Skjermbilde: Sveriges Radio
Den sosialdemokratisk styrte kommunen Filipstad i Sverige river nå flere boligblokker, rett og slett for å forhindre ytterligere tilflytning av det svenske medier med en eufemisme kaller «personer uten egen forsørgning og bolig som plutselig flytter inn og ber kommunen om hjelp».
I 2015 var Filipstad blant de kommunene som tok i mot flest asylsøkere og familieinnvandrere (77,7 per 1000 innbyggere), og i likhet med en rekke andre kommuner fikk det katastrofale følger for økonomien.
I 2007 beløp kommunens sosialutgifter seg til 5 millioner i året. I 2019 var de steget til svimlende 31 millioner, og i tillegg kom utgifter til bostøtte, økte helseutgifter og økt behov for infrastruktur som boliger og skoler. De massive økonomiske problemene skyldes i stor grad at en høy andel asylsøkere og familiegjenforente har liten eller ingen utdanning, snakker dårlig svensk og enten ikke kommer i jobb, ikke jobber heltid eller ender i lavtlønnsyrker. I Filipstad er nærmere 80 prosent av alle ankomne somaliere, syrere og afghanere arbeidsledige. Et annet resultat av kommunens inntjeningsstrategi har vært såkalt hvit flukt: Samtidig som det i perioden 2012-2018 flyttet 963 asylinnvandrere til Filipstad, flyttet 640 svensker fra kommunen.
Og nå river man altså fullt beboelige leilighetshus – i et land med lange boligkøer. I 18 andre kommuner, hovedsakelig rundt Stockholm og Göteborg, er situasjonen like ille og flere planlegger det samme.
For Filipstad er ikke alene. Som følge av den enorme asylinnvandringen har flere svenske kommuner endt i økonomisk knestående, og de som er verst ute er de samme som har tatt imot flest. Situasjonen er så ille at SKL – som tilsvarer Kommunenes Sentralforbund – slo full alarm i mai 2019: 69 kommuner er i krise, med tosifrede antall millioner i underskudd på særlig sosialbudsjettet.
Det er grunn til å minne om at flere norske kommuner styres av samme type ønsketenkere som de svenske. I juni 2019 proklamerte Flora kommune at man hadde tjent 120 millioner kroner på mottak av asylsøkere, og beklaget seg over at det nå kom færre da dette medførte budsjettkutt. Det samme var tilfelle for Gloppen kommune, hvor asylinnvandrere angivelig hadde vært «økonomisk lukrative» og hvis ordfører Leidulf Gloppestad klaget over kommunens dårlige økonomi som følge av regjeringens «uforståelige innstramninger i innvandringspolitikken».
Til tross for et budsjett på 6,5 milliarder kroner og over 3000 ansatte er det visst ingen som kan regne, forstår statistikk eller skjønner svensk i NRK, som likevel gikk kritisk til verks overfor kommuneledelsens påstander og stilte spørsmål om moralen deres: Er det greit å tjene på andres ulykke? Nei, det er jo ikke det, så da er det nok en trøst at man overhodet ikke tjener på det heller – snarere tvert i mot.
Mon tro når de første norske kommunene finner at de har tjent så mye på andre ulykke at de også begynner å rive fullt bebolige hus i håp om å få stoppet sin umoralske inntjening?
Artikkelen er fra NHØs private Facebook-profil 20. oktober 2010, og lagt inn av Stellan Hjerpset-Østlie.