Kommentar

Statsstøttede, frie kunstneres tilværelse har blitt så vond og vanskelig at de nå trenger beskyttelse mot kunst.

Møt kunstner og aktivist Melanie Kitti og se den angivelige antirasistiske og inkluderende identitetspolitikkens toleranse og demokratiforståelse i praksis. Kitti og hennes meningsfeller, som dessverre virker i og på våre statsfinansierte læreseter og institusjoner, hevder at de bare jobber for å inkludere alt og alle i samfunnet. Bortsett fra meningsavvikere, selvsagt.

Forsvarerne av hatparagrafen § 185 har eksepsjonelt gode dager, for i følge dem selv samt myndigheter, pressgrupper og medier hates og hetses det ekstremt mye for tiden og problemet sprer seg samtidig som det bare blir verre og verre. Men gjør det egentlig det?

Leder for tankesmien Manifest Magnus Marsdal tar opp det faktum at innvandrere fra MENA er overrepresentert på voldtektsstatistikken og mener at venstresiden bare taper på å stikke hodet i sanden. Mon tro om Marsdal klarer å trenge gjennom til Antirasistisk senter og leder Rune Berglund Steen?

Høyre sier et rungende ja til økt ulikhet, klager SV-sjef Audun Lysbakken. Det kommer altså fra mannen hvis parti i størst grad har støttet og støtter den usosiale politikken som har ført til nettopp økt ulikhet. Og står det til Lysbakken blir samme politikk både videreført og utvidet – på de fattiges og arbeiderklassens bekostning.

Vestlige politikere og søkkrike IT-oligarker hevder at de bare er bekymret for den offentlige samtalen, spredning av feilinformasjon og falske nyheter, noe som blant annet har ført til en rask og omfattende fremvekst av såkalte faktasjekktjenester som har fått store beføyelser til å gripe direkte inn i både ordskifte og informasjonsflyt. Håndteringen av Covid-opprinnelsen viser imidlertid at det slett ikke handler om noen bekymring for det demokratiske ordskiftets ve og vel, men den herskende klasses politiske ambisjoner om å styre og kontrollere den offentlige samtalen slik det passer dem. Vi står med andre ord overfor et nakent maktpolitisk angrep på såvel ytringsfriheten som den sedvanlige, demokratiske sannhetssøken. Utrolig nok med våre tradisjonelle, ofte statsstøttede mediers velvillige bistand. Nå bør de svare for både seg og faktasjekkingstjenesten sin.

Store nyheter! Nå som vår guddommelige, ufeilbare nye leder i Det hvite hus har gitt oss…

«Færre skyteepisoder i svenske storbyer i 2019», lød en gladmelding NRK i januar 2020. Statskanalen kunne videre opplyse om at det rekordhøye antallet skuddepisoder og bombeeksplosjoner hadde gitt «mange inntrykk av at voldsspiralen var ute av kontroll i Sverige». Kan du skjønne hvordan mange kunne få et slikt inntrykk, da? Vi spoler frem til mai 2020 og 2021.

Hvorfor bruke et langt ord som «konspirasjonsteorier» når man bare kan benytte det gode, gamle «kjetteri»?

Av og til kan man lure på om Vesteuropeiske myndigheter, medier og rettsvesen bare later som når de frykter og fordømmer tilløpene til og det økende snakket om borgervern. Kanskje de i realiteten ønsker seg at en samfunnsutvikling der noen andre fratar dem ansvaret og begynner å foreta seg ting de ikke vil eller kan selv?

Regjeringen Solberg ønsker tvinge befolkningen – med trussel om bot og inntil tre års fengsel – til å lyve. Det er interessant at dette skjer på en borgerlig regjerings vakt, all den stund offisiell løgnkultur er et av de fremste kjennetegnende på totalitære, menneskefiendtlige og morderiske regimer som Sovjetunionen og Maos Kina.

Hurra, Idretts-Norge er endelig diagnostisert som struktruelt rasistisk! Hos kulturminister Abid Raja og media er gleden stor og man krever at synlige minoriteter kvoteres inn i rasismeinfernoet øyeblikkelig. Men hvordan arter egentlig den strukturelle rasismen seg?