Kommentar

SV frykter at Oslo vil få et «hvitere politi» som følge av at regjeringen vil kutte antall skoleplasser på Politihøgskolen. Men hvis hvitt politi virkelig oppfattes som et problem i Norge, bør man ikke da starte problemløsningen med å stille spørsmål ved holdningene til de som faktisk oppfatter uniformert personells hudfarge som problematisk?

Frps Jon Helgheim kritiserer politiserte forskere og det vil enkelte forskere ha seg frabedt, takk! Er du ikke forsker selv, er du nemlig bare en ukvalifisert dust som bør tie når Forskere taler.

Siden svensk politi tydeligvis gjerne og med glede gjentar en oppskrift som ikke virker, så foreslår jeg at det opprettes en spesialstyrke som kan rykke ut ved akutte behov og tvangsdele ut armbånd i lysskye områder. Anbefalt tekst på armbåndet er selvsagt: «Skjut inte!»

Tyrkia truer med å sende «hjem» europeiske lands IS-terrorister fra og med mandag. Europeiske ledere ligger som vanlig på etterskudd av utviklingen og har foretatt seg mindre enn ingenting for å møte en slik eventualitet, men kanskje Norge skal gå foran ved å innrede Jan Mayen til formålet?

En liten klikk på det identitetspolitiske overdrev innbiller seg tydeligvis at de har rett til å bestemme hva andre mennesker kan og ikke kan si eller gjøre i det offentlige ordskiftet. Og det er lett å forstå hvorfor når mektige aktører i det offisielle Norge går på gummisåler rundt dem eller mediegiganter ber om unnskyldning for ting de ikke burde be om unnskyldning for. Men de tar feil, og det burde flere begynne å gi uttrykk for.

Identitetspolitikk: Norge har i rask rekkefølge fått noen eksempler på den giftige identitetspolitikken som sprer seg utover i samfunnet fra angivelig antirasistiske aktivister og forskere. Det skjer ved bruk av offerkortet og påstander om egne edle motiver for å innta det de mener er en uangripelig moralsk posisjon. Men ta ikke feil: i realiteten driver de en aggressiv og beinhard maktkamp for å tilegne seg definisjonsmakten i samfunnet, for således å dominere det offentlige ordskiftet.

Den norske befolkningen får stadig høre at muslimske innvandreres omfattende tilpasningsproblemer skyldes at vi er alt for dårlige på integrering og inkludering, samtidig som samfunnsinnretningen vår er gjennomsyret av rasisme. Men hvordan skal vi integrere og inkludere grupper som selv ønsker segregering og ekskludering på bakgrunn av etnisitet og religion?

Sv-leder Audun Lysbakken vil gi mer penger til angivelig fattige barnefamilier. Aftenpostens avdekking av Det islamske kultursenters storstilte innkjøp av eiendommer for å drive koranskoler viser imidlertid at det er nok av penger i omløp i de «fattige miljøene».

Til tross for at den norske befolkningen har sagt nei til EU to ganger, er vi likevel bundet til masten fordi landets politiske ledelse inngikk og opprettholder EØS-avtalen. Den har store konsekvenser for Norge, hvilket den nylige NAV-skandalen understreker. I kombinasjon med såkalte ØSK-rettigheter og den juridiske aktivismen ved EMD, har våre egne tillitsvalgte i realiteten gjort oss til skaffedyr for hele planeten.

Politiet skal ikke være sosionomer – de skal håndheve den norske stats voldsmonopol. Det kan sikkert være grunner til å synes synd på de voldelige kriminelle, men rydder ikke staten opp og det raskt, blir det synd på hele samfunnet. Det vil først og fremst gå utover allerede svake og sårbare grupper.

Vinterfestbruduljene. På en skala fra 1 til 10: hvor glade tror Inkluderingsbrigaden at innvandrere er for å bli fremstilt som hyperkrenkbare, respektløse sutrepaver?

Skal man tro norsk venstreside, politiledelsen og statsstøttede interesseorganisasjoner er det kun sosioøkonomiske faktorer som kan forklare den økende og stadig mer voldelige kriminaliteten vi ser utfolde seg i Norge og Sverige. Men det er en sannhet med store forskningsmessige modifikasjoner.