I forbindelse med dobbeltdrapet i Trondheim, der både ofrene og gjerningsmannen var såkalte enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) fra Afghanistan, kom sosialantropolog, psykolog og førsteamanuensis ved NTNU Øyvind Eikrem i skade for peke på kultur som årsaksforklaring i et intervju med Resett. Det falt ikke i god jord, og Eikrem ble øyeblikkelig kalt inn på teppet av Institutt for sosialt arbeids ledere Riina Kiik og Edgar Marthinsen. Det fremstår for øvrig ikke som om sosiale relasjoner og etisk sans på arbeidsplassen inngår i utdanningen; phd-kandidatene i sosialt arbeid Dagny Adriaenssen Johannessen og Kenneth Arctander Johansen beskyldte like godt Eikrem for å «bidra til høyreradikal propaganda».
Så hva var det han sa, da?
– Et viktig poeng er her at en del av migrantene er vokst opp med krigslignende forhold. Mange kommer fra stammekulturer i det midtre Asia, de er vant til streng disiplin og vold i barndommen. Slikt vil prege deres psykologiske funksjon og hvordan man responderer på situasjoner, slik som konflikter og uenighet. Det er nok vanskelig for nordmenn å forstå at det er mulig å vokse opp slik, som gjerne er regelen her. Reaksjonsmønstre og forestillinger som kan være egnet for en kultur, kan lede til store problemer i en annen, slår førsteamanuensis Eikrem fast.
Han konstaterer at det bare er å forvente at slike ting vil skje, med den innvandringspolitikken som føres. Vi forstår ikke konsekvensene av å åpne vårt land for mange unge menn fra mer brutale, patriarkalske kulturer.
– Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge sterkt er tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser.
Det har han ikke et snev av faglige begrunnelser som støtter, mener sosialantropolog Bjarne Vandeskog, som har laget sin helt egen tolkning av hva Eikrem faktisk sa og imøtegår den i en besynderlig artikkel hos Khrono. Her hevder han blant annet at Eikrem sier at krigene i hjemlandet er et utslag av deres kultur, at de unge mennene er identiske med sin kultur og derfor er grunnleggende voldelige. Dette er i følge Vandeskog uholdbar synsing og faglig uredelig. Det er det sikkert, og det er muligens derfor Eikrem ikke har sagt noe slikt heller?
Vi får ta det i tur og orden. Vandeskog begynner pent, og opplyser sine lesere om at han ikke akter å stille spørsmål vel Eikrems «etiske vurderingsevne». Neida, skal vi nå se her:
- I hvilken kapasitet uttaler Eikrem seg om temaet mindreårige, enslige, mannlige asylsøkere? Har han forsket på det? Har han større kunnskaper om dette enn en hvilken som helst annen person? Eller bedriver han kun generell synsing? […] Jeg finner ingen tegn til at han vet mer om dette temaet enn hvem som helst
- Det finnes altså ingen dokumentasjon på at Eikrem uttaler seg som forsker på temaet. Hvis han har slik kunnskap er den godt skjult, og han burde gitt klar beskjed om det i intervjuet
- Synsing uten faglig holdbarhet
- Direkte faglig uholdbar
- Faktisk faglig uredelig
- Han synser, helt uten grunnlag
- Insinuasjonen er ikke holdbar
- Er faglig suspekte
- Lar seg bruke av høyre-ekstreme
- Tendensiøs
Lutter fred og solskinn der, altså! Selv har herr sosialantropologen googlet litt og fant faktisk «ingen rapporter om at de har vært involvert i andre voldssaker». Det er sannelig godt gjort! Men for all del; det er jo lenge siden juli og Vadsø er ikke lett å stave. Nye tall fra Kripos viser ellers at asylsøkere har begått 19 drap i Norge de siste fem årene. I 15 av sakene var også ofrene asylsøkere. Mellom 2003 og 2015 ble 12 personer drept av asylsøkere som hadde fått avslag og skulle være utvist.
