Det NRK ikke forteller deg

Ikke før var vi ferdige med Dagsavisens ukritiske fremstilling av «Josefs» viderverdigheter på Ekeberg skole og senere med NAV, før NRK presenterer oss for «Jama», som er ute i samme ærend.

«Josef» nekter å håndhilse på kvinner og å utføre pålagte arbeidsoppgaver på grunn av sin valgte religion; han kunne for eksempel ikke bære ut brett med smørbrød hvis det var leverpostei på dem. Nå er det faktisk slik at forbudet mot svinekjøtt og lignende «haramvarer» gjelder eget, innvortes bruk. Det samme gjelder håndhilsing, som de aller fleste muslimer utøver, så her vi snakker vi ikke hverdagsmuslimer, men noe helt annet. Disse mennene – og ganske ofte kvinnene – er ute i et annet ærend; å pådytte omgivelsene mer islam, og da helst deres egen, sekteriske versjon av slagsen.

Jama – som i følge NRK går kledd som sine salafistiske meningsfeller i Islam Net til vanlig – søkte på jobb som ringevikar på nattskiftet til Postens sortering og rett før intervjuet, fant det han det opportunt å meddele per sms at hans religion går foran normal skikk og bruk. Intervjuet ble øyeblikkelig avlyst – per sms. Jama er selvfølgelig kjempesjokkert:

– Det var veldig sjokkerende. Jeg forventet ikke et slikt svar, og jeg følte at det var diskriminerende, sier Jama.

Gjorde han ikke? Da leser han kan hende ikke aviser heller…?

– Her er det en kvinnelig sjef og for henne er det tydeligvis viktig å bli møtt med et håndtrykk. Hvorfor kunne du ikke bare respektert det?, spør NRKs Christine Præsttun, og understreker dermed at i Jamas – i likhet med alle andre islamske aktivisters – univers, er toleranse og respekt en evig enveiskjøring:

– At hun kobler det til respekt, er litt rart. Det å ta hverandre i hånden er ikke definisjonen på respekt, mener Jama.

Ja, det mener han nok, og han har absolutt ingen forståelse for at de fleste andre mener noe annet.

–  Det er Guds ordre at vi skal forholde oss til det Gud ber oss om å ikke gjøre, sier Jama til NRK. Det er det sikkert. Gad vite hva annet Allah beordrer ham til over direktelinjen?

De reaksjonæres forsvarere; folk med drittjobber bør jo la seg by hva som helst, ikke sant?

På Facebook sitter for øvrig leder i Antirasistisk senter Rune Berglund Steen og generalsekretær i noe som heter Groruddalen tenketank, Morad Jarodi, og klager over at Norge er blitt så intolerant at Jama ikke en gang kan få en drittjobb som postsortering. Ærlig talt dere, en sånn jobb er det jo bare tapere som har uansett – så hvorfor skal ikke de, kvinner såvel som menn, bli tvunget til å finne seg i en medarbeiders seksualiserte og nedlatende kvinnesyn og påfølgende religiøs diskriminering på jobben, liksom?

Det er bare å si «Bravo» til Posten for å ha satt foten ned, for denne typen diskriminering av kvinner og øvrig religiøs aktivisme samt ukultur har ingenting i offentlige institusjoner å gjøre og det hører ingen steder hjemme å tvinge andre ansatte til å måtte forholde seg til Jamas private seksualitet og bigotteri, selv om Steen og Jarodi føler at Postens drittjobbstagere burde det.

Men Jama føler seg altså diskriminert – det er jo ikke sånn at han har valgt sin religion og ikke minst tolkning selv, stakkars, for begge deler er jo medfødt på lik linje med kjønn, hudfarge og seksuell legning – og vil klage til Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Hanne Bjurstrøm. Der får han ganske sikkert støtte, ettersom hun støttet «Josef». På Bjustrøms kanter har man tydeligvis holdningen til at joa, likestilling er bra det, ass, men den er underordnet kultur og religion. Likeledes er diskriminering skikkelig fæle greier, men megaakseptabel når den er religiøst eller kulturelt begrunnet.

