Kommentar

For innvandrere og andre som har kommet til landet flere tiår etter krigen, sitter kanskje ikke forståelsen for hva brunbeising betyr i ryggmargen, slik det gjør med de fleste som har bodd i landet siden før krigen. Men man kan saktens spørre seg hvordan det er mulig å ikke oppfatte dette gjennom det norske skolesystemet.

– Skeptisk til innvandring? Da bør du være ekstra klimavennlig, skriver Aftenpostens Joacim Lund og man tror knapt hva man leser. Men når man har klimasertifikatet sitt i orden, så får man kanskje lov til å spørre Den vestlige Klimaeliten om hvorfor de aldri nevner en av verdens og dermed klimaets største og mest overhengende fare: befolkningseksplosjonen i Afrika og Asia?

Generalsekretær i Europabevegelsen Fredrik Mellem tar et generaloppgjør med antiglobalister, og avslører at historiekunnskapene i Europabevegelsen er en smule under pari.

Islamiseringsdebatten dukker opp med jevne mellomrom, og hver gang blir den både sintere og dummere. Prefixet «snik» kan vi nok med fordel skrote, men når det offisielle Norge i den ene enden hevder at det ikke pågår noen islamisering mens landets største avis tar til orde for nettopp islamisering på lederplass i den andre, så har etablissementet et saftig kommunikasjonsproblem. Og det kommer ikke til å gå over med det første, for er det noe en stor majoritet i Europa ikke akter å tilpasse seg, så er det islamske verdier.

I 1998 fikk svenske asylmottak inn det første tilfellet av «apatiske barn»; barn hvis foreldre søkte om asyl og som ikke kunne gå, snakke eller spise. Fenomenet var nesten utelukkende begrenset til Sverige. Den psykiske helsetjenesten og enkelte leger var mistenksomme, men asylaktivister og media mente sykdommen var reell og iverksatte rene svertekampanjen mot alle som mente noe annet. På kort tid dukket det opp en rekke lignende tilfeller, og det eneste som tilsynelatende kunne kurere de apatiske barna var innvilget asyl. Nå snakker flere av barna ut.

Den grove kriminaliteten har nådd nivåer Sverige aldri har opplevd, og politikernes handlingslammelse er ubegripelig, skriver politiinspektør Lars Alvarsjö. De kriminelle blir også stadig yngre, og takket være en utdatert kriminologi står samfunnet tilnærmet maktesløse over yngre gjerningspersoner. Sosiale innsatser virker i stor grad ikke på gjerningspersoner og miljøer systemet ganske enkelt ikke er rigget for.

Sverige opplever en lavineartet økning av kostnader for beskyttelse av innvandrere fra klanssamfunn. Der man før måtte beskytte truede individer fra enkeltpersoner, må de nå beskyttes mot hele familier og klaner. Bør vi ikke snart snakke om trusselen klankultur utgjør mot både enkeltindivider og samfunnsinnretningen vår?

NRK samt Gloppen og Flora kommune bør skrive seg bak øret at det koster dyrt å tjene på andres ulykke.

Etter at Gjenstridig.no imøtegikk Antirasistisk senters tallmagi, har det kommet påstander om at heller ikke Gjenstridig.nos tall lar seg underbygge. Men det gjør de.

Så lenge problemer ikke kan erkjennes er det vanskelig å løse dem, og når negative erfaringer nulles ut med gode erfaringer i en slags tro-, håp- og kjærlighetsfilosofi, så er sjansen enda mindre. Middelklassens uutholdelige letthet har blitt en tung bør, i alle fall i Sverige. 

I en artikkel om andres ondskapsfulle og kunnskapsløse agenda, hevder nestleder i Antirasistisk senter (ARS), Ervin Kohn, at 70 prosent av partnerdrap i Norge begås av «ikke-muslimske nordmenn». Det stemmer ikke, så hvilken av de to agendaene har ARS og Kohn?

Svenskenes kompetanseregn har latt vente på seg, men til gjengjeld har de fått en langt mer edruelig innvandrings- og integreringsdebatt.