Det er også et statistisk faktum at asylsøkere, som primært kommer fra dysfunksjonelle stater i den islamske kulturkretsen, er kraftig overrepresentert på kriminalstatistikkene og særlig når det gjelder personfarlig kriminalitet som volds- og seksualforbrytelser. Norge er forresten ikke en øde øy, og det samme mønsteret gjenfinnes i både Sverige og Danmark. Legg til at det hovedsakelig er unge menn som kommer, og de er i utgangspunktet den mest kriminelle gruppen på hele planeten, uavhengig av opprinnelse. Men ikke-vestlige asylsøkere og deres etterkommere utmerker seg altså kraftig. I Sverige økte faktisk antallet seksualforbrytelser i kategorien grove (forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt) med rekordartede 43 000 på ett år: fra 97 000 i 2014 til 140 000 i 2015. Dette er tilfeldigvis samme år det ankom 35 369 EMA til Sverige, hvorav 78 prosent var mannlige.
Etter masseovergrepene i Köln, Kalmar, We are Stockholm-festivalen og de tallrike meldingene om overgrep i offentlige svømmehaller samme år, kartla svensk politi den nasjonale tilstanden med seksuell trakassering/overgrep blant unge. Rapporten fastslår at når det gjelder seksualforbrytelser som utføres av grupper i det offentlige rom og i f.eks. svømmehaller, er det èn fellesnevner: de begås nesten utelukkende av unge menn som søker eller nylig har fått asyl i Sverige (side 3 i politiets rapport).
Over 90 prosent av EMA som kommer til Norge oppgir at de er mellom 15-17 år. Den største gruppen er fra Afghanistan og så følger Eritrea, Syria og Somalia. Medisinske alderstester viser at aldersjukset er omfattende.
Så jo, i motsetning til hva Vanderskog påstår, er det for lengst statistisk fastslått i Norge, Sverige og Danmark at unge, enslige asylsøkere er farligere enn alle andre. Eikrem har med andre ord fagligheten sin i behold.
Så kan man alltids diskutere årsakene, men mye tyder på at det har med oppdragelse, kultur og tradisjoner fra hjemlandet å gjøre.
Ellers får vi servert den forbløffende påstanden om at det er «faglig uholdbart» av Eikrem å uttale at slikt som dobbeltdrapet i Trondheim skjer «med den innvandringspolitikken som føres», hvilket Vanderskog begrunner med at det ikke handler om innvandringspolitikk, men asylpolitikk. Det er imidlertid to sider av samme sak, for asylinstituttet fungerer i dag som regulær innvandring. Majoriteten av de som ankommer Europa er ikke flyktninger i asylpolitisk forstand, men økonomiske migranter.
Ikke desto mindre føler Vandeskog at denne uttalelsen er faglig uholdbar (den også).
For det første så handler ikke dette om innvandringspolitikk, men om asyl-politikk. For det andre er det, faglig sett, mer sannsynlig at mennesker utøver vold som en konsekvens av den umiddelbare konteksten de står i, enn forhold som ligger lengre tilbake i tid.
Han fortsetter:
Slik jeg oppfatter Eikrem har han følgende overordnede budskap:
Disse erfaringene er:
A) at de har opplevd kriger, som er konsekvenser av kulturene de vokste opp i.
B) at de kommer fra «kulturer med et helt annet syn på vold, straff og disiplin».
Selvsagt er det mulig at jeg har misforstått Eikrem, og at han egentlig mener noe annet. Men hvis det er dette han mener, så er det faglig uholdbart av følgende grunner.
Mener Vandeskog å påstå at tradisjonelle klanssamfunn i MENA-land ikke har et annet syn på vold, straff og disiplin?
