Det nordiske kompetanseregnet

I 2015 søkte hele 162 877 personer om asyl i Sverige og den største gruppen var syrere. Da året var omme, hadde over 30 000 syrere innvandret til Sverige. Samme år søkte rekordhøye 35 369 såkalte («såkalte» fordi aldersjukset er særdeles omfattende) enslige mindreårige asylsøkere, hvorav flesteparten var unge menn fra Syria, Eritrea, Afghanistan og Somalia, asyl i Sverige.

– Aldri tidligere har så mange velutdannede flyktet til Sverige. Inn i landet strømmer ferdigutdannede ingeniører, leger og økonomer, jublet Sveriges svar på NRK – SVT – i juni 2015 etter å ha utført en granskning. Den svenske statskanalen kalte værfenomenet «kompetanseregn».

I Sverige sker just nu en massiv import – av kunskap. Av de flyktingar som kommer till Sverige har många med sig universitets- och högskoleutbildningar.

Det kan godt hende, men medaljen hadde også en bakside:

Nye tall fra den svenske Arbetsförmedlingen viser at antallet personer med lav eller ingen utdanning og rene analfabeter har økt kraftig fra 9 700 til 15 700 på bare to år. Årsaken er den massive asylinnvandringen i 2015. Hvor mange som er rene analfabeter er det ingen som vet, men deltagelsen på arbeidsmarkedet gir en viss pekepinn: I dagens Sverige utgjør innvandrere nå majoriteten av landets arbeidsledige. Av de registrerte arbeidsledige i juli var 145 000 innenriksfødte – hvilket inkluderer svenskfødte med innvandrerforeldre – og 199 000 utenlandsfødte. Av dem er 166 000 fra land utenfor Europa (R3-land, som inkluderer Afrika, Midtøsten og det islamske Asia). Det betyr at seks av ti arbeidsledige er innvandrere. I kriserammede småkommuner som Sandviken og Filipstad er hhv. 48,8 prosent og 80 prosent av alle asylinnvandrere fra Somalia, Syria og Afghanistan arbeidsledige.

SVT var ikke alene om glade værmeldinger under migrantkrisen i 2015. Også i Danmark ledet statskanalen DR stormløpet mot en skeptisk befolkning og holdt frem ekspert etter ekspert som påsto at særlig syriske asylsøkere var godt utdannet og dermed ville komme raskt inn på arbeidsmarkedet. Det var således i danskenes interesse å slippe inn så mange syriske asylsøkere som mulig, da disse ville «redde velferdsstaten».

I Norge var det TV2 som lot seg rive med, hovedsakelig i form av en totalt ukritisk reportasje basert på historieprofessor Knut S. Vikør og seniorrådgiver Ragnhild Hoddevik i asylavdelingen i UDIs ønsketenking. Her het seg at mange av de syriske asylsøkerne var ressursterke og høyt utdannet. – Det er syrisk middelklasse som avgir flyktninger, fordi det er disse som har råd til å ta reisen til Europa, sa Vikør. – Enkelte klager på at det er de mest ressurssterke som kommer seg i trygghet. Men det positive er jo at disse sannsynligvis vil integrere seg lettere og enklere komme seg i arbeid enn mange andre asylsøkere, la han til.

TV2-veteran Fredrik Græsvik – som de etablerte mediene senere valgte, av alle ting, å bruke som frontfigur mot fake news og for å lære folk å se forskjell på «journalistikk og oppspinn» – kolporterte uten videre påstandene i et intervju i VG: – Vi må også huske at disse flyktningene stort sett er godt utdannede, ressurssterke middelklassemennesker.

Artig nok fremgår det av TV2s egen reportasje at «det ikke føres statistikk på dette», så skal tro hvor Vikør og Hoddevik da hadde påstandene sine fra? TV2 og Græsvik stilte ingen spørsmål. Men kanskje de hadde det fra Danmark? I TV2 reportasje viste man vagt til at Danmark visstnok hadde «gode erfaringer med syriske flyktninger» og henviste til den reportasjen i DR som allerede var avslørt som helt og holdent grunnløs.

