Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har startet etterforskning av trusler mot justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) etter at familiens hus i natt ble tagget ned ordet «rasisit» (sic), samtidig som bilen deres ble forsøkt påtent og merket med et hakekors. Bilen sto parkert såpass nære huset at en eventuell brann fort kunne spredt seg til familien Waras hjem.
PST ser svært alvorlig på saken, og etterforsker samtidig om angrepet på Wara-familien kan ha sammenheng med den potensielt dødelige bomben som ble levert på politihuset i Ski. I følge politiet var bomben konstruert for å detonere ved åpning av pakken, og ville i så fall kostet alle i umiddelbar nærhet livet.
I mellomtiden – på den antirasistiske venstresiden – kjemper man stedig og statsstøttet mot rasisme og hatefull tale, livsfarlig som begge deler er. Bare uker før angrepet fremførte det offentlig finansierte performance-teateret Black Box forestillingen «Ways of Seeing», der de kartlegger «nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn.» De medvirkende smugfilmet hjemmene til en rekke profilerte politikere og samfunnsdebattanter, og viste opptakene under forestillingen mens skuespillerne fremsatte grove påstander om at de er medlemmer av et rasistisk nettverk. Blant de som fikk hjemmene sine smugfilmet av Black Box finner vi Christian Tybring-Gjedde og nettopp Tor Mikkel Wara.
Man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner før man vet noe mer, selv om deler av venstresiden allerede er travelt opptatt på sosiale medier med å utpeke på høyresiden som skyldige i angrepet på Waras hjem – i den hensikt å sverte Black box og andre antirasister, selvsagt – og hvem vet; vi lever i underlige tider. Men det er likevel påfallende at angrepet skjer på samme tid som forestillingen pågår. Så påfallende at Dagbladet ikke en gang orker å nevne debatten rundt Black Box og deres grove beskyldninger i sine to artikler om saken.
Ingvil Tybring-Gjedde har uttrykt frykt i forbindelse med at ekteparets hjem blir smugfilmet og eksponert på denne måten, og i forrige uke skrev Waras samboer, tobarnsmoren Laila Anita Bertheussen, om det samme i VG. Bertheussen og døtrene har aldri søkt offentligheten, og opplever forståelig nok Black Box` invasjon av deres privatliv som et overgrep.
Men herregud da, du! Hva er vel kvinner og barns frykt i deres eget hjem – hvor de ellers har følt og burde få føle seg trygge – mot De Godes™ kamp for egne politiske hjertesaker? Og ofrene skal ikke regne med noen støtte eller empati fra guds egne talspersoner på jord, for Black Box ondsinnede invadering av familiers privatsfære hylles i høye toner av ingen ringere enn biskopen i Oslo Kari Veiteberg (bildet).
På sin egen FB-profil skriver biskop Veiteberg:
Måtar å sjå på. SJÅ. Låner ord av ho som sat i same sal som meg i går. «I går så jeg «Ways of Seeing» på Black Box Teater i Oslo. Den har fått mange rare anmeldelser og ytre høyre-tilhengere som mener sånt som dette ikke bør få statsstøtte. Jeg vil bare si et stort BRAVO til Pia Maria Roll, Hanan Ben, Marius Von Der Fehr og Sara Baban som har laget dette verket. Det er visuelt vakkert, dypt foruroligende, fullt av lun humor og dypt alvor, og så utrolig mye mer på samme tid.
Til alle som har mulighet: se den. Om ikke annet fordi møtet mellom Ketil Lund og Sara Baban er noe av det beste jeg har sett på en teaterscene. Men aller mest fordi du ikke kan gå glipp av denne. Forestillingen flytter nettverkene av ytre høyres mesener inn på teaterscenen, inn i offentligheten og inn i oppmerksomheten vår, og trekker linjer mellom overvåkingssamfunnet og rasisme som vi snakker alt for lite om. Løp og skaff deg billett.»
Man kan bli rørt til tårer av mindre. «Inn i offentligheten og inn i oppmerksomheten vår», indeed! I alle fall noens oppmerksomhet. Og ærlig talt dere; det er jo der hjemmene til alle vi ikke liker bør befinne seg. Og disse ekle krypenes barn og sånn? Pføy, hvem bryr seg – vet du ikke hvem faren eller moren deres mener, eller…? Dessuten kan både unger og ektefeller bare skylde seg selv, siden de har en ektefelle, far eller mor som gir penger til HRS!
Så hvem bryr seg om at lovlig valgte politikeres familier føler seg truet i sitt eget hjem i et demokrati, liksom? Ikke biskopen i Oslo, i hvert fall. Så langt strekker kristen nestekjærlighet tross alt ikke. Black Box´ anstendighetskrigere har heller ikke så mye anstendighet å avse i kampen for et godt og anstendig samfunn.
