Kommentar

«Mangfold er styrke!» lyder det regelmessig fra Vestens mangfoldsbrigade. Men hvis det er sant, hvorfor er de selv så redde for det at de går bananas eller tyr til vold når de blir konfrontert med det?

Lar vi profesjonelle antirasister og ditto aktører, forskere og moralposører fortsette på denne måten, ender vi snart som verdens mest rasistiske land.

Er vi villige til å sette det liberale demokratiet i spill, spør Civitas Bård Larsen i VG, og utpeker følelsesstyrte populister, radikale og tradisjonister som drivkraften bak en økende mistillit mot systemet. Alt tyder imidlertid på at populisme og radikalisme bare er en reaksjon på et system som har satt seg selv i spill. En naturlig reaksjon på at alt flyter, er å trekke seg tilbake til det kjente, nære og trygge.

Hvis ikke vil tilbake til Viktoriatidens hykleri og dobbeltmoral, bør vi ikke godta den islamske mentaliteten som ligger bak sharia-baserte løsninger som rentefrie lån.

Leder for den internasjonale tenketanken European Council on Foreign Relations mener at resultatet av parlamentsvalget i EU viser at folk er desperate etter forandring, men står det til de etablerte partiene kan de se langt etter noe slikt. Det er en farlig utvikling.

Bompengeopprøret har skremt landets politikere på flukt, og statsminister Erna Solberg erkjenner at man muligens kan ha strukket strikken for langt. Men i følge Solberg skyldes det voldsomme behovet for bompenger at vi nordmenn «har en enorm vilje til å bygge mer infrastruktur». Og hvorfor har vi det, mon tro? På grunn av en enorm og rask befolkningsvekst, som i all hovedsak er innvandringsdrevet.

Har vår politisk ledelse, øvrige eliter, ekspertise og medier forkanset seg så grundig i ekkokammeret sitt at vi må gjøre opprør for å bli hørt?

Så fikk den politiske ledelsen, ekspertisen og mediene sjokk igjen: Bompengelisten er Bergens største parti. Hva skal vi egentlig med ekspertise, politiske rådgivere og medier når store deler av folkets vilje kommer som et sjokk på eliten hver eneste gang?

Dagbladet feirer Fafos besynderlige diskrimineringsrapport med Marie Simonsen som forsanger. – Hvor var det likestillingslandet feilet, lurer hun på. Likestillingslandet feilet da vi lot marginale aktivister, som kommentatorer som Simonsen og medier som Dagbladet har gitt betydelig drahjelp, oppheve virkeligheten og dikte opp en menneskehet som ikke finnes.

Fafos nye rapport sidestiller hijab og rullestol, hvilket ikke borger for den forskningsmessige kvaliteten.

Av og til orker man bare ikke mer politikk, og trenger å skrive om noe annet. Og hva passer vel bedre på en søndag enn en stavkirkekavalkade?

Den liberale Europaparlamentsgruppen ALDE går til valg med slagordet «Forny Europa». Det skal være sikkert og visst at de vil, og det skal skje ved å utvide EU til å omfatte det afrikanske kontinentet – som står midt i en befolkningseksplosjon så stor og rask at den knapt er til å fatte.