Kommentar

Tror den islamske religionsviteren Osamah Rajpoot at Muhammeds krigerske horder ble invitert til å overfalle og underkue Midtøsten, Perserriket og store deler av Europa?

Hvor lenge skal befolkningen i planetens minst rasistiske land egentlig finne seg i og enda verre: lønne åpenlyst hudfargebesatte aktivister som NRKs Espen Langeveld og rasesportskommentator Jan Petter Saltvedt?

Mange toneangivende samfunnsdebattører og selvutnevnte antirasister hevder støtt og stadig at «høyresidens» kritiske ytringer om innvandring,…

Nordmenns tro på kulturell overlegenhet er skammelig, skriver redaktør i Utrop, Majoran Vivekananthan. Det er selvfølgelig tullprat – og det vet Vivekananthan like godt som alle andre, for vi har nemlig all grunn til å være stolte av og glade for Norges kulturelle overlegenhet.

Det var en sorgens dag da terroren igjen rystet landet, denne gangen med et antakelig målrettet…

I anledning fredagens terrorangrep i Oslo republiserer vi denne om myndighetenes unnfallenhet ift. islamisme/radikal islam, men med en ny følgekommentar.

De er riktignok antirasister i navnet, men de er de eneste i samfunnet som tjener på rasisme og derfor har interesse av å opprettholde den og/eller overdrive omfanget av den. Og det gjør de – med myndigheter, medier og den kaklende klasses velsignelse. I praksis er dagens antirasistiske virksomhet identisk med Hanois rottefangeres.

Etter Brexit- og Trump-sjokkene har offentligheten blitt oversvømt av påstander om falske nyheter og en evig strøm av tiltak mot såkalt samfunnsfarlig desinformasjon. Hvorfor? For at den venstreliberale eliten skal slippe å ta en kritisk kikk på seg selv.

Islamdebatt og Du også, Brutus-argumentasjon på sitt mest absurde.

Hijabister hevder regelmessig at det selvvalgte plagget beskytter dem, men siden vi vet fra islamske land at det ikke stemmer og at de alltid velger å fremstå offentlig som evige ofre, må gudene må vite mot hva. Normal samfunnsdebatt og kritikk, kanskje?

Juridisk aktivisme har i en årrekke hjulpet både den amerikanske og europeiske eliten å i all stillhet føre en politikk de aldri ville fått demokratisk gjennomslag for i åpent lende. Derfor snakkes fenomenet stort sett ikke høyt om, men det vil kanskje endre seg nå som de plutselig har fått kjenne litt på hva de uten skrupler mener at ordinære borgere bør finne seg i?

Høyres representanter og andre mektige aktører som ivrer for større kontroll med informasjonsflyten i samfunnet påberoper seg alltid gode intensjoner, som f.eks. å «beskytte ytringsfriheten». Det lyder jo kjempebra – hvis det ikke var for at vi alle vet hvilken vei som er brolagt med nettopp det.