Late dager og varme, sol og sommer. Jeg nyter livet i en stol i hagen ved sjøen og orker knapt å bla over i boken jeg leser, varmen gjør at tankene går saktere, de flyter rundt i takt med lesingen, som en varm sommerbris. Flyktig og lett. Jeg forsøker å unngå nyhetsbildet, orker ikke ta stilling, orker ikke skrive, vil bare være tilstede og la tankene ordne seg selv, uten min bevisste innblanding. Men uroen stikker, og selv ikke en god bok eller et glass vin eller flere vil hjelpe. Nei, sier jeg til meg selv. La galskapen gå sin gang, ikke bland deg inn! Lev litt, lukt på rosene! Ikke bry deg, det har ingen hensikt!
Jeg legger fra meg boken, jeg har lest flere sider uten å oppfatte hva jeg har lest. Jeg sukker dypt og henter inn tankene som flyter forbi, prøver å skille ut hva som stikker og klør som et myggestikk om natten. Jeg lander et par hissige tanker og irritasjonen tar form. Så la meg forme sommertankene i fluktstolen på tastaturet, så jeg kan gå tilbake til flyktigheten i stolen min. Here we go.
Når revolusjonen spiser sine barn
Det er et velkjent faktum at revolusjoner har en lei tendens til å spise sine barn. At makt korrumperer likeså. Bevegelser som starter med gode intensjoner og ønske om å endre verden til det bedre for alle ender ofte med å bli til det motsatte, man blir til det man i utgangspunktet var imot. Revolusjonens frontkjempere mister gangsynet, blir maktsyke og paranoide og vrangforestillinger får god grobunn og slår ut i full blomst. Ekkokammeret er fullsatt, ekkoet runger i ørene og feier ut alle selvstendige kritiske tanker. Veien frem frenetiske lynsjemobber som ruler gatene er farlig kort. Selvkontrollen forsvinner og hensynsløse metoder hentes frem og settes ut i live, selvsagt i det godes tjeneste. Målet helliger middelet, dehumanisering av motstandere følger naturlig på, og situasjonen er ute av kontroll. Jeg kunne gitt mange eksempler på det.
Jeg synes vi er farlig nær nå. Jeg snakker selvsagt om den såkalte antirasistiske bevegelsen som vil endre historien, viske ut spor fra tidligere tider, fjerne statuer, endre innholdet i tidligere tiders litterære verk og starte år 0. De som vil ta fra våre etterkommere historien fordi den ikke når opp til deres egen moralske (moralistiske) standard, de som ser både fremtiden og fortiden gjennom sitt eget slør av sensur. De som er like ille som muslimske fundamentalister, som heier frem et utopisk og selvopptatt ideal, som overkjører menneskeheten med bulldoser i sin utrettelige kamp mot vindmøller, de som sier at de vil vel, men selv gjør den urett som de sier at de kjemper imot. Jeg snakker om bevegelsen som startet i USA, men som sprer seg som ild i tørt gress over Europa. Jeg snakker om feks. Haboon Hashi fra Minotenk, som tar til orde for å rive statuene av Churchill og Holdberg. Unge og historieløse mennesker som tramper i klaveret, totalt tonedøve og uten forståelse for den historiske settingen de selv står med begge beina og krever sin rett, den retten de tror de har fått gratis. Med en kvalmende selvrettferdighet og nesten ufattelig nærsynthet roper de fra alle hjørner nå for tiden, hisser hverandre opp, så sikre på å ha det gode på sin side. For de vil jo så vel, de har nettopp oppdaget verdens urettferdighet, særlig den som konsentreres om dem selv, og nå vil de ha hevn. For som med muslimske fundamentalister som sprenger 1500 år gamle buddhastatuer i lufta fordi det minner dem om deres egen litenhet og maktesløshet, så vil disse nye fundamentalistene fjerne alt som minner dem om at de ikke har kontroll over alt og alle. De vil viske ut alt som føles ubehagelig, alt som minner om andre tanker og andre tider, om andre måter å se verden på enn deres egen. Tanken om at feks Churchill er en av grunnene til at de selv har sin frihet til å komme med dustete innspill i samfunnsdebatten er totalt fraværende. Jeg må si meg enig med Jonas Gahr Støre, dette er en primitiv tankegang.