Det er et faktum at nesten ni av ti gjerningsmenn— og kvinner i familievoldssaker i Oslo tingrett/Borgarting lagmannsrett har bakgrunn fra Asia eller Afrika. Blant de 89 som ble dømt for vold mot egne barn i perioden 2013-2015, er det bare syv etnisk norske voldsutøvere. I de største gruppene finner vi Pakistan, Somalia og Iran. Både Venstres Abid Raja og Sylo Taraku i tankesmien agenda forteller at det er utbredt og stor aksept i ikke-vestlige minoritetsmiljøer for å bruke fysisk vold i barneoppdragelsen. – Nesten alle jeg kjenner fikk juling hjemme. Jeg mener det er høye mørketall her som ikke alltid kommer frem i selvrapporteringsundersøkelser. Jeg vil si at så mange som 50 prosent av minoritetsungdommer fra kollektivistiske kulturer har fått en eller annen type fysisk medfart hjemme, sa Raja til Aftenposten.
I 2016 viste forskningsrapporten UngVold 2015 fra Høgskolen i Oslo og Akershus at hele 19 prosent av unge fra ikke-vestlige land ble utsatt for vold i hjemmet. Både mor og far er utøvere: – Det er ganske tydelig at foreldrenes innvandrerbakgrunn har mye å si for om foreldre bruker vold som et ledd i oppdragelsen, sa prosjektleder Svein Mossige.
At barn som blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep har større risiko for selv å ende opp som utøver bør være kjent – også for sosialantropolog Vandeskog.
Det tendensiøse bildet som Eikrem tegner er at disse ungene mennene er iboende farlige fordi krigen og volden ligger i deres kultur – i deres identitet, i hvem de «egentlig» er. Eikrem uttaler at: «det bare er å forvente at slike ting (dvs drap. Forfatters anm.) vil skje, med den innvandringspolitikken som føres. Vi forstår ikke konsekvensene av å åpne vårt land for mange unge menn fra mer brutale, patriarkalske kulturer.» Med denne uttalelsen påstår han kulturen deres er slik og derfor er det uunngåelig at de unge mennene også er slik og derfor er de farlige.
Vandeskogs grove forvrengning av hva Eikrem faktisk sa, gjør at det trygt kan stilles spørsmål ved hvem som opptrer «faglig uredelig» i denne saken.
Men man merker selvfølgelig hensikten: – Dessuten, hvis han velger å synse på denne måten må han også ta ansvar for at han uttaler seg politisk, og lar seg bruke av høyre-ekstreme, skriver sosialantropologen, før han endelig planter skylden for det hele der han mener den hører hjemme:
Det stemmer at landene de kommer fra er i krig, men det er ikke som et resultat av indre «kulturelle» årsaker. Det skyldes primært ytre hendelser og agenter: USSR og USA sin aggresjon, vår egen bombing av Libya osv.
…
iii) Stamme-kulturer er ikke i seg selv mer voldelige enn andre kulturer. Sannsynligvis stikk motsatt. Ingen kulturer har hittil vært mer voldelig enn den industri-kulturen som eksisterte i de «moderne» landene i årene 1930-45. Dette er også antropologisk barnelærdom.
Skal tro om det er en antropologisk barnelærdom på studier for sosialt arbeid at alle mennesker reagerer helt identisk på uhensiktsmessige oppdragelsesmetoder og/eller overhode ikke lar seg farge av kulturen og miljøet vedkommende vokser opp i? Det vil nok komme som en artig overraskelse på alle som forsker på sammenhengen mellom arv og miljø.
Men Eikrem har altså «ingen generelle faglige grunner for sine påstander om at disse ungene mennene er farlige på grunn av sine kulturelle bakgrunner. Sammenhengene han trekker er ikke holdbare. Tvert i mot; de er faglig suspekte», avslutter Vandeskog og de bevingede ordene han startet med rinner en i hu:
Jeg finner ingen tegn til at han vet mer om dette temaet enn hvem som helst.
Kanskje ikke hvem som helst, men til gjengjeld finnes det flust av tegn på at Øyvind Eikrem vet langt mer om dette temaet enn Bjarne Vandeskog.