Konfrontert med Tybring-Gjeddes og Bertheussens frykt, forklarte regissør Pia Maria Roll at smugfilmingen var helt uproblematisk:
– Selv om det er lovlig, er det ikke likevel et spørsmål om det er riktig å filme en privatbolig?
– Dette er folk som gir penger til Human Rights Sevice, en organisasjon som oppfordrer til å ta bilder av muslimer, for å legge dem ut på nettet, noe som er oppfordring til lovbrudd, sier hun.
Den antirastiske regissør la like godt til:
– Det de er forbannet på, er å bli kalt rasister. Dette er overhodet ikke noe problematisk eller farlig for familien. At Wara nå spiller offer, er ufint. Det er ikke han som har fått trusler. Det er det aktørene i forestillingen som har fått, sier hun.
Det hele vitner naturligvis om hvor gode Black Box` hensikter egentlig er, for er det noe som virkelig skriker gode intensjoner!, så må det være dårlig skjult hat og oppdemmet aggresjon.
Men biskop Veiteberg har rett i én ting, da: Black Box-folket er proppfulle av lun humor. Kunstner Hanan Benammar, som medvirker i forestillingen, ler for eksempel godt av familiene Tybring-Gjedde og Bertheussens frykt. Med god grunn, for hva kan vel være morsommere enn folk man ikke liker og deres barns frykt?
– Jeg må bare le av dem.
Det er ikke vi som er farlige, det er dem, sier kunstner Hanan Benammar etter kritikk for å ha lusket i buskene på Oslos vestkant.
…
– Nei. Når de sier at de er redde, må jeg bare le. Christian Tybring-Gjedde har uttalt seg rasistisk i mange år, det er han som skaper frykt. Det er farlig. Det er dem vi må snakke om. Tybring-Gjedde brukte navnet til min kollega Sara Baban i sitt Facebook-innlegg, og hun har fått trusler i etterkant. Jeg tror ingen som har sett stykket vårt på Black Box kommer til å dra til husene å lage kvalm. Vi viser jo ikke adressene heller, bare husene, filmet på avstand.
Det later til at man ikke er like sterk i troen nå, for – etter at samtlige av landets riksmedier pussig nok ikke fikk kontakt med noen i det offensive ensemblet – heter plutselig at man håper. Man håper at forestillingen ikke «har vært en inspirasjon for truslene mot Wara». De gjør nok lurt i å holde på håpet så lenge de kan, for de vet godt hvordan de selv bedømmer motparten når det er omvendt: da er det utelukkende motpartens skyld, og de har ikke bare inspirert; de har bevisst oppmuntret og oppfordret til både truslene og/eller volden. Ferdig snakka!
Men Black Box og deres støtter har all grunn til å være fornøyde nå. De befinner seg nemlig i en klar vinn-vinnsituasjon, for hvis det nå skulle vise seg at det faktisk er høyreekstremister på nattlig sverte-venstresiden-oppdrag som står bak, så kan Black Box peke på dem og vræle triumferende: – Se, hva var det vi sa? Dette viser at de er farlige, og at det var både viktig og riktig av oss å filme disse menneskenes hjem og påpeke hvor rasistiske og høyreekstreme de er. Bare se hva publikummet deres finner på!
Skulle det imidlertid vise seg å ikke være høyreekstremister som har angrepet den rasistiske og høyreekstreme lederskikkelsen Tor Mikkel Waras hjem, men antirasistiske venstreekstremister og/eller Black Box-publikum, så har teatersjef Anne-Cécile Sibué-Birkeland allerede sikret – man har da næringsvett! – retretten: det er ikke på noen måte deres skyld, det er det demokratiske samfunnets:
– Det er en svært alvorlig sak. Jeg er sjokkert. All form for vold må fordømmes. Dersom volden øker i samfunnet, er det et uttrykk for at demokratiet svikter, sier teatersjefen til NRK.
Intet nytt fra de nyskapende, med andre ord: alt er som vanlig alle andres skyld.
Vel vel, ytre venstre er og blir ytre venstre. Vi er vel alle blitt så vant til dobbeltmoralen og hykleriet deres at vi knapt nok gidder å reagere lenger. De lærer ikke og vi lærer ikke, for vi fortsetter jo å finansiere det aldrende ungdomsopprøret deres år etter år.
Men viser det seg – slik det for øyeblikket ser ut – å være en eller flere av biskopen i Oslo Kari Veitebergs medpublikummere som står bak, bør nok Den norske kirke ta en aldri så liten prat på kammerset med biskopen sin. Og minne om at tiden da det var kirkens oppgave å støtte hatet mot og jakten på kjettere for lengst er over.