Mens alle frykter korona
Heldig for disse kanskje, at alle nå er mest opptatt av å frykte korona-viruset. Det gir dem et friere spillerom, og denne nye formen for fundamentalisme sprer seg minst like fort, et slags virus det også. I fluktstolens dulmende ro tenkte jeg at dette orker jeg bare ikke, når får det jaggu snart være nok. En stille glede ble det at det idiotiske utspillet faktisk fikk ganske så mange bra tilsvar. Det gikk ikke upåaktet hen, heldigvis. Men jeg frykter at dette kun er i startfasen i Norge, for i USA faller statuene som fluer for tiden. I Sverige revideres bøker i takt med den nye tiden, og fjerner dermed viktig historisk informasjon og kontekst for våre etterkommere.
Den krenkedes uovertrufne rett er tidens religion. Føler du deg krenket av litteratur? Brenn den. Føler du deg krenket av historien? Endre den slik du vil. Krenket av å se overvektige? Mobb dem, så kan de skamme seg. Krenket av at kvinner har like rettigheter som menn? Krenk DEM. Krenket av at andre har en annen hudfarge enn deg? Dynk dem i skyldfølelse, så får du det kanskje som DU vil, for det er vel det viktigste?
Tidens religion handler om renhet og om askese. De urene må steines, fjernes og begraves. Renheten defineres av et lite hoff i et tårn, og de har sine vaktbikkjer ved portene og snikskyttere i tårnet. Alle som nærmer seg tårnet skal skytes ned, jevnes med jorda. Den nye tidens renhet skal beskyttes med alle midler, for renheten gir særrettigheter og fordeler og ikke minst makt. Andres tanker og syn på verden blir derfor farlig. Det er en form for manipulering og emosjonell tyrannisering det er svært vanskelig å stå imot. Desto mer viktig at man gjør det, og gjør det nå, før det er for sent. For man kan venne seg til det meste, og holdningsskaping kan være svært effektivt.
Hvor langt tilbake skal vi gå?
Sett gjennom den moderne renhetens briller vil det meste være galt i historien. Tidene endrer seg, og vi med dem. Men disse nye asketene, revisjonistene, sammenligner historien med nåtidens verdier og dermed kommer historien alltid til kort. Så hvor langt tilbake skal vi gå? Det er massiv jobb å endre alt, men det virker som om enkelte er villige til å ta akkurat den jobben. Som selvsentrerte barn roper de: Vil ha! Vil ha! Liker ikke det!
Hva med vikingtiden? På tide å brenne vikingskipene og file bort steinrisninger og runer, jevne gravhauger med jorden. Det er tross alt basert på et horribelt verdisett, slik de plyndret og sto i. Og når det gjelder pyramider vet jeg ikke hvor jeg skal begynne, bygget av slaver og reist av eneveldige herskere med et ganske sikkert ræva menneskesyn, sett med nåtidens briller. Og hva med alle slott, bygget av herskesyke rikinger som garantert ikke fulgt tariff når de lønnet sine arbeidere og tjenestefolk, og som atpåtil kanskje fikk unger i hytt og pine med tjenestejenter de hadde voldtatt. Hvor går grensen historisk sett? Ved 100 år? 1000 år? Tilbake til juratiden?
Kanskje bør vi endre på navnene på ukedagene også, de har som kjent et norrønt opphav, mange basert på norrøne guder. Men jeg burde vel ikke ha nevnt akkurat det for blander man guder inn i renhetskonkurransen så når krenketheten som regel nye høyder. Nå satte jeg vel noen på idéen, for kilden til historisk krenkelse er enorm. Og unge mennesker som Haboon Hashi har tiden foran seg. Lykke til!