«5-åringens sykejournal er ikke politikk», skriver Dagbladet på lederplass og gir attpåtil den ellers – på de kanter – populære Jonas Gahr Støre dask på lanken for å ha tillatt seg å spørre etter den.
Men når flere politiske partier og andre tunge samfunnsaktører – som våre statstøttede medier og ditto velfinansierte NGO´er som Røde Kors – uten hemninger har brukt sykejournalen som argument for å hente gutten hjem med moren på kjøpet, det siste nettopp fordi han er så syk, så er det i aller høyeste grad det. Og det har ikke blitt mindre politisk av at de aktuelle aktørenes kampanje har ført til en regjeringskrise og store politiske endringer her til lands.
«Når en politisk enkeltsak setter i gang prosesser som ender i regjeringskrise, skjer det mye underveis. Alle aktører skal plassere seg gunstigst mulig i det politiske landskapet for å utnytte situasjonen til sin fordel», fortsetter Dagbladet ufortrødent, og så vet man jo hvor landet ligger.
For Dagbladet selv er definitivt blant de aktørene som har plassert seg «gunstigst mulig i det politiske landskapet for å utnytte situasjonen til sin fordel». Dermed har et forbløffet publikum fått se at 5-åringen har gått fra å gå en sikker død i møte til «døende» til «alvorlig syk» til «syk» og nå til «antatt syk».
De to første uttalelsene skyldes hovedsakelig at Dagbladet og andre medier har bedrevet business as usual, og derfor ukritisk latt IS-krigsforbryterens norske advokat forhåndspresedere klientens sak i media, samtidig som de i stor grad har overtatt advokatens virkelighetsbeskrivelse på kommentarplass og øvrige nyhetsartikler.
Guttens sykdomsbilde har konsekvent blitt benyttet av media og andre statsfinansierte aktører som slagtre mot Solberg-regjeringen, helt til de fikk viljen sin. Nå forsøker de derimot å fremstå som uinteressert – på prinsipielt grunnlag, intet mindre – i hele sykdomsbildet og hevder at det ikke er relevant. Det står rett og slett ikke til troende, så nå har Dagbladet og øvrige «aktører» pådratt seg et problem.
I tillegg snakker vi her en avis som mer eller mindre har mistrodd og kritisert Solberg-regjeringene fra dag èn, men i dette tilfellet hevder de selv å tro helhjertet på – og vil at alle vi andre også skal det – at det ikke er noen «grunn til å tro noe annet enn at regjeringen har foretatt en grundig vurdering av situasjonen før kvinnen og barna ble hentet til Norge». Nei, for politikere og da særlig råpopulistene i Venstre og Krf hopper jo aldri på kommando fra journalister og NGO`er på krigsstien og/eller moralske fordømmelser, som jo har haglet på lederplass og fra alskens aktivister i denne saken?
Det er lett å være enig med Dagbladet og andre om at 5-åringen er uskyldig i hele situasjonen, og selvfølgelig skal få all den hjelpen han trenger. Men det er ikke til å komme fra at en rekke «aktører» – som Dagbladet så eufemistisk kaller seg selv og andre – har brukt guttens sykdomsbilde for alt det var verdt i en kampanje for også moren og andre som har satt seg selv og sine barn i samme situasjon. Og da er sykejournalen/diagnosen til gutten særdeles relevant for en befolkning som nå gjennomlever en politisk krise på grunn av den.
At Dagbladet ikke synes det, mer enn antyder at både de og andre medier nettopp har inntatt rollen som aktører – hvilket de i følge egenreklamen hverken skal gjøre eller gjør – og derfor ikke har noen interesse av at sykejournalen/diagnosen blir kjent. For den kan fort si en hel del om deres journalistikk i denne saken og dermed troverdigheten deres. For kan vi virkelig stole på det de skriver i saker de er så dypt politisk involvert i som denne og andre, lignende tilfeller?
Det vil ikke Dagbladet at Norges befolkning skal få svaret på, og akkurat det gjør deres egne ord om at det ikke er noen «grunn til å tro noe annet enn at regjeringen har foretatt en grundig vurdering av situasjonen før kvinnen og barna ble hentet til Norge» til skamme. Det gjør også medienes egen dekning når de på så kort tid går fra beskrivelsen «døende» til «alvorlig syk» til «antatt syk» – selv når det dreier seg om en uskyldig, fem år gammel gutt.
Og er det noen her til lands som alltid stiller først i køen med krav om å få alle kort på bordet, er det jo våre ærede medier. Så hvorfor ikke i akkurat nne saken?