Kommentar

En vanlig forklaring på ikke-vestlige innvandreres svake tilknytning til arbeidslivet og avhengighet av trygdeytelser er kort botid i Norge, men i en ny publikasjon blir innvandringsliberal ønsketenking nok en gang avslørt som nettopp det. Hva skal egentlig til for at innvandringsliberale tar til seg fakta og som et minimum slutter å spre myter?

En ny rapport fra Danmark viser at innvandrere og etterkommere fra islamske land i svært liten grad gifter seg utenfor egen gruppe. Det samme viser en ny rapport her hjemme. Reaksjonene er imidlertid vidt forskjellige.

Rikspolitisjefen i Sverige mener befolkningen bare må venne seg til et eskalerende voldsnivå, som han anslår at vil vedvare i minst 5-10 år til. Den prisbelønte forfatteren Björn Ranelid gir svenske politikere det glatte lag: – Det er krig mellom lovlydige og kriminelle i Sverige, og politikerne bærer ansvaret. Forrådet av bortforklaringer er tomt, skriver han i en rasende artikkel i Expressen.

Bystyret i Oslo ønsker å fjerne det eneste seil- og sjøtilbudet for barn og unge i Oslo Øst, og har mektige våpen i hende: byråkrati og trenering. I over åtte år har de regelrett holdt de idealistiske ildsjelene bak et viktig fritidstilbud for narr, før de delte ut et nytt slag denne uken. Hvor er byens øvrige politikere og ikke minst pressen?

Oslos rødgrønne byråd selger seg selv som miljø- og barne/ungdomsvennlig. Behandlingen av Bundefjorden seilforening tyder på det motsatte, og en angivelig blå-blå regjering har gjort mindre enn ingenting for å reduserere byråkratiets nessekongeholdning til befolkningen. Når ble det byråkratiets oppgave å gjøre befolkningens liv så vanskelig som mulig? Og hvor er media i alt dette?

Det går seg til, hevder innvandringsliberale når den feilslåtte integreringen av ikke-vestlige innvandrere kommer på tale. Men når har de tenkt at det skal skje?

Juristene Vilde Jalleni Tennfjord og Oscar Johannes Oksavik gir et misvisende bilde av oppropet mot § 185 i Aftenposten, skriver oppropets forfatter Carl Müller Frøland.

Norske mediers faktaflaggskip Faktisk.no har avlagt oppropet mot § 185 og meg en visitt, og hevder at det er «faktisk helt feil» at hva som utgjør § 185-forbrytelser kommer an på øynene som ser. Faktisk.no bør i så fall faktasjekke seg selv.

Lurer du på hvordan identitetspolitikeres tankegang ser ut? Ni debattanter har gått sammen for å gi deg svaret i Aftenposten.

Identitetspolitikk er ikke så antirasistisk at det gjør noe.

Et av argumentene som går igjen i debatten om § 185 er at paragrafen beskytter angivelig «sårbare, svake eller utsatte grupper». Men hvem er de, hvorfor er de det, i forhold til hvem er de det og hvem er det som avgjør hvem som er hva?

Det radikale venstre i Danmark vil ha morsmålsundervisning inn i grunnskolen igjen fordi «det styrker elevene faglig». Gjør det?