Kommentar

Saken som aldri slutter å gi: I forbindelse med våre statsstøttede aktivistkunsternes flom av udokumenterte påstander om hat, hets og trusler ble Konfliktrådets behandling av en enkeltsak trukket frem som selve kronbeviset på kunstmiljøets påstander. Nå har Konfliktrådet anmeldt den aktuelle scenekunstneren for dokumentforfalskning. Og han er ikke noen hvem som helst: Ikke bare har han samarbeidet tett med utgangspunktet på for debatten, senekunstneren og tidligere Ykom-medlem Begard Reza, men han mottar også selv statsstøtte fra Kulturrådet, samtidig som han er medlem av rådets faglige utvalg for scenekunst – som nettopp legger premisser for statsstøtte til andre kunstnere.

Hvis det sto til landets journaliststand ville MDG, SV og RØDT fått til sammen 76 av 169 mandater på Stortinget. Kan riksmedias særdeles aktive innsats for å gjøre årets valg til et «klimavalg» ha en viss sammenheng med dette faktum, mon tro?

Er det mulig for dere politiske og mediale endetidsprofeter å roe dere ned litt, tror dere? Skremselspropagandaen og dommedagsprofetiene dere bedriver er hverken nytt eller progressivt – snarere tvert i mot.

Troverdigheten til ex-ytringsfrihetskommisjonsmedlem Begard Reza er nå så lav at selv VG betakker seg, men den flerkulturelle avisen Utrop overtar gjerne stafettpinnen.

At statsstøttede islamske råd, menigheter og organisasjoner faktisk berømmes på kommentarplass av en nestor i norsk presse fordi de tar avstand fra åpenlys Hitler-begeistring og Holocaust-forhåpning er vel ikke akkurat noe sunnhetstegn, er det vel?

Kirkelig dialogsenter har i årevis vært i såkalt dialog med imam og Hitler-groupie Noor Ahmad Noor i Minhaj ul-Quran, men aner tydeligvis ikke hva mannen og organisasjonen står for. Fører Den norske kirke i realiteten en grunnleggende uærlig dialog med andre trossamfunn?

Myndighetene utsteder stadig handlingsplaner mot rasisme og hat, så når kommer handlingsplanen mot den politiske, kulturelle og mediale berøringsangsten og bagatelliseringen av det eldste hatet av dem alle?

Hva om landets redaktørstyrte medier og deres meningsfeller i den venstreorienterte, akademiske skravleklassen sluttet å klage over alle andres retorikk og heller begynte å røkte sin egen?

Redaktørstyrte medier må slutte å ta aktivisters udokumenterte påstander om hat, trakassering og trusler for pålydende og begynne å gjøre jobben sin!

Debatten rundt og ikke minst oppførselen til et statstøttet, selvutnevnt antirasistisk kunstmiljø setter de siste ukenes debatt om hat og ansvar i et litt annet perspektiv enn den offisielt godkjente.

NB: gratis kurs i antirasistisk debattskikk og -bruk medfølger.

Det er offisielt: vi lever ikke lenger i samme virkelighet.

Hva har alle de som krever et oppgjør selv tenkt til å bidra med?