoler vi frem til 2019, og glisene har forsvunnet fra samtlige av kommunenissenes ansikt. I mai varslet de om at kommunen opererte med et underskudd på 40 millioner kroner, og var tvunget til nedskjæringer. Budsjettunderskuddet skyldes kostnader for barn og unge og sosialstønader.
Bildningsförvaltningen och socialförvaltningen är de förvaltningarna som står för det största underskottet.
– Vi kan se att det kommer in många fler orosanmälningar för barn som riskerar att fara illa, säger Annika Strand.
Förra året kom närmare 300 anmälningar in. I 141 fall startades en utredning, utredningar som kostar både tid och pengar.
Samtidigt drar kostnaden för försörjningsstöd iväg. Där är man också orolig för att kostnaderna ska öka än mer i och med att de statligt finansierade extratjänsterna nu dras in.
– Då måste kommunen hitta andra lösningar och det riskerar ju att öka försörjningsstödet, säger Annika Strand.
Denne uken varslet Hedemora kommune at budsjettunderskuddet for 2019 er beregnet til 20-30 millioner, og la i den forbindelse frem 80 forslag om nedskjæringer som skal spare inn 60-70 millioner kroner i årene som kommer. Nedskjæringene rammer blant annet kommunens helse- og omsorgstjenester.
Man tjener med andre ord lite på å tjene på andres ulykke.
Et gammelt visdomsord sier for øvrig at vi får de politikerne vi fortjener, og det er vi tydeligvis ikke tjent med. Så ingen inntjening der heller, gitt!
Mener du at innvandringsliberales hegemoni i styre og stell så vel som det offentlige ordskiftet har gjort nok skade? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.