– Selvfølgelig skal man behandle kolleger med respekt, men det er mange måter å gjøre det på. Man kan for eksempel også se i øynene og nikke til personen, istedenfor å håndhilse. Vi må være åpne for at det finnes andre måter, sier Bjurstrøm.

Så sent som i august fremgikk det imidlertid glasskart hva slags kvinnesyn menn som «Josef» og Jama representerer: Man unnlater å ta kvinner i hånden for «å skape færre fristelser». Voksne menn som er så opptatt av sex at de blir seksuelt opphisset av å ta kvinner i hånden – eller tror at vedkommende kvinne blir det av å håndhilse på dem – er ikke menn man bør tvinge kvinnelige medarbeidere til å dele arbeidsplass med. I motsetning til hva de tror, så er kvinner mennesker, ikke et til enhver tid tilgjengelig kjønnsorgan.

Og hvis ikke diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm skjønner det, bør staten vurdere om hun i det hele tatt er skikket til sin post.

NRK fortjener ellers ros, for selv om det later til at kanalen ser det som sin oppgave å normalisere hijab, niqab og andre kvinnefiendtlige islamske praksiser, så er intervjuet med Jama uvant kritisk. Kan vi håpe på nye takter?

«Josefs» sak skal snart opp i Diskrimineringsnemda, og samtlige norske medier – NRK intet unntak – er raske til å minne om, sånn i tilfelle Nemda skulle dømme feil, at en lignende sak ble avgjort til saksøkers fordel i Sverige:

I Sverige ble nylig en arbeidsgiver dømt til å betale erstatning til en muslimsk kvinne som ikke fikk gjennomført jobbintervju, fordi hun nektet å håndhilse.

Man glemmer derimot beleilig å nevne at en lignende sak fikk helt motsatt utfall i den svenske Arbeidsdomstolen i april:

Muslimske Fardous El-Sakka jobbet som vikar på Kunnskapsskolen i Helsingborg, men nektet å håndhilse på en mannlig kollega av religiøse årsaker. I stedet la hun hånden på hjertet og bøyde hodet på tradisjonelt islamsk vis, men den mannlige kollegaen mente seg diskriminert og klaget til rektor: – Han følte seg utrolig diskriminert av henne. Jeg innkalte Fardous og hun bekreftet det han fortalte. Dette er en skole som ikke gjør noen forskjell på mennesker eller behandler personer ulikt. Det er hva vi lærer våre elever og slik må vi som personale også agere selv, sa rektor Lidija Münchmeyer til Expressen. El-Sakka fikk ikke flere vikariater, og klaget kort etter til DO – Sveriges svar på LDO og Diskrimineringsnemda, som tilnærmet konsekvent gir klager medhold – og krevde en erstatning på 120 000 kroner fra skolen. Det juridiske ombudet hennes mente at skolen hadde stilt henne overfor et ultimatum. Skolen sto imidlertid på sitt og saken gikk til Arbeidsdomstolen, som avslo kravet om erstatning. I dommen heter det at skolen handlet rett, at El-Sakkas vitnemål ikke er tilforlatelig og at hennes egen opptreden overfor rektor var medvirkende til at hun ikke fikk flere vikariater.

Myndighetene og diskrimineringsombudet bør snart manne seg opp, i likhet med Posten, til å gjøre det klart for særlig fundamentalistiske muslimer at de og deres religiøse praksis ikke har noen slags forkjørs- eller diskrimineringrett i samfunnet.

I et sekulært samfunn som satser hardt på likestilling og likeverd, bør det være en selvfølge at Diskrimineringsnemda avviser menn som Josef og Jamas – og deres kvinnelige meningsfellers – forsøk på å påtvinge og utbre planetens mest intolerante og misogyne kvinnesyn på arbeidsplasser og i samfunnet som helhet.