– Nå er det på tide at bestemor og bestefar oppdager det samme, og blir mer kritiske til hva de deler på internett, skriver førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet Bente Kalsnes og redaktør i Store norske leksikon Stig Arild Pettersen hos vår redaktørstyrte, angivelig kildekritiske statskanal.
Førsteamanuensisen og leksikonredaktøren beklager seg over av bare tre av fire over 60 år gjør noe for å sjekke troverdigheten til en artikkel før de deler den i sosiale medier. Denne aldersgruppen er også dårligere til å korrigere venner som deler «falsk informasjon». Kalsnes og Pettersen stiller derfor spørsmål ved om ikke kurs i kildekritikk bør rettes mot de eldre, i stedet for mot skoleungdom slik tilfellet er i dag.
Parhestene har åpenbart et poeng, for deres egen kildekritiske standard får dem til å skrive følgende:
Når vi googler «kulturmarxisme», begrepet som 22. juli-terroristen brukte for å rettferdiggjøre sitt massedrap i 2011, kommer disse fem nettstedene blant de åtte øverste treffene: Frihetskamp.net, Document.no, Metapedia, Vigrid og Riksavisen. Alle er på hver sin måte kjent for å spre konspirasjonsteorier, løgn, antisemittisme og islamhat, og blir publisert av nynazister og andre høyreekstreme.
Gad vite hva eller hvem Kalsnes og Pettersen har brukt som kilde for å inkludere Document i dette sjarmerende selskapet?
Man kan nemlig mene mye og mangt om Document.no – og det gjør man da også – men at de er nynazister og høyreekstreme skal man befinne seg særdeles langt utenfor folkeskikken for å mene. Eller i ekkokammeret til konspirasjonsteoretikeren Dag Herbjørnsrud, som nylig beskyldte den venstreorienterte statsviteren Aksel Braanen Sterri for å ha begått et «ideologisk kupp» ved å foreta «kalkulerte endringer» i nettopp Store norske leksikons (SNL) rasismedefinisjon. Til fordel for rasister. I følge Herbjørnsrud inngår nemlig Sterri i en ideologisk kamp for å «bagatellisere rasistisk tankegods» og gjeninnføre begrepet «rasetilhørighet.» Herbjørnsruds påstander om Sterri var så drøye at selv Antirasistisk senter beklaget at de hadde publisert dem. Pettersens SNL falt derimot til fote, og stanset Sterris konspirative enmanns-korstog for å fremme rasisme via leksikon.
Document.no, med sine over 400.000 lesere, er nasjonalkonservativt, innvandrings- og islamkritisk, men det gjør dem ikke til nynazister eller høyreekstreme. Eller for å si det med professor ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo Øystein Sørensens – som kan et og annet om totalitære ideologier som nazismen – ord:
Document.no er et rimelig seriøst politisk/ideologisk nettsted med en nasjonalkonservativ, islamkritisk profil. Det er ekstremister som har sluppet til der også, fri og bevare, og jeg synes at hakkingen på islam ofte blir vel ensporet og maniert. Men den redaksjonelle profilen er godt innenfor det politiske demokratiet.
Det er rart med det, men man kan ikke bekjempe falske nyheter med falske nyheter eller manglende kildekritikk med manglende kildekritikk. Kalsnes og Pettersen har selvfølgelig rett til å ha sin personlige mening om Document.no, men da får de gjøre eventuelle lesere oppmerksom på at det nettopp dreier seg om deres personlige mening. I en artikkel om kildekritikk bør man imidlertid kunne forvente at forfatterne utøver det samme selv. Som de skriver:
Spørsmål som dette må stilles: Hvem er opphavet til informasjonen? Er kilden til å stole på? Er informasjonen nøyaktig eller har den en tendens? Er bildet troverdig eller er det tatt ut av kontekst?
Kanskje kildekritikerne Kalsnes og Pettersen kan legge frem kilden på sine egne påstander om Document.no, slik vi andre kan gjøre som de ber om?