– Nå er det på tide at bestemor og bestefar oppdager det samme, og blir mer kritiske til hva de deler på internett, skriver førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet Bente Kalsnes og redaktør i Store norske leksikon (Snl) Stig Arild Pettersen.
Førsteamanuensisen og leksikonredaktøren lekser opp spørmålene de mener folk bør stille seg i omgang med informasjon:
Hvem er opphavet til informasjonen? Er kilden til å stole på? Er informasjonen nøyaktig eller har den en tendens? Er bildet troverdig eller er det tatt ut av kontekst?
Selv går de kildekritisk til verks ved å kategorisere Document.no som nynazister og høyreekstreme:
Når vi googler «kulturmarxisme», begrepet som 22. juli-terroristen brukte for å rettferdiggjøre sitt massedrap i 2011, kommer disse fem nettstedene blant de åtte øverste treffene: Frihetskamp.net, Document.no, Metapedia, Vigrid og Riksavisen. Alle er på hver sin måte kjent for å spre konspirasjonsteorier, løgn, antisemittisme og islamhat, og blir publisert av nynazister og andre høyreekstreme.
Da er det jammen heldig at de har gitt oss oppskriften på sunn kildekritikk: Er kildene Kalsnes og Pettersen til å stole på? Har Kalsnes og Pettersens informasjon en tendens?
Ja, det har den, hvilket fremkommer klart på en tråd på Fritt Ord-direktør Knut Åmås´ Facebookprofil, hvor yours truly hadde litt å si om kildekritikken når det gjelder plasseringen av Document.no:
Man burde utvilsomt gått litt mer kildekritisk til verks med forskere som kategoriserer Document.no som «nynazister og andre høyreekstreme», ja. Skal tro hva som er Kalsnes´og Pettersens kilde?
Man fikk raskt svar på tiltale fra selveste leksikonredaktør Stig Arild Pettersen:
Hei, Nina. Document.no og Norgesavisen er de minst radikale blant disse fem nettstedene, og det sier jo en del. Begge er svært fremmedfiendtlige, og du kjenner sikkert til koblingen mellom 22. juli-terroristen og Document.no. De tre andre (Frihetskamp.net, Metapedia og Vigrid) er faktisk utgikk av åpne nynazister. Hilsen kronikkforfatter Pettersen.
Joda, jeg kjenner så avgjort til det. Og mer tendensiøs enn Pettersen er i dette tilfellet er det knapt mulig å bli. Det er bare å lese avsnittet om de fem nettsidene, og alle forstår hva som er kronikkforfatternes hensikt. Hvis de mente noe annet, ville de heller ikke ha plassert Document.no i dette selskapet i utgangspunktet.
Dernest kommer Pettersens egen tilsnikelse: «koblingen mellom mellom 22. juli-terroristen og Document.no». Der fantes ingen slik kobling. Anders Behring Breivik skrev innlegg i kommentarfeltet, som alle nettmedier hadde på den tiden og som var åpne for alle, hvilket han også gjorde på minst 40 andre nettsider – deriblant Aftenposten, VG og Nettforum. Han var også på et åpent foredrag – som i: åpent for alle som ville melde seg på – i 2009. Samme år tok han kontakt med redaksjonen, som jeg for øvrig var en del av på de tider, for et nærmere samarbeid, men ble avvist. I det såkalte manifestet beskriver Breivik redaktør Hans Rustad som snål og gir opp hele Document.no som en moderat, konservativ og lite samarbeidsvillig tenketank. I motsetning til landets øvrige medier, gjorde Document.no alle Breviks kommentarer tilgjengelige for offentligheten. Det er ingen «rykende pistol» å finne i dem.
Dette velger altså Pettersen å fremstille som «en kobling». Her er han er forresten i dårlig selskap; av små miljøer på ytre venstre flanke blir Breivik ikke sjelden omtalt som «skribent på Document.no». Han var imidlertid ikke noe mer skribent på Document.no enn Kjell123 er skribent i VG.
Så hvem eller hva er egentlig Kalsnes og Pettersens kilde når det gjelder Document.no?
Og kan man egentlig stole på Store norske leksikon når oppslagsverket har en såpass uetterrettelig redaktør? Eller stiller Snl nå i kategori med Wikipedia, som skolen av alle ting oppfordrer barna våre til å bruke som kilde? Hvis du trenger opplysninger om pissemaurenes liv og levnet, gaupas parringsritualer og gjennomsnittlig antall frø i en grankongle, er Wikipedia helt utmerket. Når det gjelder politikk, medier, organisasjoner, enkeltpersoner samt samfunnsdebatten og dens deltagere, er det derimot ikke det. På disse områdene er Wikipedia nemlig sterkt politisert, og rene lekeplassen for aktivister som anonymt kan legge inn eller endre artikler ut fra sin egen verdensanskuelse. Det er det mange som har opplevd og opplever.
Så hvem er opphavet til Kalsnes og Pettersens informasjon om Document.no? Det har vi foreløpig ikke fått noe svar på. Til gjengjeld må vi altså svare negativt på 4 av de 5 andre spørsmålene parhestene synes at vi alle må stille oss.
Er kilden til å stole på? Nei.
Er informasjonen nøyaktig? Nei.
Har den en tendens? Ja.
Er bildet troverdig? Nei.
Det er sannelig litt av en prestasjon fra en leksikonredaktør som tar til orde for bedre kildekritikk. Og så på bare en kronikk og en FB-kommentar da, du!