Undersøkelser foretatt av Dansk Arbejdsgiverforenings nyhedsbrev Agenda og Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning (Kora) blant 2.000 syrere som kom til Danmark i perioden fra 2009  og første halvår i 2013 hadde nemlig vist at bare 13 små prosent var i jobb etter tre år. I følge  professor Jacob Nielsen Arendt ved Kora ville det bli en stor utfordring å integrere syriske asylsøkere. De sistnevnte klarte seg litt bedre enn somaliere, men dårligere enn gruppene fra Iran og Irak både på arbeidsmarkedet og i utdannelsessystemet.

I 2017 viste da også en undersøkelse fra forskningsinstituttet Rockwool Fonden at syriske asylsøkere lå på bunnivå når det gjaldt utdannelse. Jyllands-Posten er en av svært få nordiske medier som på lederplass faktisk(.no) har påpekt den «sørgelige kjensgjerning at tjenestevillige eksperter kritikkløst – eller aller helst i en bestemt hensikt – ga inntrykk av det motsatte.» Fake news, indeed.

Festen i TV2 varte ikke lenge, for NRK har heldigvis den erfarne journalisten Tormod Strand i stallen. Han er en av svært få etablerte journalister i Norge som konsekvent holder seg til realitetene på innvandrings- og integreringsfeltet, hvor ubehagelige de enn måtte være. Han fikk fatt i direktør på Frisch-senteret og forsker på innvandring og arbeidsmarkedet, Oddbjørn Raaum, som – slik i hvert fall journaliststanden burde ha gjort – tok en titt på det statistiske materialet vi hadde fra før om syrere som ble bosatt i 2014. Han fant at syriske asylsøkere til Norge hadde dårligere utdanning enn mange, som f.eks. Fredrik Græsvik, foretrakk å tro, og at det dermed ville bli store problemer med å få denne gruppen inn på arbeidsmarkedet og forsørge seg selv. – Det ser i utgangspunktet ut til at syrere har lavere utdannelse enn mange flyktninggrupper som har kommet til Norge tidligere, sa Raaum.

Tiden ga ham rett, for syriske asylsøkere og familiegjenforente ligger på landets absolutte bunn når det gjelder sysselsetting, med bare 30 prosent i hel- eller deltidsarbeid. Det kan skyldes kort botid, men det er grunner til å tvile på at det er en fullgod forklaring, ettersom somaliere, som nå begynner å få en betydelig botid i Norge, har en sysselsetting på 41,3 prosent og Pakistan, som er landets eldste ikke-vestlige innvandrergruppe, har 54,2 prosent. Blant syriske kvinner er sysselsettingen på små 5 prosent, mens det blant somaliske kvinner bare er 9,5 prosent som jobber mer enn 30 timer i uken. Innvandrere utgjør i dag 41,5 prosent av samtlige arbeidsledige eller som er på arbeidsmarkedstiltak i Norge. Her skal vi huske på at èn times lønnet arbeid i uken regnes som sysselsetting.

I tillegg viser rapporten Labour Market Integration in the Nordic Countries» (2017) fra Frisch-senteret, skrevet på oppdrag fra Nordisk Ministerråd, integreringen av asylinnvandrere og familiegjenforente på arbeidsmarkedet ikke bare har stagnert, men at den går feil vei: etter fem til ti års botid går integreringen i negativ retning med færre i arbeid og flere på trygdeordninger.

– I utgangspunktet er det overraskende ettersom forskjellene mellom innvandrere og norskfødte burde bli mindre og mindre jo lengre innvandrerne bor i Norge. Vi finner at det motsatte skjer. Etter fem til ti år øker gapet. Det viser at vi har noen utfordringer knyttet til integrering på varig basis, sa Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret til VG.

Svenskenes kompetanseregn har latt vente på seg, men til gjengjeld har de fått en langt mer edruelig innvandrings- og integreringsdebatt. I tillegg har befolkningen fått større kompetanse når det gjelder innvandringsliberale eksperter og mediers troverdighet. Det er ikke så verst uttelling, tross alt.

Synes du at Norge bør lære av feilene Sverige har gjort i innvandrings- og integreringspolitikken, og at det er viktig å følge med på hva som skjer i nabolandet? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.