Det er god grunn til å sette ytterligere søkelys på Dagsavisens oppslag om kriminaliteten i Sverige. Artikkelens overskrift og ingress har følgende budskap:
Frykt dominerer svensk valgkamp
Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminalisten [sic] går opp – mens den går ned.
Det gjør den altså ikke, hvilket de fleste alternative medier i Sverige og Norge, samt samfunnsdebattanter som Kjetil Rolness og Tino Sanandaji, har påpekt i en årrekke. Og ingen av oss belegger det med synsing eller tabloide avisoppslag, men tunge rapporter fra statlige institusjoner som Brottsförebyggande rådets (BRÅ), Nationella Operativa Avdelningens (NOA) – Sveriges svar på Kripos – og politiet.
Noen kriminalitetsformer går riktignok ned, men den personfarlige kriminaliteten – som skaper mest frykt i befolkningen – øker. Det er for eksempel grunnen til at overfallsvoldtekter, som tross alt utgjør en svært liten del av det samlede antall voldtekter, får størst oppmerksomhet. Voldtekter som skjer i hjemmet, avskyelig som det er, utgjør (som regel) ingen trussel mot tilfeldige kvinner som beveger seg i det offentlige rom. Kriminalitetstypene som øker i Sverige er blant de verste: de som rammer tilfeldige i det offentlige rom og utgjør en fare for enkeltindividers liv og helse. Selvfølgelig skaper dette velbegrunnet frykt, og svenskene reagerer deretter.
Etablerte medier og særlig debattanter på venstresiden liker imidlertid denne virkeligheten så dårlig at de enten vegrer seg for å snakke om den, fornekter den eller fremstiller den som stikk motsatt.
Så også Dagsavisens Heidi Taksdahl Skjeseth, hvilket Rolness påpekte i en skarp og poengert artikkel hos Medier 24. Hvilke kilder støttet så Skjeseth seg på? Blant andre ambulerende Sverige-ekspert, Vänsterpartist og debattbekriger Ali Esbati. Han ser sjelden noen problemer, men det kan muligens skyldes at deler av det vi ser utfolde seg i Sverige er et resultat av samme Vänsterpartis politikk; en politikk det vesle partiet akter å videreføre og helst liberalisere ytterligere.
Skjeseth fortsetter ikke desto mindre ufortrødent:
Tre av fire svensker tror kriminaliteten i landet går opp, i følge den nasjonale trygghetsundersøkelsen fra 2017, og temaet dominerer den pågående svenske valgkampen. Men sannheten er en helt annen: Kriminaliteten har gått ned over jevnt og trutt siden 2000- tallet, sier forsker Hanna Sahlin-Lilja ved Lund Universitet.
Har hun i det hele tatt lest rapporten hun skriver om? For sannheten er nemlig den at forbrytelser mot enkeltpersoner nå ligger på sitt høyeste nivå siden Trygghetsundersøkelsene startet i 2006. Kriminaliteten går med andre ord oppover. Men hvilken trøst det må være for dagens voldtekts- eller ransofre at det kanskje var noen flere som ble voldtatt eller mishandlet i 2002! Det gjør sikkert underverker for folks trygghetsfølelse også, tror du ikke? Som for eksempel de litt over 30 prosent svenske kvinnene som har fått sin bevegelsesfrihet innskrenket på kveldstid: de hadde tross alt større grunn til å være redde i 2007.
LES MER OM DEN SVENSKE TILSTANDEN.
Sannhetsvitne Esbati likte heller ikke Rolness`kritikk, og gikk følgelig barskt ut på Twitter:
Meanwhile in Norway. Känd filterbubblekrigare okontrollerat upprörd över att en norsk tidning i en artikel undantagsvis råkat intressera sig för fakta om Sverige, istället för att intervjua Tino S! You couldn’t make this shit up.
Men i motsetning til hva Dagsavisen helt spesifikt påstår, går kriminaliteten ikke ned, så den anonyme mediekritikeren Doremus Schaefer blander seg raskt inn i leken:
– Uten å gå god for alt Rolness skriver: Stemmer det ikke (iflg. BRÅs egne tall at kriminaliten har gått opp de siste årene (i strid med Dagsavisens fremstilling)?, lurer han på.
Øh, nja, vel, nei, det gjør jo det, da – bortsett fra kanskje sånn omtrent litt. Eller som det heter på esbatisk: «Vissa brottstyper har ökat». Det har han da også nevnt i Dagsavisens artikkel, forsvarer Esbati seg. Ordrett sier han dette i Dagsavisen:
Så må man også anerkjenne at det har vært noen år med uvanlig mange drap med skytevåpen og oppgjør i kriminelle miljøer, og at det får mye oppmerksomhet.
Det har det jo. Det også. Men Esbati glemte åpenbart å nevne at trusler, trakassering, mishandling, seksualforbrytelser og personran også har skutt i været siden 2014. Økningen i for eksempel seksualforbrytelser er faktisk voldsom: 1,7 prosent av befolkningen, 3 prosent av kvinnene, oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140.000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97.000 i 2014 (side 51). Det vil si grove seksualforbrytelser økte med 43.000 på ett år. Så voldsom er økningen at generaldirektøren i BRÅ, Erik Wennerström, kaller den «illevarslende».
Esbati forklarer det derimot slik på Twitter:
När det gäller sexualbrott och även hot är det svårt att säga exakt men det finns en del som tyder på att det är uppfattningen om vad som är tröskeln för att se det som ett brott som har ändrats, vilket förstås är bra, och samtidigt ger utslag i statistiken.
Han legger til:
Socialstyrelsens statistik över vilka som faktiskt läggs in på sjukhus med anledning av våldsbrott (god proxy för grovt våld) laggar några år men visar i alla fall denna tendens fram till 2015: https://www.socialstyrelsen.se/nyheter/2017/alltfarrevardaspasjukhusforvald
Men, men…?, fortsetter Schaefer:
– Men Sanandaji hevder at dette beror främst på endrede sjukvårdsrutiner – mener du dette er feil?, spør han og følger opp:
– Og antallet som faktisk dør av volden har vel økt ganske rejält de siste årene (selv om det fortsatt er lavere enn toppen på 90-tallet)? https://www.bra.se/statistik/statistik-utifran-brottstyper/mord-och-drap.html
Ja, nei, altså, det er det jo ingen som har fornektet da, mener Esbati.
Ja, som sagt, ingen har förnekat just detta, bara satt det i ett större perspektiv, som faktiskt ger en annan bild. Det är en snabb och extrem ökning av vapenbrott, begångna i en snäv miljö som står för nästan hela den utvecklingen: https://pepprat.blog/2018/01/24/an-en-gang-om-det-dodliga-valdet/
«Ingen» er et pussig pseudonym for en avis som mottar et tosifret antall millioner i pressestøtte og som ved hjelp av Esbati nettopp har fornektet og bagatellisert det hele, men kjært barn har jo mange navn, sies det.
Men Esbati skal ha for stamina:
Dagsavisens artikel ger en mycket mer korrekt bild än det som Rolness målar upp. Hans framställning är direkt missvisande. Jag har inget som helst skäl att påstå att allt är bra i Sverige. Tvärtom skulle man vänta sig ökad brottslighet.
Ok, folkens! Dagsavisen, som eksplisitt skriver at «det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminalisten går opp mens den går ned» gir et korrekt bilde, mens Rolness, som forholder seg til offisielle rapporter og statistikker og derfor påpeker at kriminaliteten faktisk går opp, gir et misvisende bilde.
Dagsavisens og Ali Esbatis virkelighetsoppfatning trenger neppe ytterligere kommentarer.