Kommentar

Byrådsleder Raymond Johansen og meningsfeller vil helst skylde den økende voldskriminaliteten i Oslo på sosiale forhold som fattigdom og trangboddhet og mener at det å snakke om etnisitet eller kultur er en avsporing. Det er det ikke, og her kan du lese hvorfor.

Tilvandret klankultur truer selve samfunnsinnretningen i europeiske land som Sverige. – Globaliseringen medfører nye former for kriminalitet og nye foreteelser som vi ikke helt forstår. Det vi anser som normalt er veldig unormalt for andre mennesker, sier en forskerne bak rapporten og påpeker at særlig rettsvesenet må oppgraderes for å møte trusselen fra klankulturen.

Beslutningen om å stoppe utgivelsen av Durek Verretts bok var sannsynligvis riktig, men begrunnelsene og omstendighetene rundt det hele er dypt urovekkende. 

Etter nok en voldshelg i Oslo er flere på banen med tiltaksforslag, som f.eks. forebygging gjennom fritidstilbud og senking av den kriminelle lavalderen. Det siste blir antagelig nødvendig hvis vi ikke ønsker å gi unge, såkalte gjengangere frie hender til å terrorisere en hel by. Men et forebyggingstiltak blir sjelden eller aldri nevnt: fokus på foreldre og oppdragelsesmetoder som produserer voldelige kriminelle.

Jeg foreslår et nytt konsept for den arabiske forening i Bodø: La tiltaket kun gjelde menn, helst arabiske. Ja, til bruk av hijab på alle hvis det først skal brukes, ikke bare på kvinner. For jeg regner med at menn også er like nysgjerrige som kvinner, selv de i arabisk forening, siden de så lett ser for seg at andre er det.  

Norge er så rasistisk at en innvandrer fra Pakistan har kunnet leve hele sin norske tilværelse på offentlige støtteordninger for å fortelle nordmenn hvor rasistiske de er. 40 år etter lurer Khalid Salimi – som var blant dem som sto fremst på barrikadene for å koble innvandringskritikk til rasisme – ikke desto mindre på «hvordan og hvorfor ble innvandring et av de mest betente temaene i norsk politikk». Nei, kan du skjønne det?

Det er lov til å like religion, enten det er islam, kristendom eller åsatru for den del,og det er tilsvarende lov til å ikke like religioner, og å si det høyt og tydelig. Det ene betinger det andre, og slik må det være. Men religionsfrihet bygger på resten av verdisettet som gjelder frihet for enkeltindividet. Vi har ingen frihet uten trosfrihet, men vi kan derfor tilsvarende heller ikke ha trosfrihet uten frihet til å kritisere nettopp religion.

Når man ikke vil gjøre noe som helst selv, bør man ta litt rev i seilene når det gjelder kritikk av andre. Europeiske politikere og medier som nå skjeller på Donald Trump for å ha sluppet løs Tyrkia på syriske kurdere, er langt på vei de samme som i årevis har fremmet Tyrkia som naturlig hjemmehørende i EU og NATO. Og hvem var det nå som frivillig ga den stadig mer uforutsigbare og autoritære Recep Erdogan det ultimate utpressingsmiddel mot Europa?

Om du ikke allerede har gjennomskuet venstresidens debatt- og hersketeknikk, får du nå hjelp fra uventet hold. En vararepresentant i styret for Sveriges kommunistiske parti legger frem hele herskemanualen slik at du skal stå bedre rustet i det offentlige ordskiftet.

Aisha Shezadi er lei av vold, slavehold, voldtekt, tortur og folkemord og vil hjem. Og hvorfor ikke? Nå som Shezadi selv blir utsatt for tortur fordi norske myndigheter ikke har noe lyst til å leke reiseselskap for IS-barbarer, har hun jo nyttige erfaringer hun kan turnere norske skoler med og slik bygge ned fordommer mot muslimer.

En blendahvit forsker kommer med grove, generaliserte angrep på hvite og deres «hvithet». Skal vi kalle det hvitt selvhat, eller kanskje hvitvasking av rasisme?

Paragraf 185 forbyr å forsettlig eller grovt uaktsomt fremsette ytringer som forhåner eller viser ringeakt overfor noen på grunn av deres selvvalgte religion eller livssyn. I så fall er det bare for paragrafens støtter å ringe politiet, for jeg ringeakter en gruppe som sverger til en viss trosbekjennelse så til de grader at jeg akter å gi offentlig uttrykk for min ringeakt og ikke minst forhåne denne gruppen så lenge jeg lever.